Når jeg ble født lærte jeg.

Dette innlegget skrev jeg på den andre bloggen min, men siden jeg har litt forskjellige lesere på disse to poster jeg det her også.

Når jeg ble født lærte mine foreldre meg at det var greit å gråte, greit å være sint og greit å være glad.
Jeg lærte at mamma og pappa var glade i meg, og at jeg var spesiell, jeg lærte at kjærlighet var varme klemmer og varme ord.

Etter hvert lærte jeg høflighet, det å si takk, vær så snill, beklager det å respektere de eldre og ha omsorg for de mindre.

Jeg lærte at det er galt å slå, og riktig å gi klem.
Jeg lærte at man reiser seg for eldre og syke og at man bærer en matpose for den eldre naboen.
Jeg lærte at man kan si meningen sin, men at man ser det fra andre sine sider også.
At man kan prate men også må lytte. 

Jeg lærte så videre at ikke alle er snille.
At man ikke skal tro blindt på hver eneste en, for ikke alle vil alle godt.
Jeg lærte at noen vil bruke "kjærlighet" for å gjøre meg vondt, og at noen vil være uhøflig mot meg og at noen tror kjærlighet er i form av slag.

Jeg lærte meg at det ikke er greit å si meningen sin, og at man helst ikke burde prate. 

Mye av det jeg hadde lært som liten måtte jeg lære meg på nytt.
Det å tørre å prate blandt andre, ikke minst det å si min mening.
Det å si NEI var en annen ting, jeg måtte lære meg at andre faktisk respekterte det, for jeg var blitt vant til at NEI ikke nødvendigvis betydde NEI!

Jeg har måtte lære meg at ekte venner tåler at du ikke orker, at du har en dårlig dag, at du sier meningen din eller at du ombestemmer deg.
Jeg måtte lære at ekte kjærlighet faktisk er kyss, klem og omsorg, og ikke løgn, kjeft og slag.
Jeg måtte lære meg at kjærlighet og måtene man viser kjærlighet på kan være godt og ikke vondt.
Jeg måtte lære meg å respektere meg selv.

Som liten lærte jeg om rett og galt, om sinne og tristhet, glede og sorg.
Jeg lærte om kjærlighet men ikke hat, jeg lærte om respekt og jeg lærte at jeg betydde noe.

 

Jeg måtte lære at respekt ikke er det samme som frykt, og at man ikke får respekt av å gjøre andre redd.
Jeg har måtte lære at noen kan bli glad i MEG som person, ikke hva de kan få ut av meg.

Jeg forstår at ikke alle har lært det samme.
Noen har lært at kjærlighet betyr tvang, at hat er greit, rett og galt går under det samme og glede er å trykke ned et annet menneske.

Jeg syns synd på disse menneskene, og jeg er glad for at jeg har begynt å bygge meg opp igjen slik jeg en gang var som liten.
Jeg har lært meg å respektere meg selv og sette meg først..
Jeg blir mer meg selv for hver dag som går. 

* Hva har du lært som liten og tatt med deg?