Tenk før du snakker!!!!!!
Jeg kuttet meg fordi det var for vondt å være meg, alle følelsene, tankene, minnene, luktene og erfaringene jeg hadde med meg ble for mye for meg, det hjalp å skade meg selv for når jeg åpnet kroppen følte jeg at blodet som rant nedover bena mine var følelsene mine som forsvant fra kroppen min, og alt ble bedre en liten stund.
(men hvis DU noen gang tenker på å skade deg, vil jeg sterkt fraråde deg det, for selv om det føles ut som det hjelper der og da, vil du i etter tid angre på at du startet. Det er ikke noe stas å sitte som frisk å stadig få blikk eller spørsmål om hvorfor du har skadet deg selv..)
Hun du prater om som ikke tar buss men ringer foreldrene, har en gang vært meg.
Hun var ikke lat, hun hadde panikk angst, dyp depresjon og turte ikke være ute blant folk, det at hun kunne være sosial i enkelte settinger var fordi hun enten var trygg da eller fordi hun presset seg så mye at hun ble inne i leiligheten apatisk i flere dager etterpå. (Litt om panikk angst her: Panikklidelse er en potensielt invalidiserende lidelse, men tilstanden kan kontrolleres og bli godt behandlet. På grunn av de intense symptomene som følger med panikklidelse kan det bli mistatt for å være en livstruende fysisk sykdom, som for eksempel hjerteinfarkt. Denne misforståelsen forverrer ofte situasjonen, eller utløser nye anfall. Mennesker oppsøker ofte sykehuset eller legevakten når de har panikkanfall. )
Hun var ikke lat, hun hadde panikk angst, dyp depresjon og turte ikke være ute blant folk, det at hun kunne være sosial i enkelte settinger var fordi hun enten var trygg da eller fordi hun presset seg så mye at hun ble inne i leiligheten apatisk i flere dager etterpå. (Litt om panikk angst her: Panikklidelse er en potensielt invalidiserende lidelse, men tilstanden kan kontrolleres og bli godt behandlet. På grunn av de intense symptomene som følger med panikklidelse kan det bli mistatt for å være en livstruende fysisk sykdom, som for eksempel hjerteinfarkt. Denne misforståelsen forverrer ofte situasjonen, eller utløser nye anfall. Mennesker oppsøker ofte sykehuset eller legevakten når de har panikkanfall. )
Hun ringte ikke å ba om hjelp fordi hun var lat eller likte det, hun ringte for hjelp fordi det var siste utvei.
Slik var min hverdag alt for lenge, sittende i sofaen å vente på å kunne legge meg.
Hun du prater om som kutter seg selv har en gang vært meg.
Det er ikke for å få oppmerksomhet som du tror, for vi som er selvskadere vil helst ikke at noen skal vite det.(Litt om selvskading her: Det er mange forskjellige grunner til at noen mennesker velger å skade seg selv. Mange som bedriver selvskading beskriver at selvfremkalt fysisk smerte demper vanskelige emosjoner og at det gir en følelse av kontroll.)
Det er ikke for å få oppmerksomhet som du tror, for vi som er selvskadere vil helst ikke at noen skal vite det.(Litt om selvskading her: Det er mange forskjellige grunner til at noen mennesker velger å skade seg selv. Mange som bedriver selvskading beskriver at selvfremkalt fysisk smerte demper vanskelige emosjoner og at det gir en følelse av kontroll.)
(Nå som 2,5 år skadefri selvskader kan jeg ikke forstå at jeg ønsket meg selv så vondt, meg blir minnet på fortiden min hver eneste dag bare ved å se på meg selv, men for meg er det et tegn på kampen jeg har kjempet! Ikke svakhet! )
Jeg kuttet meg fordi det var for vondt å være meg, alle følelsene, tankene, minnene, luktene og erfaringene jeg hadde med meg ble for mye for meg, det hjalp å skade meg selv for når jeg åpnet kroppen følte jeg at blodet som rant nedover bena mine var følelsene mine som forsvant fra kroppen min, og alt ble bedre en liten stund.
(men hvis DU noen gang tenker på å skade deg, vil jeg sterkt fraråde deg det, for selv om det føles ut som det hjelper der og da, vil du i etter tid angre på at du startet. Det er ikke noe stas å sitte som frisk å stadig få blikk eller spørsmål om hvorfor du har skadet deg selv..)
Hun du kalte oppmeksomhetsyk fordi hun ønsket å ta sitt eget liv var en gang meg.
Forskjellen var at jeg aldri sa det til noen.
Jeg hadde planen klar, jeg var selv klar fordi jeg trodde resten av verden ville få det bedre uten meg.
Jeg var 100% sikker på at de nære rundt meg ville bli lettet over å slippe å ha meg mer.
Hvis noen sier høyt at de ønsker å dø SKAL de tas på alvor HVER gang,
For en gang kan det være for sent!
Forskjellen var at jeg aldri sa det til noen.
Jeg hadde planen klar, jeg var selv klar fordi jeg trodde resten av verden ville få det bedre uten meg.
Jeg var 100% sikker på at de nære rundt meg ville bli lettet over å slippe å ha meg mer.
Hvis noen sier høyt at de ønsker å dø SKAL de tas på alvor HVER gang,
For en gang kan det være for sent!
Hun dere kalte psykisk ustabil var en gang meg.
Jeg var så langt nede at jeg ikke orket tanken på å stå opp, og når jeg først sto opp var det å gå i dusjen noe som kunne koste alle kreftene mine den dagen.
Det å gå ut var uaktuelt, bare noen spurte meg endte jeg over do skåla før vedkommende hadde snudd seg.
Frykten for å bli bedømt, sett, lagt merke til og ikke minst frykten for å møte slike som deg holdt meg inne.
Jeg ble sint hvis jeg ble presset, jeg gråt når jeg våknet og jeg gråt når jeg la meg.
Den eneste gleden jeg hadde iløpet av dagen var når jeg skadet meg selv, for da kunne jeg puste ut litt før det startet på nytt..
Jeg var så langt nede at jeg ikke orket tanken på å stå opp, og når jeg først sto opp var det å gå i dusjen noe som kunne koste alle kreftene mine den dagen.
Det å gå ut var uaktuelt, bare noen spurte meg endte jeg over do skåla før vedkommende hadde snudd seg.
Frykten for å bli bedømt, sett, lagt merke til og ikke minst frykten for å møte slike som deg holdt meg inne.
Jeg ble sint hvis jeg ble presset, jeg gråt når jeg våknet og jeg gråt når jeg la meg.
Den eneste gleden jeg hadde iløpet av dagen var når jeg skadet meg selv, for da kunne jeg puste ut litt før det startet på nytt..
Det at du eller faktisk DERE som skal være personer jeg skal respektere, sitter inne med disse meningene gjør meg sint, så utrolig sint at jeg mest ville åpne munnen å sette dere på plass i går.
Jeg ville gjøre dere bevist på at den dere pratet om en gang var meg, at hun som skrek etter oppmerksomhet med å kutte seg, eller hun som ikke tok bussen er deres egen svigerdatter.
Jeg ville fortelle dere nøyaktig hvor dere tar feil, og hvor utrolig sterk jeg er som har overlevd, som har kjempet, som har trosset slike som dere med å vise at jeg kan!!
Jeg ville gjøre dere bevist på at den dere pratet om en gang var meg, at hun som skrek etter oppmerksomhet med å kutte seg, eller hun som ikke tok bussen er deres egen svigerdatter.
Jeg ville fortelle dere nøyaktig hvor dere tar feil, og hvor utrolig sterk jeg er som har overlevd, som har kjempet, som har trosset slike som dere med å vise at jeg kan!!
For med god hjelp, med aktiv terapi, støttende nettverk, passe mye press og mye bekreftelse kan man bli frisk.
Jeg har blitt frisk, psyksik lidelse er litt som kreft, selv om jeg er erklært frisk er det alltid fare for tilbakefall, det er ikke sikkert det skjer og ingen vet om det skjer, men det kan skje.
Jeg har blitt frisk, psyksik lidelse er litt som kreft, selv om jeg er erklært frisk er det alltid fare for tilbakefall, det er ikke sikkert det skjer og ingen vet om det skjer, men det kan skje.
Når dere pratet i går kjente jeg hvor lite som skal til, jeg kjente at jeg ble trigget av slik dere pratet, angsten skjøt i været, jeg ble rasende og jeg ble fylt av så mange følelser på en gang at min aller første tanke var å rømme, (panikk!) inn på badet (selvskading!) for å bli kvitt følelsene mine.
Men jeg pustet ut, og tenkte et sekund om jeg skulle prate med dere, men det slo jeg fra meg da jeg vet at ingen av dere som hadde denne samtalen ville forstå hva jeg mener, for ingen av dere har den evnen, og jeg viste også at jeg ville blitt så sint at jeg hadde startet å gråte (ikke noe man ønsker i barneselskap) så derfor la jeg det fra meg.
Jeg gikk heller ut å ringte til min kjære og fantastiske mamma, hun som klarer å roe meg ned, hun jeg elsker så utrolig høyt og hun som reddet meg gjennom anfallet uten å selv vite det..
Men jeg pustet ut, og tenkte et sekund om jeg skulle prate med dere, men det slo jeg fra meg da jeg vet at ingen av dere som hadde denne samtalen ville forstå hva jeg mener, for ingen av dere har den evnen, og jeg viste også at jeg ville blitt så sint at jeg hadde startet å gråte (ikke noe man ønsker i barneselskap) så derfor la jeg det fra meg.
Jeg gikk heller ut å ringte til min kjære og fantastiske mamma, hun som klarer å roe meg ned, hun jeg elsker så utrolig høyt og hun som reddet meg gjennom anfallet uten å selv vite det..
Min kjære var også en stor støtte, for så fort samtalen startet tok han hånden min for å vise meg støtte, jeg vet at han hadde tatt mitt parti i saken, og jeg vet at han er stolt over hvor langt jeg har kommet.
Han er hele grunnen til at jeg ikke har skadet meg selv på 2,5 år!
Han er livet mitt, han er drømmen min og ikke minst er han støtten min.
Sammen med han klarer jeg alt!
Han er hele grunnen til at jeg ikke har skadet meg selv på 2,5 år!
Han er livet mitt, han er drømmen min og ikke minst er han støtten min.
Sammen med han klarer jeg alt!
Men neste gang dere skal fortelle sladder om hun/han dere vet om som er lat, skriker etter oppmerksomhet og som er en byrde, tenk litt på at den personen kunne vært meg, og tenk litt på hvem dere prater rundt, for du vet aldri om det sitter en med disse hemmelighetene rundt deg når du prater.
Nå er jeg meg selv, nå er jeg lykkelig, nå er jeg takknemlig og nå gleder jeg meg over å starte hver eneste dag.
