mandag 28. mai 2012

Seksuelle overgrep og senskader.

Fortiden min kunne nok vært bedre på de fleste områdene.
Ikke det at jeg aldri hadde det bra, for det hadde jeg.
Men jeg har også gått gjennom mye vondt som har satt sine spor.

Jeg vet at det er alt for mange jenter der ute som har opplevd seksuelle overgrep og voldtekter.
Jeg vet også at kroppen ofte går inn i en forsvarsposisjon der den prøver å fortrenge det vonde, og det er veldig vanlig, for hvem vil vel ha det vondt?
Kroppen er en merkelig mekanisme, den vil aldri glemme det du har vært gjennom men den vil heller ikke gi mer minner enn den vet at hodet vil tankle.

Hvertfall var min kropp slik.
Jeg gikk jo gjennom et seksuelt overgrep fra en i nær "familie" og en voldtekt et halvt år senere fra en kompis.
Kroppen min blokerte de værste minnene med en gang, jeg pleier å si det at hele 9-10. klasse året for meg er så og si sort.
Jeg kan ikke huske at jeg satt hysterisk å grein på kjøkkenet og sa at jeg ville dø.
Jeg kan ikke huske at mamma måtte hente meg på skolen fordi jeg fikk panikk.
Jeg kan så vidt huske at jeg brøt sammen på komfirmasjons leiren.

Jeg husker ikke dette fordi kroppen min hadde nok med å overleve, jeg var ikke klar for å ta til meg alt som hadde hendt.
Litt etter litt kom minnene jeg hadde glemt, filmene og bildene av det jeg gikk gjennom.
Når disse kom reagerte jeg på helt feil måte, jeg burde tatt tak i hver eneste film og bilde, men jeg brukte for mange krefter på å glemme det, slutte å tenke på det og på å sette på en maske.

Dette er ikke bra, det ser vel alle.
Det er ufattelig vondt når minnene kommer men det er så viktig at man tar tak i det og jobber seg gjennom det.

Det er også viktig for utenforstående og offer å forstå at slike overgrep vil påvirke livet videre rundt mange ting.
Ikke alle blir påvirket i like stor grad, og du vil bli mindre påvirket hvis du tar tak i opplevelsene og jobber deg gjennom det.

For og ta de største tingene hos meg som eksempel her.

  • Sex:
    Det er kanskje ikke vanskelig å forstå at sex biten har blitt påvirket etter slike ting.
    Hos meg har sex blitt noe man skal ha for å glede mannen, mannen skal ta det han vil og nytelse skal ikke oppleves.
    Kler du deg fint og noen blir tent av deg skal de få lov til å få det de ønsker, for hvem er du til å nekte noen det?
    Dette er jo helt feil tankegang, men for meg var (og fortsatt er) tilstede i stor grad.
    Jeg opplevde begge gangene at det ble fortalt at det var min feil, at det var fordi jeg var deilig, at jeg hadde jo lyst selvom jeg sa nei for det kunne de jo se.
    Dette gjorde at jeg har et anstrengt forhold til den seksuelle biten rundt folk.
  • Tillitt:
    Når du opplever at noen i næreste omkrets og en venn kan bryte tillitten din helt ned og utnytte deg på den måten jeg har så sier det seg selv at det blir vanskelig å stole på andre.
    Jeg gir aldri helt av meg selv, for jeg venter alltid bare på at de skal utnytte meg på den ene eller andre måten.
    Jeg forventer at venner skal utnytte meg med at jeg skal stille opp hele døgnet, at kjærester skal utnytte meg til sex, hus, mat, økonomi og ellers alt som kan utnyttes.
    Familie forventer at du stiller opp hele tiden, sitter barnevakt, vasker, prater, smiler og ler.
    Det riktige er jo å kunne tenke at om noen sier at de liker deg, ja da LIKER de deg.
    Hvis noen sier at du er en god venn så er du faktisk det.
    Ikke minst er det nok viktigst her å kunne stole på seg selv og at du vet best.
  • Forhold til kropp:
    Mitt forhold til min egen kropp var lenge ikke eksisterende.
    Jeg hatet det jeg så, jeg nektet å se på meg selv og jeg missbrukte min egen kropp på det groveste med selvskadingen og sultingen/overspisingen.
    Jeg så på min kropp som skylden til alt det vonde, kroppen min fortjente derfor å bli missbrukt av andre og av meg selv.
    Jeg gikk fra å kle meg normalt til å pakke meg inn i store klær, til og gå med utfordrende klær.
    Jeg gikk fra å være normalt tynn til å bli tykk til å bli litt for tynn.
    Nå kan jeg se meg i speilet å oftest si at jeg ikke ser så værst ut.
    Jeg kan se bilder av meg selv og si til meg selv at jeg faktisk kan være pen.
    Men forholdet mitt til kroppen er ikke helt opptimalt enda, men det jobbes med.
    Jeg trenger fortsatt bekreftelser fra de rundt meg på at magen ikke er for stor, at arra ikke er så ille, at dobbelthaken min ikke gjør meg stygg ol.
    Jeg trenger også at folk rundt meg stopper meg når de mener at jeg kontrolerer vekten for mye, når de ser at det kan utvikle seg til et problem!
  • Kontroll:
    Jeg har et utrolig stort behov for å ha kontrollen over meg selv og mine følelser, mister jeg den kontrollen føler jeg at jeg mister alt.
    Jeg prøver å slappe av, strekke strikken litt og litt på kontrollen min for at jeg ikke alltid må ha kontroll.
    Litt etter litt blir det bedre, jeg klarer å ikke tenke kontroll hele tiden.
Kjære deg som leser dette, hvis du er et offer og sliter vil jeg si at jeg forstår deg, at jeg tenker på deg og at jeg vet hvor vondt det kan være.
Jeg vil også si at du kan få et bra liv, du kan få det bra med deg selv, for det var IKKE din feil selvom det kan føles slik.
Det var han sin feil som tok seg til rette, som overkjørte deg og ikke hørte på deg.

Du er sterk, hvis du leser dette har du alt overlevd til nå, du har valgt livet og valgt å kjempe.
De viktigste råda jeg kan komme med til deg er å prate om det, prat,prat og prat.
Enten med familie, venner, helsesøster,lege eller SMSO som er et senter mot seksuelle overgrep.
Du kan også sende meg en mail hvis du ønsker det : Siljeherigstad@hotmail.com

Hvis du er en pårørende vil jeg råde deg til å lytte, lytte og lytte.
Få personen til å føle seg trygg, lytt og kom med realistiske svar, aldri prøve å rette på følelsene til personen det gjelder.
For det hun/han sier er faktisk det som er riktig for den personen, det hjelper ikke at du forteller at fortid er fortid, eller at det bare er å tenke positivt på det, eller at det er så lenge siden.
Personen som har vært gjennom dette viser deg en utrolig styrke og ikke minst en tillitt som åpner seg, ta det til deg og vis at du er der!

Til deg som ikke kjenner noen som har opplevd dette, du kjenner nok noen men du vet bare ikke hvem.
Ta til deg råda som er kommet her og husk de til du sitter i situasjonen (som jeg håper du slipper å oppleve).

6 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver :( Stor klem til deg <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Syns det er trist at noen kan kjenne seg igjen, dette er noe ingen burde oppleve <3
      Stor klem til deg også <3

      Slett
  2. Jeg opplevd det samme,jeg får de samme følelser,iblant. det hjelper ikke å kjempe mot følelser og minner, kroppen alltid husker. Jeg kjempet,jeg ville ikke la overgriper ha så mye makt på mitt livet etter. Han var ansvarlig for det som skjedde ,men jeg sa til meg selv at jeg hadde ansvar på hvordan jeg ville leve etter det, plutselig raset alt sammen. jeg har begynt å gå til psykolog, jeg prøver å lære å forholde meg til smerten på en sunn måte. Det er godt å vite at ei er ikke alene
    tusen takk ! klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Leit å høre at du har opplevd dette selv, det er en erfaring jeg ikke unner noen å ha med seg i livet.
      Det er sant som du sier at det ikke hjelper å prøve å kjempe mot kroppen sin og hva den trenger å gjøre for å reagere, det er det jeg prøver å få frem også at det er så viktig å prate med noen.

      Jeg ønsker deg masse lykke til videre i livet :)
      God klem

      Slett
  3. Takk for at du skrev dette. Har selv opplevd massive overgrep gjennom hele oppveksten utført av nære slektninger. Minnene er kommet tilbake, og jeg sliter noe voldsomt med sex, livet og det å stole på kjæresten (vi har vært sammen i 11 år!). De siste overgrepene skjedde etter at vi var begynt sammen.
    Takk for at du skrev dette.
    Sliter litt fortsatt med at et ikke er "min feil". Men både kjæreste og andre sier det samme, så da må jeg vel tro på det!!!
    Ha en fortsatt fin dag.

    Anonyma...

    SvarSlett

Ha en flott dag :)