Min utvikling på 2 uker.

Drikking:
Jeg skal ikke lenger legge det under en stol at vi har drukket alt for mye det siste året.
Om vi har vært på nippet til å ha et problem eller ikke vet jeg ikke, men det har blitt MYE drikking.
Jeg leser tilbake i arkivet fra Mai i fjor, og ser at det var hverdagslig å gjerne drikke mandag,onsdag, fredag og lørdag, og det var på en uke vi var flinke.

Øl ble brukt som en premie på de gode dagene, og som beroligende på dårlige dager.
Jeg er langt i fra stolt over hvordan vi holdt på og det er noe jeg virkelig kunne vært foruten.


Nå har jeg drukket to ganger de siste 2 ukene, den første var første Fredagen etter jeg flyttet til mamma, da hadde naboen fest.
Den andre var 16. mai, men da tok jeg det overraskende rolig slik at formen ikke skulle bli dårlig på 17.

Jeg har heller ikke savnet det etter jeg flyttet ut.
Jeg har ikke lenger behov for å drikke i helgene, jeg trenger ikke noen pils for å kose meg på en onsdags kveld.
Jeg har funnet andre måter å kose meg på, gå turer eller være med venner.

Angst:Angsten har som nevnt før blitt betydelig redusert de siste 2 ukene.
Jeg slapper så mye mer av og det virker som jeg stoler mer på meg selv og at jeg kan håndtere forskjellige situasjoner.

Jeg har fått mer selvtilitt den siste tiden, og kan fint gå å banke på døra til naboen før jeg sender melding først hvis jeg vil på besøk.
Jeg forstår hvis det ikke passer og forstår at det ikke er meg som er grunnen.
Jeg blir fortsatt stresset/får angst, men jeg håndterer situasjonen mye bedre enn jeg har gjort, jeg stopper opp og trekker pusten for så å spør meg selv hva som er problemet.

Selvfølelsen:Før trodde jeg at jeg ikke fortjente å ha det bra, for hva hadde jeg gjort for å fortjene det?
Ingen ting jeg gjore var godt nok, uansett hvor mye jeg stilte opp for andre klarte jeg ikke tro på at jeg var god nok, uansett hvor ofte jeg hørte det trodde jeg ikke på det.
Men nå begynner jeg å forstå at jeg faktisk fortjener å ha det bra.
Jeg har lov til å være lykkelig, jeg er faktisk flink som stiller opp for venner og familie hvis de trenger meg.

Jeg er faktisk en god venn å ha og jeg bryr meg om andre.
Alt dette gjør at jeg faktisk er et godt menneske og fortjener å ha det bra, jeg har lov til å be om hjelp, eller si at jeg trenger noen/noe.
Jeg har lov til å si nei hvis noe ikke passer eller hvis det er noe jeg ikke har lyst til.


Jeg har lov til å være glad i meg selv, jeg har rett til å si at jeg er flink til ting.
Jeg har lov til å nyte livet.
Jeg kan ikke forvente å bli likt av alle, for det går ikke an, men jeg kan stole på at de som sier de liker meg faktisk gjør det.

Jeg kan stole på at de som bryr seg om meg klarer å forstå at ikke alt passer alltid.
Jeg kan nå se fremmede inn i øynene når jeg prater med de.
Jeg kan be om hjelp i butikker, eller det er fortsatt vanskelig, men jeg gjør det selvom.
Jeg kan se forran meg og ikke nedover når jeg går.
Jeg er rett og slett tryggere på meg selv.

Kropp og kosthold:Akkurat her er jeg nok ikke blitt SÅ mye bedre enda.
Men jeg klarer å ta til meg når andre sier at jeg er pen, at jeg ser bra ut og at jeg har gått ned mye.
Jeg klarer å se på meg selv i speilet å tenke at kroppen min faktisk kan bli veldig fin, og at det ikke er mye igjen før jeg er der.


Jeg spiser fortsatt NOKA, men er snart tom her ute hos mamma.
Så i morgen må jeg inn til byen for å hente resten som ligger i leiligheten.
Jeg spiser også vanlig mat nå uten å tenke over det, rett og slett fordi jeg koser meg med maten.
Jeg har kuttet ut brusen, jeg drakk jo 1,5 liter med sukkerfri brus om dagen og på disse to ukene har jeg kjøpt en brus som fortsatt ikke er tom.

Klart det blir et glass her og der når jeg er på besøk hos andre, men her hjemme drikker jeg alltid bare vann.
Nå drikker jeg ca 2-3 0,7 imsdalflasker med vann om dagen (vann fra springen altså, kjøper ikke 3 flasker hehe).

Jeg tør å kle meg i tettsittende klær, jeg tør å gå i tights og jeg trives faktisk med det.
Haremsbuksene mine som er slitt og stygge har blitt byttet ut med tights eller dongeri bukser og jeg kjenner hva det gjør med meg.

Ellers:Jeg har gått fra å være en stille, kontrolerende og stresset person til å bli utadvent, sprudlende og glad.
Jeg går rundt å nynner for meg selv, jeg kan nyte mitt eget selvskap og trives med det.
Jeg har roen i kroppen til å lytte til andre uten å avbryte.

Jeg har bevis for meg selv og andre at jeg faktisk kan være sosial, at jeg er utadvent, og at jeg faktisk er litt smart.
Jeg er gira på å lære nye ting, oppleve nye sider med meg selv og ikke minst oppleve nye ting.

Jeg vil finne ut hva jeg liker og ikke liker, liker jeg å reise?
Liker jeg egentlig å sitte inne å se film eller liker jeg fart og morro?
Liker jeg redbull eller liker jeg det ikke?
Hva med sopp og blåskjell, eller rødvin?

Jeg vil teste alt som testes kan, jeg vil finne ut hva Silje faktisk liker og ikke minst hva jeg står for her i livet.
hvilkene verdier er viktige for meg?
Hvilkene krav har jeg til andre rundt meg for at jeg skal ha det bra?
Hvilkene behov er viktigst for meg å få dekket og hvordan kan jeg best mulig dekke behovet til de rundt meg uten å slite meg selv helt ut?

Jeg er klar for å ønske livet velkommen, jeg er klar for å gi livet en ny sjangse, og ikke minst klar for å gi Silje en ny sjangse til å få det bra..

Jeg har kommet langt jeg på 2 uker, og jeg nyter hver dag jeg kan utvikle meg.

Som dere forstår har jeg det veldig bra for tiden, brikkene faller på plass i livet mitt og jeg ser lyst på fremtiden.
Jeg leker med tanken om å smått begynne å jobbe igjen til og med :)