Tenk før du snakker!

Tenk før du snakker!!!!!!

Hun du prater om som ikke tar buss men ringer foreldrene, har en gang vært meg.
Hun var ikke lat, hun hadde panikk angst, dyp depresjon og turte ikke være ute blant folk, det at hun kunne være sosial i enkelte settinger var fordi hun enten var trygg da eller fordi hun presset seg så mye at hun ble inne i leiligheten apatisk i flere dager etterpå. (Litt om panikk angst her: Panikklidelse er en potensielt invalidiserende lidelse, men tilstanden kan kontrolleres og bli godt behandlet. På grunn av de intense symptomene som følger med panikklidelse kan det bli mistatt for å være en livstruende fysisk sykdom, som for eksempel hjerteinfarkt. Denne misforståelsen forverrer ofte situasjonen, eller utløser nye anfall. Mennesker oppsøker ofte sykehuset eller legevakten når de har panikkanfall. )

Hun ringte ikke å ba om hjelp fordi hun var lat eller likte det, hun ringte for hjelp fordi det var siste utvei.

Slik var min hverdag alt for lenge, sittende i sofaen å vente på å kunne legge meg.

Hun du prater om som kutter seg selv har en gang vært meg.
Det er ikke for å få oppmerksomhet som du tror, for vi som er selvskadere vil helst ikke at noen skal vite det.(Litt om selvskading her: Det er mange forskjellige grunner til at noen mennesker velger å skade seg selv. Mange som bedriver selvskading beskriver at selvfremkalt fysisk smerte demper vanskelige emosjoner og at det gir en følelse av kontroll.)

(Nå som 2,5 år skadefri selvskader kan jeg ikke forstå at jeg ønsket meg selv så vondt, meg blir minnet på fortiden min hver eneste dag bare ved å se på meg selv, men for meg er det et tegn på kampen jeg har kjempet! Ikke svakhet! )

Jeg kuttet meg fordi det var for vondt å være meg, alle følelsene, tankene, minnene, luktene og erfaringene jeg hadde med meg ble for mye for meg, det hjalp å skade meg selv for når jeg åpnet kroppen følte jeg at blodet som rant nedover bena mine var følelsene mine som forsvant fra kroppen min, og alt ble bedre en liten stund.

(men hvis DU noen gang tenker på å skade deg, vil jeg sterkt fraråde deg det, for selv om det føles ut som det hjelper der og da, vil du i etter tid angre på at du startet. Det er ikke noe stas å sitte som frisk å stadig få blikk eller spørsmål om hvorfor du har skadet deg selv..)

Hun du kalte oppmeksomhetsyk fordi hun ønsket å ta sitt eget liv var en gang meg.
Forskjellen var at jeg aldri sa det til noen.
Jeg hadde planen klar, jeg var selv klar fordi jeg trodde resten av verden ville få det bedre uten meg.
Jeg var 100% sikker på at de nære rundt meg ville bli lettet over å slippe å ha meg mer.
Hvis noen sier høyt at de ønsker å dø SKAL de tas på alvor HVER gang,
For en gang kan det være for sent!

Hun dere kalte psykisk ustabil var en gang meg.
Jeg var så langt nede at jeg ikke orket tanken på å stå opp, og når jeg først sto opp var det å gå i dusjen noe som kunne koste alle kreftene mine den dagen.
Det å gå ut var uaktuelt, bare noen spurte meg endte jeg over do skåla før vedkommende hadde snudd seg.
Frykten for å bli bedømt, sett, lagt merke til og ikke minst frykten for å møte slike som deg holdt meg inne.
Jeg ble sint hvis jeg ble presset, jeg gråt når jeg våknet og jeg gråt når jeg la meg.
Den eneste gleden jeg hadde iløpet av dagen var når jeg skadet meg selv, for da kunne jeg puste ut litt før det startet på nytt..

Det at du eller faktisk DERE som skal være personer jeg skal respektere, sitter inne med disse meningene gjør meg sint, så utrolig sint at jeg mest ville åpne munnen å sette dere på plass i går.
Jeg ville gjøre dere bevist på at den dere pratet om en gang var meg, at hun som skrek etter oppmerksomhet med å kutte seg, eller hun som ikke tok bussen er deres egen svigerdatter.
Jeg ville fortelle dere nøyaktig hvor dere tar feil, og hvor utrolig sterk jeg er som har overlevd, som har kjempet, som har trosset slike som dere med å vise at jeg kan!!

For med god hjelp, med aktiv terapi, støttende nettverk, passe mye press og mye bekreftelse kan man bli frisk.
Jeg har blitt frisk, psyksik lidelse er litt som kreft, selv om jeg er erklært frisk er det alltid fare for tilbakefall, det er ikke sikkert det skjer og ingen vet om det skjer, men det kan skje.

Når dere pratet i går kjente jeg hvor lite som skal til, jeg kjente at jeg ble trigget av slik dere pratet, angsten skjøt i været, jeg ble rasende og jeg ble fylt av så mange følelser på en gang at min aller første tanke var å rømme, (panikk!) inn på badet (selvskading!) for å bli kvitt følelsene mine.
Men jeg pustet ut, og tenkte et sekund om jeg skulle prate med dere, men det slo jeg fra meg da jeg vet at ingen av dere som hadde denne samtalen ville forstå hva jeg mener, for ingen av dere har den evnen, og jeg viste også at jeg ville blitt så sint at jeg hadde startet å gråte (ikke noe man ønsker i barneselskap) så derfor la jeg det fra meg.
Jeg gikk heller ut å ringte til min kjære og fantastiske mamma, hun som klarer å roe meg ned, hun jeg elsker så utrolig høyt og hun som reddet meg gjennom anfallet uten å selv vite det..

Min kjære var også en stor støtte, for så fort samtalen startet tok han hånden min for å vise meg støtte, jeg vet at han hadde tatt mitt parti i saken, og jeg vet at han er stolt over hvor langt jeg har kommet.
Han er hele grunnen til at jeg ikke har skadet meg selv på 2,5 år!
Han er livet mitt, han er drømmen min og ikke minst er han støtten min.
Sammen med han klarer jeg alt!

Men neste gang dere skal fortelle sladder om hun/han dere vet om som er lat, skriker etter oppmerksomhet og som er en byrde, tenk litt på at den personen kunne vært meg, og tenk litt på hvem dere prater rundt, for du vet aldri om det sitter en med disse hemmelighetene rundt deg når du prater.

Nå er jeg meg selv, nå er jeg lykkelig, nå er jeg takknemlig og nå gleder jeg meg over å starte hver eneste dag.

For en sommer!

For en sommer dere.
Jeg har hatt min første sommer ute i jobb på mange år, men sist jeg jobbet hadde jeg ikke en familie å ta meg av når jeg kom hjem.
Det har vært slitsomt, tøft og utrolig deilig på en gang.
Jeg har møtt bunnen og jeg har klatret opp til toppen igjen, jeg har mestret og jeg har prestert.
jeg har gjort en sinnsykt bra innsats om jeg kan si det selv, og kjent på både frykt for å feile og angst for det sosiale igjen, men jeg har overkommet det på en mye bedre måte enn før.

Jeg har klart meg med ekstremt lite søvn over flere dager, og fortsatt prestert på jobben, jeg har klart å hjelpe til hjemme, være med barna, sette av tid til mannen og gått på jobb.
Tid til meg selv derimot har jeg ikke helt funnet ut av enda, men det kommer det også.
Jeg har klart det, og nå er det bare denne helgen igjen før jeg er ferdig med sommerturnusen min og alt er avhengig av ekstravakter.
Det skal jeg også klare!!

Det har vært en ekstremt varm sommer, som har gått til kongeparken, sverige, bading, bursdag, familie middager og jobbing.
Mange nye minner er laget og mange nye erfaringer har jeg fått.

Denne uken har vi sittet uten vann, det er ikke fult så gøy kan jeg si dere.
Det å ikke kunne vaske benken, kopper og kar, klær, dusje, vaske hendene, pusse tennene i rennende vann er en utfording, men vi har klart det også.

Vi fikk nemlig rotter i brønnen, så min fantastiske kjære har hatt litt av en jobb den første uken tilbake i jobben etter ferien.
Han har tømt brønnen en gang først, og helt på mange liter klorin for å rense den.
Når vi så skrudde på vannet inne var det rett og slett diare brunt og luktet sterkt av klorin, det var ikke like gøy.
Så da måtte den tømmes igjen.
Denne gangen var det flere hindringer, først et jordveps bol som gjorde at min kjære fikk to stikk (som han forresten har hovnet veldig opp av) også var det problemer med pumpa, som vi heldigvis fikk fikset.
Så etter han hadde hatt en 14 timers arbeidsdag til sammen var brønnen tømt igjen.

Nå kommer det rent vann ut men det lukter fortsatt sterkt av klorin, så det kan ikke dusjes i, vaskes klær i, hender og tannpuss er heller ikke mulig.
Så vi lever på vann i kanner for tiden, både til hender og tenner, mat og oppvask og klæra vasker vi hos mamma.
Oss selv vasker vi hver gang vi har mulighet til å besøke noen :P

Men i dag har vi boret etter vann, så om 2-3 uker burde vi ha renere vann enn vi noen gang har hatt i huset, endelig kan vi drikke, dusje og bruke vannet normalt <3
Dere kan ikke en gang tro hvor mye vi gleder oss.

For vann er virkelig noe man tar forgitt, vi bruker vannet så mange ganger om dagen uten å egentlig tenke på det før vi ikke lenger har mulighet.

Vi mistet også vår kjære katt i sommer, søte Rasmus ble 14 år gammel, og sovnet inn i varmen, heldigvis lå han på koseplassen sin og det virket som han hadde gått bort i søvne..
Sårt og tomt for oss alle sammen at han er borte, men vi har alle vært klar over at han var en gammel katt så han sin tid måtte komme <3

Nå er det som sagt tre dager igjen på jobb før jeg kan koble litt mer ut, ungene er tilbake i rutinene (håper jeg) nå som skolen er i gang igjen, mannen er på jobb og jeg kan endelig puste noen timer alene :D
For det er utfordrende å være den som skal gå på jobb mens de andre har hatt ferie, og ungene ikke har vært i seng før 22-23 om kveldene, da er det ikke lett å legge seg tidlig uten noe voksentid bare for å gå på jobb..
Så det er flere dager jeg har følt meg bånn sliten og ikke skjønt hvordan jeg skal klatre opp å klare jobben, men hver gang har jeg klart det, for jeg nekter å gi opp :D

Lavkarbo dietten, resultat og oppsummering.

Hei dere..
Det ble aldri noe innlegg om hva jeg hadde spist i helgen, for plutselig var det torsdag og uken har gått i et..
Jeg må bare si at jeg er så fornøyd med meg selv, denne dietten har gått så greit å gjennomføre, selv om jeg har sjesket på både sjokolade og kaker så har jeg klart å motstå..
Jeg har per dags dato gått ned 3 kilo siden sist mandag, på 10 dager med andre ord og kunne ikke vært mer fornøyd.

Krabbe uten loff var litt stusselig, men det funket greit med salat da :P

Nå er det bare to dager igjen, eller det blir for min del en og en halv dag igjen, for hvis jeg ikke skal gå på en skikkelig smell på festen på lørdag tror jeg nok det er bra at jeg får i meg litt mer mat på fredagen, så da har jeg bestemt meg for taco :D

Vi hadde noen pils (lite tuborg har bare 5 karb i seg forresten) til kampen i går og jeg kjente det godt etter halvannen kan man si, så da tror jeg nok at jeg må opp litt på karben før festen.

Matlysten har forsvunnet da, jeg har gått lei av egg, bacon, stekt kjøtt og salat og jeg gleder meg til å kunne spise litt mer normalt denne helgen.

Men jeg har klart meg uten noen store sprekker, den største sprekken og faktisk eneste sprekken var 5 nonstop, de havnet i munnen min før jeg i det hele tatt hadde husket på at jeg gikk på diett :P

Bortsett fra det så har jeg ligget på alt mellom 10 og 60 karb om dagen, alt kommer an på hva jeg spiser til middag egentlig, for med en mann som ikke er lavkarbo så må jeg tilpasse det så godt jeg kan, her om dagen ble det lapskaus, men selv med poteter var det ikke så galt.

------------------------------------------------------------
Nok diett prat nå :P
I morgen skal jeg til FRISØREN!! fy som jeg gleder meg..
Jeg skal bare stusse bort det som er slitt, og ta en skikkelig hårkur hos frisøren, denne skal vist nok være veldig konsentrert og gi slitt hår mye fukt og pleie, noe som høres veldig bra ut for min del :)

Så er det jobb på lørdagen før det er klart for tidenes sommerfest, nå ser det ut som vi blir 25 +++ stykker så det kommer til å bli kjempe bra.

Ellers så er det ikke så mye nytt, eller jo, jeg har fått jobb til våren igjen med å være avløser under lammingen :D
Kan tro jeg gleder meg da...

Jeg legger ut før og etter bilde av meg i kjolen til uken :) Ser selv resultat så det er det viktigste :D

Jeg er fortsatt flink :)

Hei alle sammen..
Jeg er bare kjapt innom for å forsikre dere (og meg selv) om at jeg fortsatt er på diett og at det fortsatt går kjempe bra selv om det har vært helg, og jobb helg..
Jeg har vært kjempe flink om jeg kan si det selv og holdt meg under både kcal mengde og karb mengde denne helgen..

Men nå er jeg sliten etter en helg på jobb så planen er å slappe av med middag før jeg skal se en eller annen film :)
Kommer tilbake med mer informasjon ang mat i morgen eller tirsdag :)

Lavkarbo dietten dag 4 oppdatering.

Hei alle sammen.
Nok en ny dag og nå er det også helg, for mange betyr det fri men for meg er det nok jobbehelg, men det ser jeg egentlig positivt på..
Problemet eller retteresagt utfordringen med å være på jobb er maten, heldigvis har vi mulighet for å varme mat så jeg løste den utfordringen godt med å planlegge, så min lunch i morgen vil bli en salat jeg lager i kveld og tar med meg, og stekt biff..
Meny har jo tilbud denne uken på ytrefilet av storfe til 169 kroner, så da kjøpte jeg meg to store biffer som jeg skal ha til lunch denne helgen..

I går var jeg ute på en luftetur med de to fine værene vi har i nabolaget, eller de var på en luftetur og jeg fulgte de hjem igjen ;)
Takk og lov for at vi har blitt så gode venner at disse kommer frivillig til meg når jeg lokker, hvis ikke kunne det blitt spennende.
I fjor stakk de også av og da var de ikke like tamme kan du si, da brukte vi over en time på å bare få tak i de..

Men i går kom de frivillig og jeg fikk tak i halsbåndet til den ene og dradd den med meg, den andre fulgte fint etter oss og katten kom helt til slutt..
Jeg er så svak for dyr så slike ting som dette er egentlig bare koselig, jeg stortrives når dyr viser meg tillit og vil ha kos, men jeg må nok ha sett litt gal ut der jeg gikk og pratet.

- Komme da pinnekjøtt, så fin gutt du er..
- Du også får i kål, eller nei vi kaller deg fenalår vi det er mye lettere :P

Ja jeg har gitt de navn ser dere, hva passer vel bedre på en vær enn pinnekjøtt og fenalår?
Ingen av de kan jo noen gang bli denne type mat så det syns jeg passet bra..

I går var det egentlig en god matdag, nok en gang..

Jeg fikk i meg 102 gr fett.
28 gr karbohydrater og 1466 kcal..

Frokosten ble en lompe med stekt egg, bacon, salat og eggehakk.
Denne inneholdt 353 kcal og 8,5 karb.

Lunchen ble Stekt biff med salat og litt dressing..
Dette inneholdt 694 kcal (høyt kcal innhold da jeg tar alt smøret iløpet av dagen på et måltid fordi det blir lettere å regne) og 6,2 karb.

Middagen ble stekt kyllingfilet med salat og bernesaus.
Dette ble 350 kcal totalt..
Og 12 karb, høyt på karb innholdet da jeg unnet meg 3 ananas biter, paprika og litt mais, dette er ting som inneholder mye karb..


Det er så gøy å stå opp for tiden, for rett etter jeg står opp og ser meg i speilet så ser jeg virkelig hvor mye mindre kroppen min har blitt bare på denne uken.
Magen er mye fastere og det er tydelig at jeg har mistet mye vann.
Vekten går også nedover, eller litt opp og litt ned men i forhold til mandagen så er det mye nedover..
Jeg veier meg jo hver dag, noe som ikke er å anbefale da vekten kan svinge litt fra dag til dag, nå skal jeg ikke veie meg før til tirsdag (håper jeg) igjen så da får jeg et mer stabilt bilde av vekten..
Men i dag viste den at jeg har tatt av 2,4 kilo siden mandag!!

Dag 3 på lavkarbo.

Hei alle sammen.
Her kommer en liten oppsummering på maten i går..

I går var en veldig god dag på alle måter, jeg følte maten gikk veldig bra og jeg ble ikke sjesken, kanskje det har noe med at jeg var på butikken og handlet litt flere alternativer..

Frokost:
Stekt egg med salat.

162 kcal og 1 karb.

Lunch:
Ingers lavkarbo brød 1 skive med 50 gr bacon og rucola salat.

522 kcal og 7,5 karb.

(grunnen til høyt kcal innhold er at jeg la alt smøret jeg har brukt denne dagen inn i frokosten for å gjøre det lettere på appen..)

Middag:
Jeg må bare si at middagen var helt ubeskrivelig god altså, meny har tilbud på ytrefilet av svin så det ble pepperbiff med fjorland bernesaus og en deilig salat med alt mulig godt i..

476 kcal og ca 9 karb..
En halv boks fjorland bernesaus inneholder ca 8 karb så dette unnet jeg meg skikkelig..

Kveldsmat:
Her gikk jeg på en liten sprekk men den ødela heldigvis ikke så mye for meg..

En lompe.
150 gr jordbær og 1/2 kinderegg..

128 kcal og 21 karb.

Til sammen ble dette 38,5 karb og 1284 kcal..


Frokosten fra første dagen.


Kveldsmat fra andre dagen.


Middagen fra i går :P
Glemte helt å ta bilde av den så da måtte tor erik tegne den for meg :P

Lavkarbodietten dag 2..

Hei alle sammen.
Nettet streiket i går så da ble det ikke noen oppdatering på dagen dessverre, men frykt ikke for her kommer oppdateringen på maten i går.

Det ble litt flere karb enn planlagt fordi vi hadde vårruller til middag.
Men vårruller er ikke det værste jeg kunne stappe i meg når jeg bare gjorde noen endringer.
Så jeg gikk fra 4-5 til 3, hadde en stor salat ved siden av også brukte jeg mindre mengde sweet chilli saus.

Jeg hadde også 50 gr druer, men det legger jeg på hylla frem til jeg er ferdig med dietten for når jeg slo det inn på appen min fikk jeg sjokk!
Hele 6,9 gr karb på de små 50 grama, og det tilsvarte 7 druer...

Her kommer hvertfall en oppdatering for dere (og meg selv).

Frokost:
Stekt ytrefilet av svin med isbergsalat, agurk og rømme dressing og et stekt egg ved siden av.
288 kcal og 1,8 gr karb.

Lunch:
50 gr røde druer og 60 gr mager vaniljekesam.
76 kcal og 11, 4 gr karb.
Med andre ord ingen kesam eller druer resten av dietten..

Middag:
3 vårruller 446 kcal og 37,6 gr karb.
Med andre ord ganske høyt på karb innholdet men det kommer av rispapiret og dressingen, men fy så godt det var!!

Kveldsmat:
50 gr ytrefilet av svin.
Salat med isberg, rødløk og rømmedressing 3 karb og 89 kcal.

Totalt ble dette 64 gr karb (8 for mye i forhold til hva jeg ønsker som MAX)
34 gr protein, ALT for lite og det er sikkert derfor jeg hadde ekstra sug for sjokolade i går.
952 kcal +/- 50 tenker jeg, var ikke alt jeg fikk ført inn i riktig mengde så jeg måtte slumpe litt :)

Alt i alt syns jeg det var en grei dag, jeg hadde ingen store sprekker og jeg gikk ikke alt for mye over.

Idag har jeg fått handlet inn en hel masse godt slik at jeg er litt mer forberedt for de neste 10 dagene, for det å starte på en diett før du har handlet inn har ikke vært lett, men jeg har da klart det også..

Frokost, lavkarbo dag 2.

God morgen.
Jeg har lagt meg til en vane med å utsette frokosten helt til jeg er så sulten at jeg kan trykke i meg hva som helst, det samme gjorde jeg i dag og jeg hadde virkelig ikke lyst til å begynne å kutte, steke og tilberede frokosten, det tar jo så "lang" tid og når en mage er sulten gjelder det å få i seg mat der og da..
Men jeg tok meg fort i det, jeg har 11 dager igjen på dietten før jeg vurderer hva som skjer og jeg skal jaggu klare det denne gangen!!

Så jeg kuttet opp salat og agurk, litt svinefilet og stekte et egg, heiv på litt rømme dressing og jaggu ble magen mett og dietten følges fortsatt..
Så la jeg ut bilde på instagram for å kunne legge det over her, men det finner jeg ikke ut hvordan jeg gjør så da kan de som måtte føle for det heller legge meg til på insta jeg er å finne under navnet siljeherigs..

Frokost:

• 30 gr svinefilet.
• 50 gr isbergsalat.
• 1 egg
• 10 gr smør
• 8 gr dressing.
• 6 skiver agurk.

263 kcal.
18 gr fett.
2 gr karb

Nå har jeg funnet ut at jeg virkelig må planlegge bedre de neste dagene for å få dette gjennom.
Jeg må passe på at jeg har en plan på måltidene, at jeg spiser før jeg blir så sulten at jeg tar hva som helst, at jeg tar fornuftige valg og at jeg ikke gir meg!!

Jeg tror vekten vår har noe i mot meg, for den kan virkelig ikke være riktig.
I dag viste den nesten 2 kg ned fra i går og det kan ikke være rett, så nå lurer jeg på om jeg skal kaste den på dør :P (jeg gikk på vekten 3 ganger på 3 forskjellige steder på badet, gjør alltid det da underlaget kan gjøre at den varierer på vekta merkelig nok)

Lavkarbo dietten dag 1.

God mandag alle sammen.
Denne uken startet med et nokså stort prosjekt for min del..
For 3-4 år siden startet jeg å slanke meg, og iløpet av 1 år hadde jeg gått ned nesten 25 kilo, men etter to år som kjæreste og samboer har det sneket seg på noen kilo igjen som jeg har sagt mange ganger at jeg vil ha av..

Men det å skulle drikke shake og telle kcal er ikke så lett i en familie, hvertfall ikke for meg, jeg går konstant rundt å tenker på alt jeg ikke kan spise, og gruer meg til kvelden kommer fordi jeg vet at jeg kommer til å bli sjesken.
Nå har jeg gått noen runder med meg selv og funnet ut at jeg skal prøve lavkarbo igjen, en mild versjon vel og merke.
Det var dette jeg startet med når jeg startet min slanking og jeg ser tilbake på den tiden som en god tid.
Jeg var mett og hadde masse energi, og ikke minst så kunne jeg spise masse deilig mat.

I første omgang skal jeg teste ut dette i 12 dager, for den 12. juli skal vi ha sommerfest her og jeg vil gjerne kvitte meg med litt vann jeg har i kroppen og gjerne noen kilo.
Jeg husker sist at jeg raste fort ned den første uken, også stabiliserte det seg til omtrent en kilo om uken..

Det er små men gode grep jeg skal gjøre denne gangen.

• Jeg skal kutte ut ris, pasta, potet, brød og knekkebrød.
• Jeg skal kutte ut potetgull, godteri, sukkerholdig brus, øl/vin (hjelpes!).
• Jeg skal kutte ut sauser som er rike på karbohydrater.
• Jeg skal fokusere på mye grønnsaker og noe frukt, samt rent kjøtt.
• Jeg skal ikke spise ekstreme mengder fett, men litt mer enn nå blir det nok.

Det har hvertfall gått veldig bra den første dagen, jeg har holdt meg på:

• 47 gr fett.
• 68 gr karb
• 1160 kcal.

Det beste med alt er at jeg ikke er sugen på kvelden, fordi jeg vet at jeg endelig kan spise bacon gullet mitt med god samvittighet igjen, hvertfall enn så lenge :D

Jeg tenkte å ta dere med på denne reisen, mest for å holde meg selv fokusert, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg har gitt meg fort når jeg skulle slanke meg disse to siste åra.
Men denne gangen håper jeg at jeg skal holde ut disse 12 dagene, også tar jeg en ny avgjørelse etter festen om hva jeg gjør videre :)

Litt bilder fra maten sist jeg gikk på lavkarbo..

*Vil du følge meg på veien?
Og har du kanskje noen gode forslag til god lavkarbo mat?

Nå kan jeg bygge meg opp.

Våknet opp etter å ha sovet lenge i dag (hele to timer mer enn vanlig ;) ) og ble liggende å tenke litt..
Det er så deilig at det ikke er noen ting som stresser meg fremover nå, at jeg bare kan hente frem krefter og fylle på begeret igjen, for her er det helt skrapet akkurat nå...

De siste 5 ukene har det hendt så utrolig mye, det har vært masse stressmomenter rundt meg hele tiden og mange utfordringer.
Noe har vært avgjørende for hele fremtiden min og andre har vært avgjørende for om andre rundt meg vil ha det bra.

Jeg har hatt to oppkjøringer, tre tannlegetimer, flyttet ut av min far sin leilighet, vært på x antall møter med sykehjemmet min far bor på og hjelpeapparatet rundt han.
Det har vært jobbing inni mellom og øvelseskjøring, barna skal ha sitt og mannen skal ha sitt..
Jeg har virkelig ikke følt at jeg har strekt til på noen måte den siste tiden..

I går skulle jeg gjennom et av mine største mareritt, trekking av visdomstann..
Men det gikk faktisk veldig bra selve trekkingen, selv om jeg lå å gråt i stolen fra jeg satt meg der til jeg var ferdig (jeg har ekstrem tannlege angst)..

Men nå er jeg ferdig med lappen, ferdig hos tannlegen for denne gang og pappa har det bra, nå kan jeg puste ut og senke skuldrene litt igjen.
Nå kan jeg bruke energien min på å få energien opp igjen..

Det er ikke noe godt når det er slik, når kroppen føles helt utmattet, når du ikke har lyst til å gjøre det du like best, når det ikke spiller noen rolle om huset flyter eller om du dusjet i dag eller for en uke siden.
Når du ikke klarer å fokusere på det rundt deg, gråten sitter løst og du ikke føler at du strekker til..
Jeg har følt det slik en gang før og det var rett før det smalt, rett før den verste perioden i livet mitt..
Derfor er det så viktig for meg å gjøre ting jeg liker og som gir meg energi, høre på kroppen min, slappe av, og føle meg elsket.
Nå skal jeg jobbe for å klatre opp før jeg faller for langt ned, nå skal jeg se lyst på livet og nyte sommeren.
Nå skal jeg finne tilbake til gode Silje som er inni her igjen..

Her om dagen mottok jeg noen produktprøver fra Nille, de har kommet med en ny hårserie som jeg fikk teste ut så iløpet av tiden som kommer vil jeg skrive noen ord om hele serien for dere..

JEG BESTO OPPKJØRINGEN.

Den siste uken har vært er mareritt uten like, angsten har ligget høyt hele tiden og nervene har vært over huden..
Matlysten og interessen for mat har heller ikke vært til stede..
Jeg skulle nemlig ha oppkjøring i dag, og det har slått meg helt ut...

Jeg møtte opp litt før timen og gikk gjennom alt det siste, var grise nervøs og på gråten helt fra starten av..
Sensor kom og jeg så at det var en dame, bra tenkte jeg for det vil jo gjøre ting litt lettere..
Hun satt seg inn, jeg sa at jeg var nervøs og hun fortalte at dette gikk bra.
Jeg måtte bare tenke at hun skulle vise meg noen plasser i nærområdet, og derfor følge hennes beskrivelser, ellers skulle jeg kjøre akkurat slik jeg pleier..

Jeg satt meg inn og kjørte i vei, alt gikk min vei syns jeg men var fortsatt ikke overbevist om at det ville gå bra..
Vel tilbake parkerer jeg bilen og hun skriver litt på arket, så spør hun hvordan jeg syns det gikk..
Jo jeg syns jo det gikk ganske bra, startet jeg å si.
Hun avbrøt meg å sa at vi ikke trengte å gå gjennom dette, for jeg hadde BESTÅTT med glans :D

Så endelig, i en alder av 24 har jeg fått lappen, nå kan jeg kjøre på jobb selv og møte venninner når det måtte passe meg, noe så befriende :D

Så nå skal jeg snart avsted å hente guttungen på skolen, han vet ingen ting om at jeg har tatt oppkjøring så dette blir spennende.

Tenk så langt jeg har kommet :D

Jeg er så stolt!!!

Jeg sitter her etter den hardeste uken jeg har hatt på mange år, men jeg sitter her med en god følelse og full av mestring og stolthet.
For det har ikke vært hardt psykisk, det har vært hardt fysisk.
Jeg har gjort meg fortjent til lønnen jeg får, jeg har jobbet, jeg har slitt og jeg har gitt av meg selv, jeg har vist meg selv og alle rundt meg at jeg mestrer et liv med jobb, barn, familie, hus, møter og hverdag.
Ikke minst har jeg vist meg selv at jeg mestrer dette..

For litt over to år siden satt jeg inne hele dagen, jeg var redd for å møte folk, redd for å bli dømt, redd for å bli sett og enda mer redd for å bli hørt.
Jeg hadde angst, jeg var en selvskader, jeg var deprimert og jeg orket egentlig ikke å kjempe noe mer.
Jeg hadde et lite ønske om at livet skulle bli bra igjen, at jeg skulle få jobb og familie, lappen og drømmer, men jeg trodde ikke på det.

Så sitter jeg her da, lappen er snart i boks (bare jeg består oppkjøringen til slutt), jeg har sommerjobb og muligheter for vikarvakter ut over høsten, jeg har to helt utrolige bonusbarn, en fantastisk mann, en familie som stiller opp og er der for meg.
Jeg er ikke lenger redd for å bli sett, eller bli hørt eller for at noen skal dømme meg.
Jeg tør å svare for meg, ta igjen hvis jeg føler at noe ikke er rettferdig og jeg tør å le..

Jeg er den jeg en gang håpte jeg skulle bli, jeg er lykkelig men sliten..

For slitsomt er det å skulle tjene penger, gå på jobb 4. dagen på rad når det er en fysisk og psykisk krevende jobb (jobber med psykisk utviklingshemmede som kan være utagerende) jeg har en familie som trenger meg og jeg har en far som jeg må stille opp for.
Men det er 100 ganger mer givende enn å sitte hjemme å få penger fra NAV.
Den tiden er over og jeg er så stolt over at jeg valgte å kjempe, for gjett om jeg har kjempet og sloss med meg selv, men jeg vant over frykten..

Jeg er lykkelig stolt over at jeg har klart det. 

Hun som kastet opp 10 talls ganger om dagen fordi angsten var så sterk, hun som ikke turte å gå ut før sene kvelden når alle var inne, hun som valgte å medisinere seg selv i håp om at det skulle hjelpe, hun som satt på badet oppløst i tårer mens blodet rant, hun er borte...

Tilbake sitter jeg, Silje Herigstad, lykkelig ekstravakt og bonusmor som bor på landet.

Fullstappet uke.

Dette er nok den mest hektiske uken jeg har hatt noen gang tror jeg :P
Jeg har fult opp med planer hele uken, mandag til søndag og det er faktisk noe jeg ser frem til..

Jeg skal jobbe onsdag til lørdag, tannlegen var jeg hos i dag (takk gud for beroligende sier jeg bare, skal inn igjen om 3 uker! ) kjøretime hadde jeg i går og på Søndag drar min kjære på metallica konsert så da har jeg ungene hele dagen..

Det er hektisk og jeg vil knapt se ungene og mannen hele uken, men det blir slik av og til når man jobber turnus, og når jeg lever på ekstravakter er det ikke noe annet å gjøre enn å ta det jeg kan få..

Neste uke blir det hedigvis litt lettere så da håper jeg på å få tatt igjen litt kvalitetstid med min kjære og avslapping..

Min kjære gode venninne fraktet meg til og fra tannlegen i dag, i og med at jeg får beroligende må jeg ha "tilsyn" for å bli tatt vare på.
Så mens pillen funket hadde jeg kosetid med sønnen hennes <3

Han lånte meg til og med sutten sin :) <3

Nå skal jeg ut en runde i hagen for å titte på alt som spirer, jeg gleder meg sånn til å se alt blomstre ut over sommeren, ingen ting er så avslappende og deilig som å se et frø bli til blomst, det tar mye lenger tid å dyrke det frem selv isteden for å kjøpe ferdige blomster, men det gir desto mer mestringsfølelse og stolthet :)

En titt i hagen.

Jeg tenkte at jeg skulle ta dere med meg på en liten reise gjennom hagen..

Slik så løk bedet mitt ut for en liten mnd siden, noen tulipaner som var på vei opp men ellers lite blomster..

Nå er det liv her, vill tulipaner, lilla tulipaner, røde og gule som er avblomstret, og masse frø som skal bli fine blomster etter hvert..

Min fantastiske rhondondendro <3

Her skal det komme opp gulrot, purre og reddik etter hvert, gleder meg til det starter å spire :)

Her er det sukkererter og mais planter..

Og her er det purre og sukkererter <3

Nå frem over er det mye som skjer i hagen, jeg har plantet masse frø rundt om kring som spirer masse akkurat nå, jeg gleder meg til alt blomstrer og jeg kan nyte hagelivet :)

Min 17. mai, perfekt mat og selskap.

Vell overstått alle sammen..

Min kjære dro på fisketur 16. mai og kom ikke hjem før i går ettermiddag, så min 17. mai feiring så ut til å bli hjemme alene..
Frem til gode Cathrine som er sammen med min x-stefar inviterte meg ut til de på grilling med mine søsken og de sin familie..
Der ute fikk jeg servert den beste biffen jeg noen sinne har smakt, den var så mør, deilig krydret og tilbehøret var helt fantastisk..

Så min 17. mai ble helt perfekt..
Jeg storkoste meg sammen med det som før var en del av min familie og nye bekjente, mens min kjære lå hjemme og var utslitt etter over et døgn på sjøen hehe..

16. mai på kvelden var jeg ute på kalvejakt, to av kalvene på jordet stakk av så der gikk det noen timer, jeg fikk til og med jobb i fjøset fra høsten av :D
Jeg er utrolig svak for kyr, kuer og okser er noen fantastiske dyr som jeg alltid har satt høyt, helt sikkert fordi jeg var en del på en gård når jeg var liten <3

Så det var med stor glede jeg så at kuene hadde kommet ut for sommeren, mamma holdt nesten på å kjøre av veien stakkar..

På en liten time i går rakk jeg å få stelt meg slik at jeg var klar for selskapet, slik endte jeg opp med å se ut..


Idag har vi bare slappet av, min kjære er på trening nå og jeg har tuslet litt i hagen, maisen har flyttet ut så nå krysser jeg alt jeg har for at katten holder seg borte, han driver nemlig å graver i bedene mine...

Jeg håper dere alle hadde en super dag i går og fikk feiret masse..

Mine 2 år sammen med Tor Erik..

For litt over 2 år siden, mer eksakt 16. april, møtte jeg det som skulle vise seg å være mannen i mitt liv, han tok meg med storm fra første dans og festet seg så til de grader i tankene mine at jeg ikke kunne tenke på noe annet..
Den kvelden vi møttes endte vi opp med å danse sammen helt til utestedet stengte, og vi ble sittende ute å prate en god stund etter stenge tid, det var også den kvelden han gav meg det første kysset <3

Ting var litt komplisert for min del den første tiden men i mai kunne vi endelig gå ut med at vi hadde valgt å satse på hverandre..
Og for en reise det har vært til nå...


Jeg har opplevd så utrolig masse og ikke minst utviklet meg selv så ekstremt.
Når jeg møtte min kjære var jeg fortsatt full av angst, gikk til behandling og tanken på jobb eller lappen var nok til å få meg til å kaste opp..
Men her sitter jeg to år senere med både jobb og snart lappen, angsten er under kontroll det meste av tiden og jeg er så mye friere....

Så for å ta dere med på vår reise vil dette bli et langt innlegg, men jeg vet at jeg vil kose meg masse med å skrive det..

Det startet som nevnt i April 2012, og 23. mai valgte vi å satse på hverandre og se hvor det ville gå..
For det er jo mye som skal klaffe med tanke på at han hadde to barn fra før, jeg slet med det jeg slet med, min bakgrunn og han sin bakgrunn og at vi hadde forskjellige meninger om ting og tang.
Men ting har gått helt utrolig bra og jeg har det så fantastisk<3

I juni dro vi på kjærestetur til Gøteborg, Her er bilder fra den turen.
Det var vår første kjærestetur og den var så fin..



Jeg bodde midlertidig hos mamma når jeg ble sammen med Tor Erik, men fant meg fort en egen leilighet, min første leilighet som var bare min faktisk..
Ikke det at jeg var der så ofte for all tid gikk til å være sammen med Tor Erik og ungene når de var der..
Men lykkelig var jeg, jeg husker jeg gikk rundt som et eneste stort smil, lykken kom gjennom på innlegg også i den tiden.

I Juli dro vi på vår andre tur, denne gangen til Tyrkia.


For en tur, en uke fylt med kjærlighet, opplevelser, minner, lærdom og ekstrem varme..
Vi koste oss med masse god mat, bading, samtaler, turer og vi lærte hverandre å kjenne..
Jeg fikk blogget om turen og her kan du lese Del 1 av turen. Del 2 er her.




Jeg fikk jo to barn med på kjøpet, og det var også en tilvenning..
Ungene tok meg imot fra første dag, og det har aldri vært et problem at jeg kom inn i bildet og tok del i oppdragelse og gleder..
Jeg har vært kjempe heldig for ungene er utrolig snille, hører etter når de blir pratet til, gjør det de skal gjøre og alt går generelt veldig bra..
Men det å skulle finne min plass i en familie tok tid, og det var en lang stund jeg følte meg veldig utenfor den uken ungene var her, for jeg var liksom ikke med i beregningen..
Men etter en stund fant jeg min plass og ungene ble tryggere på meg og søkte kos og kjærlighet på lik linje som fra pappa..
Jeg skrev ned noen tanker om dette her..
Vi var også på vår første utflukt med ungene, og det var en fin måte å bryte "isen" på, den kan dere lese om her..


Men så kom høsten og det ble ganske rolig, jobb på mannen og hverdagen innhentet oss litt etter litt..
Kjærligheten vokste seg sterkere og dypere for hver dag som gikk og livet var fantastisk..
Plutselig hadde vi bestilt enda en tur, denne gangen til Tenerife i november..
Det kan dere lese om her.








Så kom julen, vår første jul sammen, og det uten ungene, så vi innviterte familien min og han sin til julemiddag her.
Det var kjempe vellykket og jeg fikk masse skryt for maten, jeg husker fortsatt følelsen som slo meg der jeg sto å laget min første julemiddag, jeg følte meg etablert, voksen og stabil, det var så deilig..

Fineste pappa <3

Så var vi inne i et nytt år, 2013 kom og gikk i rekordfart..
Jeg startet å jobbe to dager i uken når Februar kom, og min kjære ble sykemeldt i samme tidsrom og helt frem til høsten.
Vi pusset opp stuen vår og det ble så fint, samme tiden feiret vi et års dagen vår.

Del 1 av oppussing.

Del 2 av oppussingen.

Del 3 av oppussingen og resultat.


Et års dagen vår <3


Så var stuen ferdig, jeg jobbet fortsatt to dager i uken og stor trivdes med å være litt ute i arbeidslivet igjen..
Vi hadde det fortsatt kjempe bra sammen og planla sommerferie for oss og for ungene, vi tok å bestilte nok en tur til Tyrkia, nærmere bestemt Side nok en gang..
Det var en kjempe fint tur, men hotellet kommer vi nok ikke til å velge igjen, vi har rett og slett litt for høye krav til hotell så 3 stjernes fungerer ikke for oss..

Her skrev jeg om hotellet.


Her skrev jeg om turen generelt.






Merkelig nok blir jeg alltid tatt for å være polsk, tysk eller russisk når vi er på tur, kan ikke skjønne den altså..

Så kom sommerferien med ungene, vi dro til Danmark og var i legoland, akvariet og dyreparken.
Det var en kjempe tur og jeg følte vel egentlig for første gang at nå, nå var vi virkelig en familie og det var helt klart for meg at jeg aldri vil miste familien min, jeg setter både mann og barn så utrolig høyt og de har en så stor plass i hjertet mitt <3

Ferie med barna kan du lese om her.


Så var det høst og mannen dro tilbake i ny jobb og jeg ventet på å begynne i omsorgsbolig, der startet jeg i November og har jobbet frem til nå, nå har jeg sikret meg en sommerjobb og ekstra vakter på samme stedet og om en mnd er jeg ute av NAV :D

Julen hadde vi sammen med barna, og det var da det gikk opp for meg hva julen sammen med en familie er, jeg har jo hatt familie før må dere vite, men det er noe eget med min familie selv om ungene ikke er biologisk mine..
Her kan dere lese 2013 mnd for mnd.
Her kan du lese om julaften.


Så kom turen barna hadde ventet så lenge på, sin første syden tur, vi dro tilbake til Tenerife der vi var November 2012.
Turen til loro parque
Turen <3





Nå er vi i mai igjen, 23 mai er det 2 år siden vi gikk fra venner til kjærester, det har vært de to flotteste åra i livet mitt.
Jeg har en mann som fortsatt får sommerfuglene i magen til å flakse, han får meg sint og han får meg ubeskrivelig lykkelig, han vet hva han skal gjøre for at jeg skal bli glad og han vet hva han skal gjøre for å roe meg ned.
Vi lærer hverandre å kjenne hele tiden, det er alltid noe nytt som kommer opp og det er spennende, vi er uenige og vi blir enige.
Vi har funnet en kjempe fin rutine i hverdagen når vi har ungene og samarbeider så bra sammen, vi vet hvem som gjør hva uten at vi trenger å prate om det først..

Den uken vi ikke har ungene er vi bare kjærester, bruker mye tid på å pleie forholdet og gi hverandre oppmerksomhet.
Vi er flinke til å ta vare på kjærligheten heldigvis og det tror jeg er viktig..

Alt i livet mitt er egentlig veldig bra for tiden, jeg har det bra og de rundt meg har det bra.
Lappen er på vei og jobb for sommeren er i boks..
Alt i alt kan ikke livet bli så mye bedre akkurat nå <3

Den kjekkeste mannen i hele universet <3