Nyttårsforsett og nyttårsforsetta fra i fjor.

Nå er nyttårsaften her snart og et nyttår står for dør.
Mange av oss starter det nye året med en lang liste over ting som skal bli bedre, ting vi skal endre og ting vi vil unngå.
Selv har jeg vært en av disse, men også en av disse som opplever gang på gang at denne listen sklir ut når våren kommer.

Nyåret for meg vil nok i år som andre år starte med en liste, men denne gangen skal det kun være ting jeg har stor tro på at jeg skal klare, slik at jeg til neste år på denne tiden kan se tilbake og være stolt av meg selv.

Dette var listen min i fjor.

• Jeg skal ned til 55 kg (dvs ca 15 kilo til +/-) iløpet av 2012. IKKE KLART men jeg er fornøyd med resultatet selv om.
• Jeg skal gå oftere tur med Asti, og forlenge turene med 10 minutter. DELEVIS klart, hun er oftere ute men mest i hagen der hun trives best.
• Jeg skal kun spise godt/potetgull en gang i uken (max).IKKE klart, det er potetgull og godteri flere kvelder i uken.
• Jeg skal drikke mer vann. KLARTE en god periode før jeg flyttet ut hit som det er brønn vann som smaker vondt.
• Jeg skal trene litt hver dag. DELEVIS klart hvis man tenker husarbeid og løping etter barn som trening (noe det er.)
• Jeg skal bli flinkere til å holde orden hjemme. KLART syns jeg.
• Jeg skal bli flinkere til å opprettholde kontakten med nye og gammle venner. KLART!!!
• Jeg skal bli flinkere til å besøke pappa<3 KLART!!

Jeg har altså klart mange av tingene men dette er små ting som nå vil endre seg pga nytt forhold og samboerskap.

Til neste år er mine ønsker at jeg skal.

• Klare å ta lappen og få meg bil, noe som er nødvendig med tanke på at jeg nå bor i hus på landet og at ungene trenger transport rundt om kring.
• Få meg jobb, noe jeg må klare med tanke på at vi trenger to inntekter, jeg starter rolig men jeg skal hvertfall ut i arbeid iløpet av 2013.
• Være en så god stemor, samboer, datter og venn som jeg kan klare.
• Lese flere bøker.
• Reise mer og oppleve mer.
• Få enda mer kontroll over angsten enn jeg alt har.

Alle disse tingene vet jeg at vil skje, dette er ting jeg ønsker og som jeg må¨klare.

Nyttårsaften min for 6 år siden var vond, det var dagen jeg var med på at min daværende svigermor døde av kreft, derfor har denne dagen vært ganske tung fra det året.
Dette året blir første gangen jeg feirer nyttår uten Fredrik og uten å ha mulighet til å drikke bort tankene, men det er også første gang jeg feirer nyttårsaften med Tor Erik og barna, første gang på mange år at jeg feirer nyttår med mamma og søskena mine.
Jeg gleder meg masse selv om det er nytt, og jeg har stor tro på at det vil bli en flott dag.

God jul :)

Da var det snart jul i stua her også.
Denne uken har gått med på å ordne de siste gavene, maten og huset, men nå er alt klart.
Juletreet er i hus, pakkene pakket inn, maten er klar og vi venter bare på å starte.

Iår blir jula anderledes enn de andre åra for meg, for første gang skal jeg selv stå for maten og selskapet sammen med min kjære, det er første jula vi har sammen, første jula med våre foreldre sammen og pappa kommer endelig å feirer jul med oss igjen.
I fjor feiret ikke pappa jul med oss pga personlige grunner så jeg gleder meg veldig til i år.

RRibba er klar til å settes inn sammen med pinnekjøttet, tilbehøret er klart og om noen timer kommer familiene våres..
Eneste vi mangler er ungene, men de får vi heldigvis 2. juledag.
Jeg ønsker dere alle sammen en fantastisk jul <3

Fotball.

For et halvt år siden kunne jeg ikke fordra fotball, det var noe av det kjedeligste jeg kunne tenke meg og jeg var en typisk "fotball" hater, trodde jeg.
Jeg er vokst opp med en far som har sett masse fotball, og som barn når barnetv og film blir bortprioritert fremfor fotballen så missliker man det gjerne fort.

Men etter jeg traff Tor Erik har det endret seg, han er en stor fotball fan og her er det United det går i.
Jeg startet med å se EM kamper og når han forklarte hvorfor dommeren blåste der og der forsto jeg plutselig mer, jeg lærte flere og flere navn på spillerene, regler og rutiner og kjente igjen enkelte av spille stilene.
Plutselig ble fortball spennende, og nå er det obligatorisk med kamp minst en gang i uken.

Men selv om det er spennende så er jeg ikke så inni det at jeg følger med på alle kamper og lag, det er helst United kampene det går i, andre kamper kan jeg fint stå over.

På viaplay kan du følge premier league live hvis du ikke får inn kampene du vil se.
Dette er perfekt for oss som ikke alltid får inn alle kampene vi ønsker å se.

Annonse.

http://minveifremover.blogspot.no/2012/12/fotball.html

Hjemme med sykt barn.

God mandag alle sammen.
Idag var egentlig planen min å farte rundt fra den ene plassen til den andre for å ordne alt mulig, men så var ikke jentungen helt i form på morgenen i dag så da ble jeg hjemme med henne slik at Tor Erik slapp å ta seg fri fra jobben.
Så vi har skikkelig jente kos her hjemme i dag.
Frokosten ble deilig bagetter på oss begge to, hun forran tv oppe og jeg med god morgen norge her nede.

Vi har pakket inn julegaver og bursdagsgaver, vi har pakket ut av flytte eskene mine og rotet enda mer på flytte rommet mitt (akkurat nå ser det ut som jeg flytter inn på et gjesterom her hehe).
Vi har nettopp laget kakao med krem etter ønske fra pasienten ;)

Nå er hun oppe igjen i kosehulen sin og ser film mens jeg tenkte jeg skulle lese litt før jeg skal prøve å få gjort unna litt små ting her hjemme.

Håper dere får en flott dag alle sammen.
Og dere, har dere noen gode tips til hva jeg kan finne på for Tor Erik på bursdagen hans som ikke koster all verdens?
Lommeboka skriker nemlig etter hjelp :P

Så kom gjerne med tips til hva jeg kan finne på :)

Hektisk uke og middagsmenyen

Denne uken her har virkelig vært tøff, med masse planer og masse uventet ting.
På søndagen røk det et rør i kjelleren så da ble det en sen kveld på oss da vi måtte fikse opp det først for å ha vann.
Takk gud for at kjæresten min er rørleger, hvis ikke hadde det blitt dyrt.
På mandagen var kjæresten på julebord opplegg med moren, så da fikk jeg virkelig prøve meg på rollen som stemor.
Det er første gangen jeg har hatt ungene alene en hel kveld, og det gikk veldig fint men etter en natt med lite søvn kjente jeg at øynene desperat ville lukke seg, men ungene kom seg i seng og det samme gjorde jeg til slutt.

På tirsdagen var det bursdagsfeiring på faren til kjæresten, så da ble det også mye, jeg og svigermor hadde hele dagen sammen først, og uansett hvor koselig det er så er det også slitsomt å skal omgåes noen en hel dag for så å gå i selskap på kvelden.
Da kjente jeg bra på angsten for å si det slik, var mange jeg ikke kjente og jeg kjente veldig på behovet for å ta seg bra ut og gi et bra første inntrykk.

Onsdagen brukte kjæresten på å fikse doen som ble kaputt etter vannlekkasjen så da tok jeg lekser og slikt med jentungen og i går var første dagen vi virkelig kunne slappe av, ingen planer.

Idag er det fest for faren til min kjære, så da blir huset vårt (min kjære sitt) fylt opp av masse folk jeg ikke kjenner, noe som igjen setter i gang mitt behov for å sette opp fasaden, at alt skal se bra ut og at jeg skal gi et godt inntrykk.
Imorgen er det meldt masse snø så da blir det måking før ungene skal hentes og vi skal i barnehage avslutningen.
Søndag er det fotball trening for kjæresten så da blir det jeg som skal ta leggingen med barna.

Som dere skjønner har det vært en hektisk uke, noe som betyr at maten har blitt så som så.

Mandag hadde vi fiskeboller.
Tirsdag var det smørbrød på bursdagen.
Onsdag var det fiskeboller og pomfritt.
Torsdag var det lasagne.
Fredag (idag) er det gryterett som "nattmat".
Lørdag blir det taco og søndag vet jeg ikke.

Jeg må bare ærlig innrømme at jeg gleder meg til mandag og en uke med lite planlagte aktiviteter.
For kroppen er sliten og i manko på søvn.

Nå skal jeg slenge meg en halv time før jeg skal til byen å levere asti, handle litt også hjem å vaske ferdig.
Ha en flott helg :)

* Hvordan har deres uke vært?

Det ærlige livet som stemor.

Jeg merker virkelig at livet mitt har endret seg mye det siste halve året.
Spesielt godt merker jeg det på det at jeg har vokst så utrolig mye, stemor rollen er vel det jeg har merket best.

Det å gå inn som en rollemodell som jeg jo blir for disse flotte barna, i en alder av 23 år er tøft, jeg skal ikke legge noe mellom der.
Det å kunne være kjærester andehver uke og "ektepar" de andre ukene er også tøft så tidlig i et forhold.
For den uken vi ikke har barna er vi kjærester, da koser vi, spiser god mat, prater om de dypere tingene, ser filmer og hygger oss slik kjærester som skal bli kjent gjør.
Den uken vi har barna er det rutiner det står på, nistesmøring, husvask, middag, bading, lekser, barnetv, kveldsmat, nyhetene, smalville også natta.

Klart det er tungt for en som ikke så for seg et liv som dette, jeg så jo tross alt for meg at jeg skulle få alle barna mine med samme mann som jeg skulle gå gjennom alt sammen med for første gang, første gangs gravid for oss begge, første bleie, første forkjølelse ol, dere ser tegningen?
Jeg så jo ikke for meg at jeg skulle sitte her med to reservebarn som 23 åring, at jeg skulle sitte litt uvisst om min egen fremtid ang barn, giftemål ol.
Dette var ikke det jeg så for meg, men det var det jeg VALGTE.
For jeg har valgt dette livet og jeg ELSKER det, uansett hvor slitsomt det til tider blir

For det kan være slitsomt, "reservebarn" vil jo aldri bli det samme som egene barn, man vil aldri få samme følelsene for dem som det man får for dem man har bært frem selv.
Jeg føler meg ofte tilsidesatt når jeg ser ungene og faren sammen i lek eller kos, når jeg ser hvor sterke følelser det er inni bildet og jeg liksom ikke kan forstå det, selv om ingen av de prøver å holde meg utenfor blir det automatisk til at jeg føler det slik, Jeg tror det er normalt jeg.
Klart jeg har følt på sjalusi, det er vondt og et stort tabu å innrømme det, for hvor ille er det ikke å føle seg sjalu på noe barn.
Men sannheten er at jeg følte det, fordi alt handlet om de (følte jeg selv om jeg ble satt høyt og prioritert stort den uken de ikke var her) jeg klarte ikke sette meg inn i det på den måten en foreldre kan.

Men når du får en jente på fanget som forteller at hun er glad i deg, eller når hun har skrevet en egen sang til deg, når guttungen går fra å være en pappa gutt til å kunne gi slipp på pappa noen timer, når ungene henvender seg til meg når de lurer på noe, når de hører på meg, når de klemmer meg, når de vil at jeg skal leke med dem osv, ja da er alt verdt det.
For det er herlig å ha to barn i livet mitt, jeg har blitt gladere i disse barna enn jeg trodde var mulig å bli i noen barn, jeg vil gjøre så godt jeg kan og enda litt til for at de skal ha det godt.
Jeg elsker rollen min som "stemor" uansett hvor slitsomt det av og til blir.

Jeg får tilliten fra min kjære, den som er størst av alt, få lov til å passe barna.
Han stoler på at barna er trygge hos meg.
Barna stoler på meg, familien stoler på meg, mora til barna stoler på meg og jeg stoler på meg selv.
Jeg får skryt og innskudd på hvordan jeg er med barna, jeg føler jeg mestrer noe stort hver eneste dag sammen med barna.
Jeg ser at jeg kan klare alt, at jeg er sterk og at jeg klarer dette.
Fordi det er ikke enkelt å gå fra å være en innesluttet, angstfylt 23 åring til å skulle fungere i en familie.
Jeg har gått fra å ikke tørre å se på bussen, gråte bare noen sier jeg må ta den til å ta bussen opp til flere ganger om dagen.
Jeg har kommet langt fysik, psykisk, mentalt og sosialt.

Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye jeg elsker livet mitt, slitsomt er det men det er så verdt det.
Jeg elsker barna, kjæresten min, huset, stedet, situasjonen jeg sitter i og alt dette innebærer, det eneste minuset er at jeg ikke har jobb enda, men det har jeg sterk tro på at kommer det også.

Så selv om dette innlegget kanskje kan virke negativt enkelte plasser så er det ikke ment slik, jeg vil bare prøve å få frem litt tanker og følelser rundt det å skulle gå inn i en slik situasjon som jeg er i nå.
For det er tøft, men det er så utrolig verdt det.

Jeg og Tor Erik har uten tvil utviklet et sterkt forhold, vi har innarbeidet oss rutiner og delt oppgaver uten at noen har trengt å snakke om det, alt har falt naturlig, og vi er flinke til å kose oss når ungene har lagt seg eller når ungene ikke er her, forholdet vårt er aldri kjedelig.

Mitt råd til andre i denne situasjonen, tenk over hva du ønsker før du kaster deg inn i det.
Hvis det først er barn inni bildet så er det vanskeligere å trekke seg ut når de har blitt trygge på deg.
Men hvis du blir værende i forholdet, setter alle krefter inn for at det skal fungere og hvis du elsker personen du skal bli sammen med, ja så sats på det.
For livet med barn er herlig.
Bare husk å aldri mist deg selv.

Til deg som er deprimert.

Jeg har fått litt inspirasjon i dag når det kommer til depresjon og psykiske lidelser.
Jeg innså plutselig at bloggen min har latt vente på seg med psykiske innlegg og derfor er det kanskje på tide med et innlegg til dere som sliter med depresjon.

Jeg husker fra tiden jeg var skikkelig deprimert, hvor tafatt, likegyldig, tom og ensom jeg følte meg.
Jeg husker kampen jeg tok med meg selv hver dag bare for å flytte meg fra senga til sofaen, fra sofaen til dusjen, for å få i meg en skive osv.
Det som føltes ut som en evig kamp, bare for å klare hverdagslige ting.
Jeg husker tårene som kom om noen snakket litt hardt til meg, om jeg ikke fikk satt inn kniven skikkelig i maskinen, om ting ikke gikk akkurat slik jeg ville første gang jeg prøvde, om noen så på meg og når noen ikke så på meg.
Det skulle så lite til før tårene strømmet og sinnet fikk utløp.
Hvor mange ganger sto jeg ikke å stri gråt mens jeg forbannet oppvaskmaskinen, eller vaskemaskinen eller håret mitt, små bagateller ble store.

Jeg startet på anti dep en mnd tid etter jeg fikk diagnosen, og følte at det hjalp meg der og da, jeg gråt ikke like mye, jeg kom meg lettere opp og jeg fikk vasket meg uten kamp.
Jeg fikk i meg mat, plutselig hadde jeg lyst på mat igjen.
Men anti dep fikk meg også til å føle meg likegyldig i større grad, jeg følte jeg gikk midt i mellom glede og sorg, følte at jeg ikke følte noen ting, bare VAR.
Så jeg sluttet på dagen etter ca et halvt år, (noe som IKKE skal gjøres).
Jeg følte da plutselig på gleden igjen, men også sorg, sinne og skuffelser, men følelsene var der.

Det gikk nesten et halvt år igjen før jeg på nytt falt ned i kjelleren, nye piller ble skrevet ut og denne gangen var fallet dypere enn noen gang.
Jeg sluttet å spise, jeg kastet opp hver gang jeg skulle ut døra og jeg fikk diagnosen panikk angst og sosial angst.
Tanken på å ta mitt eget liv var sterkere og sterkere, det var det siste jeg tenkte før jeg sovnet og det første jeg tenkte når jeg sto opp.
Nå startet kampen.

Jeg begynte å blogge aktivt om problemene mine, skrev og skrev om alt det vonde jeg hadde vært gjennom, informerte de nærmeste rundt meg om hvordan ting var og at jeg ikke måtte utsettes for press, jeg begynte kampen om å lære å lytte til kroppen min og si nei hvis jeg ikke orket noe.
Jeg startet hos psykolog, tok opp kontakten med gamle venner som jeg viste ville støtte meg og jeg pratet.
Sakte men sikkert ble ting bedre, litt etter litt, ja så sakte at jeg ikke merket fremgangen før det plutselig slo meg at det var lenge siden jeg hadde grått, lenge siden jeg hadde vært sint, lenge siden jeg hadde kjempet hardt for å komme opp av senga.

Så til deg som er deprimert, til deg som kanskje kjenner deg litt igjen i det jeg skriver, til deg som kanskje har mistet troa.
Fortsett å kjemp, prat og ta vare på deg selv.
Søk hjelp fra lege og psykolog, stå på ditt om at du trenger hjelp.
Kjemp for livet ditt og for deg selv, kjemp for å komme deg opp om morgenen og en dag bli frisk.
Viktigst av alt, museskritt, sett deg små mål, en dag kan en dusj være et stort nok mål iløpet av den dagen.
Ikke vær redd for å be om hjelp, si at du trenger hjelp av de rundt deg, hjelp til handling, vasking, eller at noen ser til deg.

Og husk, det BLIR bedre, kampen er hard men seieren er stor.

Bilkjøring og barnevakt.

Åhh så deilig å sove lenge i dag (slapp av vi sov bare til klokken 9 altså ;) ) rart hvor mye mer uthvilt man føler seg av å sove noen timer lengere selv om vi ikke fikk flere timer søvn enn vi er vant til.

Idag har vi fartet rundt på diverse butikker for å bli ferdig med alle julegavene til Tor Erik, han er nå ferdig og jeg kan starte med mine på mandag :P
Så hentet vi lillebror og lillesøster som skal være her ute i dag.

Jeg har også øvelseskjørt i dag, det gikk over all forventning selv om jeg startet med å daue bilen ørten ganger før jeg endelig fikk den i gang, da måtte jeg rygge ut og traff nesten en annen bil, men hva kan man vente seg når man ikke har rygget mer enn noen få ganger før hehe.
Resten gikk veldig bra, bortsett av at jeg satt bilen i fri istede for å sette den i 3. gir, og litt sånne små feil, tror jeg skal kjøre på natten her etter hehe.
Nei da jeg syns jeg får dreisen på dette her nå jeg, bare jeg fortsetter å øve jevnlig.

Nå sitter mann og hund å ser på skiskyting, ungene ser ut til å kjede seg og jeg skal nyte en kaffe kopp med noe godt i ;)
Håper dere alle sammen får en flott lørdag, imorgen har de meldt masse snø her så da blir det innedag :)

Et smil kan gjøre en forskjell.

Nå i juletiden er det mange som føler seg ensomme, mange som føler seg alene og som føler seg glemt og oversett.
Hvorfor det er slik i Norge, et av verdens rikeste land er vanskelig å forstå, men jeg tror nok det er slik i alle land.
Mange tror at det kun er de eldre som sitter med disse følelsene, men det er vel så godt de unge som kan føle på dette.
Mange unge kan sitte inne med følelsen av å være oversett, ensom, glemt og satt til side uansett hvor stor familie og vennekrets man har, for det er ikke det det står på når alt kommer til alt.
Man kan sitte i en trygg armkrok og fortsatt føle seg ensom, fordi man ikke får delt de tankene og følelsene man sitter inne med, fordi man ikke oppnår den forståelsen man ønsker og har behov for, og kanskje fordi man selv ikke er flinke nok til å utrykke seg om hva man trenger.

Ensomhet er en vond følelse å sitte inne med, følelsen av å ikke bli sett, ikke bli forstått og ikke bli tatt på alvor er vond og setter spor.
Ofte er det ikke et bevist valg fra de rundt deg at de ikke kan gi deg det du ønsker, ofte kommer det av at du ikke utrykker deg på en måte de kan forstå.

Jeg husker jeg ofte følte meg ensom, oversett, tilsidesatt og glemt etter overgrepet, jeg følte meg alene i verden, alene med opplevelsen og alene med alt det vonde.
Men når jeg ser tilbake nå så gjorde jeg nok ikke noe selv for å bli forstått, sett og for å få omsorg, for dette var ting jeg ikke ønsket samtidig som dette var det jeg hadde størst behov for der og da.
Og er det noe som er vanskelig så er det nettopp det, når hodet ditt har behov for en samtale, klem og masse omsorg, og kroppen din ikke orker tanken på nærhet eller å prate.
Da er det vanskelig å gjøre det rette, vanskelig å vise de rundt hva man virkelig har behov for.
Og slik er det for mange.

Mange av dere som sliter med psykiske problemer, om det er depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading ol, vil ofte ha hjelp, forståelse, noen å prate med, noen som er der for deg, bli holdt å føle deg trygg, men mange av dere viser ofte det motsatte med kroppspråket og holdningen.
Da er det ikke lett for de rundt å vite hva de skal gjøre.

Julen oppleves ofte som tyngre enn andre tider på året, fordi det blir forventet at man skal være lykkelige, glede seg over alt rundt seg, være sammen med familien og alt dette.
Noen har ikke en familie å feire med, noen får ingen gaver eller god mat.
Andre har en familie å feire med men får ikke dekket de viktige behovene sine.
Andre gruer seg fordi julehøytiden betyr alkohol og fyll, mens andre gruer seg fordi det blir satt opp en falsk fasade.
Det er mange grunder til at man kan føle seg ensomme eller grue seg til julen, men det er små ting vi fremmede kan gjøre for at andre skal få det bedre.
Et hei til en på gaten, hjelpe naboen med å bære inn varene, et smil til en som ikke har så mye eller å melde seg til å besøke eldre på sykehjem og boliger, samle sammen noen venner og stelle i stand en vaffel kveld på et sykehjem.
Slike ting gjør mye for de eldre.

For de yngre kan man gi den stille jenta et hei og et smil, man kan hilse på den stille gutten som alltid går alene og ønske han god jul, i bunn og grunn se de som ofte ikke blir sett..
Alt hjelper, et smil kan gjøre en forskjell!!

Dagen har gått i et.

Idag har dagen virkelig gått i et.
Den startet tidlig som vanlig med at vekkerklokken ringte og jeg ønsket den død.
Kvart over 9 tok jeg bussen til byen for så å ta kvart på 10 bussen videre til psykologen igjen.
Der gikk timen fort og var veldig effektiv, deilig å få pratet litt igjen kjente jeg.
Rett før timen var slutt fant vi ut at det ikke gikk noen buss hjem, fordi vi begge hadde sett feil på tabellen, så da ble det taxi til byen i stede.

Hjem kom jeg meg etter jeg hadde handlet litt, så var det bare å sette maten inn i kjøleskapet og ta frem støvsugeren, støvsuge og vaske mellometasjen, fyre litt mer, rydde litt fra border og kjøkken benk, pynte litt mer til jul og hive i meg en skive.
Nå kan jeg plutselig sette meg ned å puste ut, og snart kommer mannen hjem fra jobb :)

Idag blir det taco til middag, hva er vel mer typisk Fredagsmat enn det?
Så blir det smalville og norske talenter etter hvert, bare sløve og kose oss rett og slett :)

Håper dere alle sammen får en super helg :)

Gratulerer med dagen pappa.

Kjære pappa`n min<3
Tenk så ble du 71 år gammel også, hver bursdag er for meg viktig når det kommer til deg, hver bursdag betyr at jeg har hatt deg i et år til, at jeg har opplevd et år til med deg på gode og mindre gode sider.
Bursdagen din betyr at du er en sterk mann, for jeg skal ærlig innrømme at jeg for to år siden ikke trodde jeg skulle ha deg i et år til, i fjor turte jeg ikke håpe på å ha deg til du ble 71 og flere ganger i år har jeg trodd at nå var tiden din over her hos oss.
Men du er seig og du holder ut, av og til tror jeg du vil overleve oss alle :P

Jeg håper du får en fantastisk dag kjære pappa, jeg er utrolig glad i deg <3

----------------
Så over til andre ting.
Denne uken har det ikke kommet noen middagsplan til dere, rett og slett fordi vi ikke har vært flinke til å planlegge middagene og det har blitt mye "det vi har der og da" middag.
Igår hadde vi pinnekjøtt, noe jeg virkelig nøt.
Når pinnekjøtt lukten brer seg i huset kommer juleminner og julestemningen for fult, jeg elsker det.

Idag skal vi feire pappa så da blir det noe enkelt når vi kommer hjem, tenker svinekoteletter med ris og salat eller noe.

Neste uke blir det nok også ganske amputert når det kommer til middagen, mye som skjer hver dag så det blir vanskelig å planlegge noe sikkert.
Men jeg skal komme med nye ukesmenyer til dere så snart jeg kan :)

Ellers går livet sin vante gang her ute, jeg kjener jeg er rastløs så jeg ser frem til å finne en jobb jeg kan klare, tenker å sende en mail til nav å høre hva som skjer nå som jeg flytter til en annen kommune igjen, orker ikke vente i flere mnd enda en gang før noe skjer.

Nå må jeg stelle meg, lufte hunden også løpe :)
Blogges :)

Bilde av meg og pappa på bursdagen hans i fjor :)
 

Snøkonfekt (julegavetips)

Marsipan med nugatt og mandler..
Oppskrift på "snøkuler"
Du trenger:

• 500 gr marsipan.
• 100 gr nugatt.
• mandler.
• Koke sjokolade.
• Kokos masse.
• Gryte.
• 2 Skåler.
• Kjevle.

Dette gjør du:

1. Kjevl ut halve marsipanen.
2. Kutt nugatten i tynne skiver å legg rundt på marsipanen.
3. Rull sammen, og rull ut til en tynn pølse.
4. Kutt opp i passe store biter.
5. Sett sjokoladen til smelting i vann bad.
6. Når sjokoladen er ferdig smeltet begynner griset;)
7. Dypp en og en marsipan bit i sjokoladen, og rull den der etter i kokos massen.
8. Legg på bakepapir til "tørk".
9. Fortsett slik til du har laget opp så mange du vil.
10. Du kan velge selv om du vil ha mandel i eller ikke, jeg tok bare mandel i noen få..

Ferdig ressultat.

Hjemmelaget vaniljesukker (julegavetips.)

Jeg fikk etterlyst om jeg kunne legge ut oppskriften min på hjemmelaget vaniljesukker igjen, noe jeg så klart kan gjøre :)

Hjemmelaget vaniljesukker!
Har man først smakt dette kommer man aldri til å bruke kjøpt vaniljesukker igjen (som faktisk ikke inneholder vanilje en gang).

• Du trenger:
  
  
• 1 kg sukker.
• 1-2 vaniljestenger (avhenger av hvor sterk smak du vil ha)
• Rene lufttette glass/oppbevarings bokser.

• Del vaniljestangen i 2, skrap ut frøa og ha alt sammen i sukkeret..
  
• Jeg har vaniljestengene og innholdet oppi sukkeret i et døgn før jeg maler sukkeret og vaniljen sammen (for å få maks smak)
  
  
• Så heller du oppi flotte glass eller bokser.
• Og gaven er ferdig :)

Jeg har små glass så jeg får ca 4 glass på en kilo sukker.
Det vil si 4 fantastiske gaver til en billig penge..
Vaniljesukkeret er kjempe godt i bakst, kakao, dressing (til frukt feks) ol..
Alt man bruker vanlig vaniljesukker til kan man bruke dette til..
Og jeg lover, du vil ikke angre på at du laget det.

Når du maler sukkeret vil det få samme konsistens som melis, bare slik at dere er oppmerksomme på det :)

Hvis du lager noe med vaniljefrø kan du hive stengene oppi sukkerboksen, litt etter litt vil sukkeret da trekke til seg vaniljesmaken.
 

Endelig litt energi.

Etter en uke med minimalt med energi virker det som jeg har fått nok energi for 20 mann i dag.
DEILIG må jeg si.
Så nå er huset (mellometasjen hvertfall) vasket, oppkjørselen måket, hunden luftet flere ganger og stuen pyntet.
Det er så deilig å da kunne sette seg ned med god samvittighet og nyte alt.
Nå ble det ikke noen psykolog time i morgen som jeg hadde regnet med så da ser det ut til at jeg blir barnevakt for søte Tomine istede.

Igår bakte jeg pepperkaker med ungene og vi fikk ryddet de siste tingene ute, så nå er alt klart for masse snø (er kommet litt alt og jeg har funnet ut at snøen er bedre i byen enn her ute :P )
Jeg tror jeg kommer til å bli en racer på snømåking i vinter hehe..

Nå er det avslapping på ho mor før mannen kommer hjem igjen <3

Min ønskeliste til jul.

Julen nærmer seg og det er på tide med en ønskeliste.



Frisør shampoo og balsam, gjerne hårkur også ;)
For tørt og slitt hår, eller krøllete hår, eller farget hår, eller en som passer for flere av disse :P



Bøkene i denne serien <3


Hvitvin er alltid kjekt å ha stående.



Gavekort på amfi arena.


One tree hill sesong 9 (det er den siste ikke sant?)

Siste sesongen av frustrerte fruer og greys anatomi står også høyt.

Ellers ønsker jeg meg vaskehjelp til leiligheten nå når jeg skal flytte og små ting som sokker ol.
Ring står også høyt på lista, selv om det nok er mange år til ;)

Parfyme er heller ikke dumt å få i gave, ei heller hjemme lagde gaver.
kjeledress trenger jeg men kan ikke si at det er noe jeg vil ha i julegave, ei heller vinter sko selv om jeg trenger dette også, rett og slett fordi jeg er nokså kresen på slike ting :P
 

Coolstuff kjører julekonkurranse.

Som den "ekte" husmoren jeg er digger jeg dupeditter til kjøkkenet.
For er det bare meg som syns det er ekstra tiltak å måtte måle noe fra gram til dl når jeg skal bake, bare fordi jeg ikke har kjøkken vekt?

Med denne dl måleren kan jeg slippe dette, for denne måler dl og gram.
Hvor genialt er ikke det?
Den har kjøkkenvekt i bunnen som man enkelt kan nullstille igjen når man skal måle en ny ingrediens.


http://www.coolstuff.no/KitchPro-Digital-Kjokkenvekt-og-Litermal

Coolstuff.no har nå en julekonkurranse på gang der du kan velge et produkt du ønsker å vinne.
Du må også begrunne hvorfor du bør vinne.

Vel min begrunnelse er enkel og grei.
Jeg bør vinne denne fordi det hadde gjort tiden på kjøkkenet mye lettere for meg, jeg ser også for meg at bakegleden hadde vokst mange hakk hvis denne hadde blitt en del av kjøkkenet mitt.
Det hadde også vært lett å inkludere ungene i baking når de kan lese av gram direkte på dl målet.

Så hvis dere vil glede en hel familie med gaven burde dere trekke ut meg :)

Her har de en egen julegave side dere kan ta en titt på, artige gaver i forskjellige pris klasser :) http://www.coolstuff.no/Julegaver

Ukens middagsmeny.

Jeg har ikke tatt noen biler av denne ukens middager, rett og slett fordi jeg ikke har tenkt på det.
Men siden dere ville ha middagsplanene våre så legge jeg ut hvordan uken har vært til nå og hvordan den blir :)

• Mandag.
  Fiskepinner, pomfritt og bernesaus (ble gjort enkelt pga balet og trening)
• Tirsdag.
  Koteletter, poteter, kokt gulrot, surkål og brun saus.
• Onsdag.
  Potetstappe, pølsebrød og pølser (stekt fisk til meg siden jeg ikke liker pølser, enkelt i dag også pga bursdag på jentungen.)
• Torsdag.
  Kokt torsk, poteter, kokte gulrøtter og holandesaus.
• Fredag.
  Taco kveld.
• Lørdag.
  Har ikke bestemt oss enda.
• Søndag.
  Middag hos svigerfar.

Mandagene blir det alltid enkelt siden det er mye som skjer og lite tid til å spise, da må vi rett og slett velge noe som går fort å spise og som ikke tar lang tid å lage.
Vi prøver å få inn fisk minst en gang i uken når vi har ungene, helst når ungene ikke er hjemme også men da blir det fort vanskeligere.

Dette er hvertfall slik denne uken blir :)

Leggetider og middagsplaner.

Dagen i dag startet med hodepine grunnet ekstremt lite (og dårlig søvn) de siste to nettene, ikke en bra start med andre ord.
Men etter jeg hadde sløvet litt, tatt en paracet og vært ute med Asti fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe, jeg har jo gått en uke nå uten å løfte en finger, så nå følte jeg for å starte uken med "treningsøkten" min (husarbeid til mannens glede ;) ).
Så nå er mellometasjen vasket, eller gulv er hvertfall vasket, resten tar jeg i morgen regner jeg med.

Mandager er alltid stress her i huset den uken vi har barna, da er det balet på jenta og mannen kommer da rett fra jobb, får slappet av noen minutter før han må dra å hente henne.
Derfor ble det enkel middag i dag, fiskepinner med pomfritt og bernesaus.
Jeg lurer litt på om noen av dere er intr i at jeg legger ut middagsplaner de ukene vi har barna?

Uansett, etter middagen var det avgårde for mannen igjen, da sto trening for tur og jeg var hjemme med barna.
Jenta gjorde lekser og gutten så tv.
Etter lekser var det tid for dans og musikk før det var natta..
Vel leggetidene er så mye bedre når vi er to, da tar det gjerne en halv time sånn ca, alene tar det fort en time.
En gutt som ikke vil legge seg, en jente som vil være med å lage nisteboksen akkurat i det jeg er ferdig, en gutt som til slutt legger seg men så bestemmer godgutten seg for å overrøse meg med koser, så da ble det ekstra mange og gode "sovegodtkoser".

Det er klart det er litt slitsomt når det blir slik, hvertfall når man er super trøtte selv, men man kan jo ikke annet enn å smelte heller når det blir masse koser på meg <3
Det er hvertfall godt å ha barna hjemme igjen, komme inn i rutinene og kjenne at hverdagen kommer igjen, selv om jeg gjerne hadde tatt en uke til i varmen ;)

* Vil dere at jeg legger ut ukesmenyen den uken vi har barna?

Julegavetips.

Her er et flott julegavetips til den som har alt.
Vi har alle noen av disse i familien, de som ikke ønsker seg noe fordi de har alt, vel hjemmelagde gaver har de ikke og det faller alltid i smak.
Hva med kakao som bare trenger å tilsettes melk, kjeks som bare trenger å tilsettes flytende, kaker som trenger vann og olje?
Her er det bare fantasien som setter grenser, kanskje har du en flott brødoppskrift, hva med å blande sammen alt det tørre å skrive hvor mye væske som skal oppi og gi det bort?

Kakao kos.
Julegave med alt du trenger til kakao kos:)

Se så flott<3

Denne skal en heldig person få i julegave.
Hva er vel bedre enn rask men god kakao i rom jula?

Oppdatering fra uken i Tenerife.

Da var vi hjemme etter en flott og ikke minst varm uke i Tenerife.
Vi bodde på Blue village riu buena vista og hadde for første gang all inklusiv.
Dette var en ny erfaring for oss begge.

Det letteste er egentlig å skrive en oppsummering av forskjellige ting istede for å ta dag for dag, for dagene gikk i et og det var ikke så alt for mye vi gjorde der nede..

Fly turen.

Flyturen ned startet 15:20 og varte i godt og vel 5 timer.
Det ble 5 lange og kjedelige timer vil jeg påstå, med trangt fly, flyseter som ikke kunne legges bak over og dårlig lyd på høytalerene.
Vi bestilte mat på flyet, og på veien ned syns jeg det var ganske god mat, overraskende god faktisk.
Vi fikk noe ala kjøttgryte med poteter og grønnsaker.
Desserten derimot var ikke noe å skryte av, det var en nokså tørr kake ting og noen kjeks med følgende ost til.
Men mette ble vi.

Fly turen hjem startet 08:10 lokal tid (09:10 norsk tid) og dagen vår startet alt kvart på 5.
Jeg fikk heldigvis sovet en del på flyet så turen gikk ganske fort, rett over klokken 14 norsk tid landet flyet og sur vind og regn møtte oss.
Maten på vei hjem var ikke god, da fikk vi en stor kjøttbolle (misstenker masse MUK her), ris og grønnsaker, en vassen eplekake fulgte også med.

Hotellet.
Hotellet var utrolig gjennomført, det var en flott hotell resepsjon, med fliser og flott kunst.
Noen få butikker med suvenirer, en "mat butikk", en frisør og en klesbutikk var det også der.
Hotell rommet vi fikk var kjempe flott, stort soverom, to bad og en deilig balkong, ja for ikke å glemme en grei stue med deilig sofa.
Det var også veldig flinke vaskehjelper som jobbet der, rommet var ekstremt rent og ryddig etter de hadde vært der.

Det beste var nok at det var safe på rommet, som du ikke betalte for.
Det største minuset var vel at det var hjul på de to øverste sengebena, noe som gjorde at sengene gled fort fra hverandre.

De som jobbet på hotellet var alltid blide og imøtekommende, man kunne også hente så mye vann man ønsket i resepsjonen, noe som var enda et pluss.

Maten.
All inklusive er som en eneste stor mat orgie.
Det var en stor frokost buffet med alt fra stekt egg, pannekaker, skinker, oster, yougert, frukt, salater, bacon, omelett osv som ble servert, brødet var deilig og ferskt, og det var stort utvalg av drikke.
Maten smakte bra med tanke på at det er store mengder som lages hver dag.

Middagen den siste dagen.

Lunchen besto av masse varme retter, alt fra kjøtt gryter, stekt kjøtt,stekt fisk, fiske gryter, pomfri, stekt ris, forskjellige salater, frukt, kaker, ost og kjeks, pasta, pizza, supper osv.
Ja det ble egentlig som en stor middag syns jeg.
Det jeg syns de var veldig flinke på der nede var kjøtt grytene, kjøttet var godt og mørt med deilige smaker.

Her er litt av lunchen jeg spiste den ene dagen, raspet gulrot gikk det mye av.

Middagene var ganske lik lunchen, jeg personlig syns faktisk lunchen var bedre i utvalg og smak.
Også her herjet kjøttgryter, steker, pasta, pizza og alt det andre som står over her.
De hadde også en liten tema resturante litt nedenfor hotellet der de hadde dagens tema, alt fra italiensk, gresk, kinesisk osv.




Dette var lunchen den siste dagen, og besto av nok en god kjøttgryte, stekt svinekjøtt (som var litt for mye stekt for min del), kyllinggryte, pomfritt og mais.
Salat hadde jeg vedsiden av.

Der spiste vi når det var gresk aften og de hadde deilig svinekjøtt som var så mørt at det smeltet på tungen.




Her er litt av frokosten den ene dagen, dette var den dagen vi sov lenge så da ble det kontinental frokost på oss, noe som betydde mindre utvalg og ikke like bra som vi var vant til.

Det som var veldig greit med all inklusiv var at vi kunne hente det vi ville av drikke, om det var øl, drinker, shot, vin, kaffe, brus, sluch eller saft.
Det var veldig uvant den første dagen men etter hvert falt det seg naturlig.
Det som på et vis er bra er at drinkene ikke er så sterke, noe jeg tror hotellet har tenkt nøye gjennom med tanke på de som faktisk starter ganske tidlig (slik som vi gjorde også), vi hadde gjerne en drink eller 4 mens vi lå ved bassenget hele dagen og flere utover kveldene, men ingen av oss ble fulle heldigvis.
Vi så heller ingen som ravet rundt, noe som var veldig deilig.


Utflukter.
Vi var i badeparken som lå i nabobyen på Tirsdagen.
Jeg er ingen fan av slike ting, men det var faktisk gøy så lenge det var sol.
Men når det ble overskyet gav jeg meg og ble sittende å passe på tinga til de andre mens de tok de siste skliene.
For de som liker vannsklier og badeparker ala bø sommerland er dette uten tvil en hitt..


Show.
Hotellet hadde 3 show hver kveld, et barneshow, et show med noen av de ansatte som sang (de var veldig flinke og hadde bra show) og et "komi" show som vi egentlig bare syns ble litt tragisk.
Vi benyttet oss mye av sang showet og gikk ofte dit etter middag.
Ellers hadde de masse aktiviteter for oss turister, alt fra vann gym, gruppe trening, dans, luftgevær skyting, tennis, utflukter, mat kurs osv.

Ellers.
På onsdagen dro vi inn til nabo byen for å kikke litt på dagtid, hotellet har gratis buss til og fra, noe som var veldig pratisk.
Det var mye å kikke på men jeg handlet ikke noe særlig, var typisk charter ferie butikker med sommer kjoler av ymse kvaliteter, barneleker av ymse kvaliteter osv.
Men de hadde også flere mote butikker med vesker, sko og klær, men her var prisene også der etter.

På fredagen dro vi ut for å spise en bedre middag.
Min kjære har lenge skrytt av en biff som heter chantrabrile (vet at det er feil stavet men det får bare være hehe) dette er en nokså dyr middag der en stor stek med indre/ytrefilet blir stekt og servert som flere mindre biffer, kjøttet var så mørt og smakfult at jeg nøt hver bit, og nesten ble nedfor når det var tomt, selv om jeg var aldri så mett.
Denne biffen ble servert med kanadiske poteter som er salt bakte små poteter, fy søren så godt..

Perfekt stekt stek..
Kunne levd på dette her <3

Etter maten skulle vi egentlig ut å danse, men siden vi begge ble så mette og siden vi begge ikke føler oss som to 18 åringer lengere tok vi heller bare noen øl og dro hjem.
Det ble reklamert mye med 2 øl/drinker og 5 shots for 5 euro, lett å la seg lure men shotene kan umulig ha inneholdt mer enn 1 % alkohol, det var som å drikke svak saft og etter 10 shots kjente jeg ingen forskjell.
Men 5 euro for 2 øl er ikke galt så vi følte ikke vi tapte på det sånn sett..

Ellers så var vi mye på hotellet, rett og slett sugde til oss sola.
Jeg har til og med fått ganske god farge til min bleke hud å være :P
Vi vandret litt rundt i nærområdet og koste oss med følget vårt på kveldene.


Været var heller ikke noe å klage på, de første 4 dagene skyet det til innover landet hver formiddag/ettermiddag, men skyene nådde aldri oss heldigvis, så vi hadde sol hele tiden bortsett fra noen timer i badelandet.
Det lå nok på rundt 25 grader hver dag, og vannet i bassenget var vel på 20-23 grader vil jeg tippe.
Deilig har det hvertfall vært med en uke i varmen, godt for både kropp og sjel.

Minus med hus er hekk.

Den siste uken har guttungen vært hjemme fra barnehagen etter han tok mandlene for snart to uker siden, det vil si at min kjære også har vært hjemme noe som igjen vil si at uken har vært helt anderledes enn var den pleier.
Det betyr at mine vanlige rutiner når det kommer til husarbeid har blitt lagt bort litt men jaggu har det blitt gjort andre ting i huset.

Vi (eller min kjære) har fått ryddet en del på rommet, i papirer og ned av vegger ol slik at det er mindre jobb å gjøre når vi skal pusse opp senere.
Hekken vår som har sett alt for stor og uryddig ut har nå blitt klippet helt ned, og fy f... for en jobb det er.

 Bak meg her ser dere litt av hvordan hekken så ut, men her ser den mindre ut enn den var.
Etter MANGE timer med motorsaga for min kjære så den ut slik som den er under her.

Da var litt av jobben gjort, nå gjensto det bare å bære bort alle greinene som ble klippet bort, og DET i seg selv var en jobb, her har vi alt bært bort alt, men hekken ble fin ;)

Slik som dette lå det langs hele hekken, etter det som føles som 100 turer frem og tilbake til bålet var alt borte, eller det vil si at det fortsatt mangler å rake sammen små pinnene, bladene fra x antall år og dødt gress, altså fortsatt en del timers jobb igjen.

Men bålet ble stort, og nå et døgn etter ryker det fortsatt..

En dritt jobb men gud så deilig å få det gjort..

Nå er det en dag igjen til vi drar, og da skal vi nyte en uke i varme, sol og hverandres selskap <3

Blogges når vi kommer tilbake <3

Lammefrikasse.

I går lagde jeg lammefrikasse til middag og husket å ta bilde av maten før jeg startet å spise.
Så derfor tenkte jeg å dele oppskriften med dere nå :)

Du trenger:
ca 300 gr lamme kjøtt per pers hvis du bruker bog/lammelår ol.
Fløte.
Melk.
Gulrot.
Purre.
Potet.
Smør.
Mel.
Laurbærblader (kan sløyfes).
Litt sitron (kan sløyfes)

3 hvitløksfedd.

Dette gjør du:

Fyll en gryte med kaldt vann og kutt opp gulrot og purre (det grønne) i grove biter.
Legg oppi laurbærblader jeg brukte 2 stk til en oppskrift til 4, og legg hvitløksfedda oppi hele.
Ha oppi kjøttet.
Sett gryten på oppkok og skru ned temperaturen slik at den bare småputrer.
La kjøttet putre til det slipper beinet.

Ta ut kjøttet og avkjøl dette,kast grønnsakene og kok kraften kraftig slik at den reduseres.

Ta ca 3 SS smør og smelt i en gryte. (oppskrift til ca 4 stk)
Rør inn ca 3 SS mel og spe med kraft.
Kok opp mellom hver gang du sper og veksl mellom å spe med kraft, melk og fløte.
Jeg brukte 2/4 del kraft og 1/4 del med melk og fløte.

Fortsett å spe helt til du føler du har fått riktig tykkelse på sausen.
Smak flere ganger på sausen og tilsett eventuelt salt og pepper om du trenger det.
Helt på slutten tilsetter du noen dråper sitron hvis sausen føles veldig fet ut.

Ha oppi kjøttet som du nå har renset for fett og delt i mindre biter, og kutt opp det hvite på purren som du har oppi sausen.
La sausen små putre mens potetene koker.

Kok opp gulrot og poteter.
Noen bruker gulrot, brokkoli, blomkål, purre, kålrot ol i frikasse sausen men jeg liker å koke dette utenom, da kan man selv ta det man liker :)

Server så med tyttebærsyltetøy.

Telefon fra akutten og minner.

Idag fikk jeg en skikkelig oppvekker, der jeg forsto at telefonen jeg fikk av kompisen til pappa den dagen pappa hadde blitt funnet med slag virkelig har satt sine spor og laget en dyp frykt i underbevistheten min.

For litt siden fikk jeg en telefon fra et ukjent nr, jeg tok den og i den andre enden var det en hyggelig dame fra akutten.
Hun hørtes ganske alvorlig ut og jeg fikk med en gang klump (eller ball vil jeg kalle det) i magen og tårer som presset på.
Pulsen økte og hjertet hamret, den første tanken som slo meg var at nå er pappa dø eller skadet og hvem kan jeg ringe som kan kjøre meg til sykehuset?

Heldigvis var det ikke noe så alvorlig, pappa ville prate med meg og jeg hørte tydelig at han var redd, han prøvde det han kunne å være tøff men jeg kjenner pappa så godt at jeg hører redselen hans.
Han prøvde å berolige meg som på det tidspunktet prøvde å finne en uskyldig forklaring i hodet mitt.
Han skulle ta noen flere prøver også ordnet det seg nok sa han, jeg har en stygg følelse av at dette bare er starten, at det ikke kommer noe godt ut av disse undersøkelsene.

Så fort jeg la på kjente jeg på angsten, angsten for å miste pappa, angsten for å være alene, angsten for å ikke ha kontroll, angsten som nok kommer av sist jeg fikk en slik telefon.
Plutselig så jeg meg selv sitte utenfor akutten og vente på ambulansen den sommerdagen, jeg så for meg hvordan pappa ble kjørt medtatt ut av ambulansen sist, jeg så for meg min redsel, hvordan jeg, den som skulle være sterk endte opp med å ta full kontroll når vi kom til Kristiansand og der jeg tok over rollen med å vaske han, trøste han, være DEN for han.
Jeg overkjørte resten av familien ser jeg nå, men der og da var det noe jeg måtte gjøre, jeg måtte være den som tok kontrollen for selv å ikke bryte sammen.

Men når legen kom inn og tok over måtte jeg bare gå ut, så der utenfor rommet, midt på akuttavdelingen falt Silje sammen og ble sittende på huk og hulke, det er ikke ofte jeg virkelig hulker men da hulket jeg, der og da var det ikke noe jeg ønsket mer enn at noen skulle komme å holde rundt meg, vugge meg frem og tilbake å si at alt går bra.

Jeg husker hvordan jeg tørket tårene etter litt og gikk inn igjen og overtok samme rollen.
Den dagen gikk jeg fra gråt til latter fortere enn bladene faller.
Det må være en av de værste dagene i mitt liv til nå, og i dag fikk jeg alt over meg på nytt.
Hvert minne, hvert ord, hver lukt, hver tåre og hvert håndtrykk fra min skremte pappa.
Idag var det heldigvis ikke noe så alvorlig, hvertfall ikke som vi vet om enda.
Men nå kjenner jeg at frykten er der, nå kjenner jeg at redselen for å miste han er der sterkere enn før.
Jeg kjenner den dårlige samvittigheten jeg viste ville komme, over at jeg ikke besøker han oftere (selv om jeg er der hvertfall en gang i uken stort sett) at jeg ikke stiller opp nok (selv om jeg stiller opp mer enn noen andre bortsett fra vergen hans.) At jeg ikke er god nok (selv om han er heldig som har meg for jeg strekker meg lengere enn andre ville gjort)..
Jeg er redd..

Typisk nok var alt husarbeidet gjort og sminken lagt rett før telefonen ringte, så her sitter jeg, uten å vite hva jeg skal ta meg til, selv om det er nok å gjøre i de andre etasjene.
Jeg går i en boble akkurat nå, angsten river i meg, jeg er anspent, jeg er redd...

Den store kjærligheten,meningen med oss og andre tanker.

Jeg har kanskje et veldig spesielt syn på hvorfor vi er her, og hva som er meningen med mennesker.
Er vi skapt bare for å formere oss og that`s it?
Eller er vi skapt for noe mer, er det en baktanke for hver og en av oss`?

Jeg vil ikke si at jeg er så veldig kristen, jeg er ikke den som renner ned døra i kirken og som leser i bibelen, jeg kan ingen vers uten att og jeg vet ikke hvem som er hvem i bibelen.
Men jeg anser meg selv som kristen fordi om, jeg tror på at det er noe mer enn bare oss, jeg tror på at det er en mening bak det som skjer og jeg tror på at det finnes noe godt i hvert eneste menneske.
Jeg funderer også på mye, noen vil vel kanskje kalle meg dyp til tider, hvertfall når jeg først starter.
Men kanskje er det mer riktig å kalle det nysgjerrighet, for jeg har ikke alle svar, jeg er bare nysgjerrig på hva som er meningen med ting, jeg er reflektert og jeg ønsker å se ting fra flere kanter.

Jeg tror på at hver og en av oss som lever på denne planeten er ment for noe stort, at vi har en oppgave vi skal klare, at det er noe som er ment for oss.
Med noe stort mener jeg ikke å bli president eller konge, jeg mener ikke at vi alle skal ha millioner på konto eller perfekte hus.
Det store kan også være det mange ville kalt lite.

Hvis du tenker tilbake, så tror jeg vi alle sammen kan huske forskjellige hendelser som har hendt med totalt fremmede personer som har gjort dagen vår litt bedre og der det minnet har festet seg.
Selv har jeg flere av disse, slik som den ene gangen en eldre mann gav meg penger til brus/is eller kake (husker ikke eksakt hva det var) etter jeg hadde sittet på kafeè og sutret over at jeg ikke kunne få alt jeg ville ha.
Han gav meg pengene til det jeg ville ha og jeg fikk beholde resten.
Dette minnet har for meg brent seg fast, det var en fin gest og gjøre for et fremmed barn, og det gjorde at den dagen ble bra for meg (og ikke fult så bra for mamma).
Poenget jeg prøver å få frem er at små ting, ubetydelige ting for noen kan redde dagen for andre.
Et smil og et hei til en fremmed vil kanskje gjøre at den personen følte seg sett, kanskje den personen ikke hadde det noe bra og at akkurat det reddet dagen.

Selv hadde jeg flere slike oppturer når jeg slet som mest, det at andre mennesker så meg og hilste, hjalp med noe eller bare smilte kunne utgjøre dagen min.
Det er ikke alltid du trenger å gjøre noe ekstraordinært for at det skal være stort.

Noen er ment for å forandre verden økonomisk, andre er ment for å redde de som har havnet på skråplanet og noen er ment for å gjøre hverdagen til de som ikke blir sett bedre.
Men vi er alle ment for noe, og om du redder verden eller om du gjør at en person føler seg sett så er det stort, for de det gjelder.

Jeg tror også at det finnes en, maks to i verden som er ment for hverandre.
Noen finner den store kjærligheten tidlig og har det godt resten av livet, andre må prøve å feile før de finner den.
Men når du først har funnet den får du en ro som du aldri har opplevd før, du får en forståelse av noe nytt, en trygghet og en visshet om at dette er riktig.
Men i det "rette" forholdet må man også jobbe for å bevare det, man må møtes på midten, man må gjøre sin del av jobben for at forholdet skal gå.
Men hvis man jobber og er beviste på at dette forholdet vil man at skal vare, så blir det også et forhold fylt med harmoni, kjærlighet og gjensidig respekt, for å nevne noe.

Noen finner aldri denne store kjærligheten, men da var det kanskje ikke meningen.
For jeg mener at det er en mening med alt, det kommer noe til slutt noe godt ut av det som skjer (som oftest, sett bort i fra "unormal" død bla) noe som du kanskje ikke vil koble sammen med det som hendte men som ikke hadde skjedd om ikke du hadde opplevd det vonde.

For meg hjelper det å tro på disse tingene, den store kjærligheten, at vi er ment for noe mer enn bare å formere oss, og at det er en mening med det meste som skjer.
Dette hjelper meg med å komme gjennom tunge dager, dette er mine meninger og dette er det jeg står for.
Men jeg er åpen for diskusjoner og nye refleksjoner.
Jeg er åpen for andres meninger og andres tro, kanskje noen kan bidra til at jeg ser ting anderledes enn jeg gjør nå.

* Hva er dine meninger om den store kjærligheten, at vi er ment for noe og at ting skjer for en grunn?

Dårlig nyhet fra legen og masse energi i dag.

Endelig Fredag, endelig helg og denne helgen skal nytes.
Dagen til nå har startet bra, for en gang skyld klarte jeg å få opp øynene før min kjære, bare det er ikke værst til å være meg hehe.
Jeg har fått vasket vinduene i stuen og veranda døra, for å si det slik, det var virkelig nødvendig!
Nå er planen min å støvsuge mellometasjen også vaske over her.

Husarbeidet har blitt litt nedprioritert denne uken, det har vært en anderledes uke med operasjon på guttungen, hjemmeværende mann noen dager og legebesøk på meg.
Igår var jeg nemlig hos øre nese hals spesialist, jeg har fra jeg var ung hatt problemer med ørene, et så kalt ørebarn.
Igår fikk jeg vite at ørene mine er havarerte som legen så pent kalte det, altså at ørene mine ikke ser ut slik de skal, trommehinner som klapper sammen fra tid til annen vist nok og noe med øregangene.
Jeg har også nedsatt hørsel, men det er dessverre ikke noe å gjøre med det siden jeg ligger akkurat på det som er normalt, selv om jeg ligger så langt ned man kan komme.
Men nå vet jeg hvertfall at det ikke er min feil at jeg hører dårlig, legen mente at dette enten var medfødt eller at det var pga dren operasjoner og flerfoldige ørebetennelser og sprenkte trommehinner.
Men nå som jeg er oppmerksom på det så er det også lettere å forklare det for andre når de prater for lavt, da kan jeg helt enkelt si at jeg har nedsatt hørsel.
Selv om det ikke akkurat er det kuleste å skulle si som 23 åring, og jeg så klart har tenkt en del på hvor dette vil ende etter hvert som jeg blir eldre.
Vil jeg måtte bruke høreapparat tidlig, vil jeg beholde hørselen gjennom livet, vil den bare gå nedover eller vil jeg klare å opprettholde den slik den er nå.
Mange spørsmål og få svar.

En god venninne kjørte meg til Kristiansand i går, på legesenteret kjente jeg en del på angsten, angsten for smerter og for hva beskjeden ville bli.
Men med hjelp av hennes nydelige sønn klarte jeg å flytte fokuset veldig bra så jeg kom meg gjennom timen :)

Nå er som sagt planen å vaske ferdig her slik at alt er fint og flott når mannen kommer hjem.
Også er det bare kos og hygge som står på menyen<3
Håper på opphold så vi kan få inn litt mer ved også men det får vi se på hvordan går.
Uansett blir dette en bra helg, og til Mandag kommer ungene igjen :D

Litt om angsten min.

Jeg tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering på angst fronten min.
Det er lenge siden jeg i det hele tatt har skrevet noe om angsten her inne, eller pratet om den til andre.
Det er ikke fordi den ikke eksisterer lengere, men mer at jeg ikke vil innrømme at det er angst jeg har, jeg har kommet til et sted i livet der jeg ikke ønsker å huske tilbake på mine psykiske problemer, der jeg ikke vil vite av de symptomene som melder seg og der jeg bare vil være normal.

Men angsten er der fortsatt, stress og usikkerhet som jeg nå har begynt å kalle det, det høres liksom litt mer uskyldig ut, ikke sant?
Men den er der, før, under og etter buss turer, på butikken hvis ikke alt går etter planen jeg har lagt i hodet mitt, i store folke mengder, blandt nye mennesker (dette har faktisk blitt værre den siste tiden), for jobb, for fremtid, for død, for sykdom, for å miste de som står meg nærmest ja for mye egentlig.
Angsten er der og jeg kjenner den men jeg ignorerer den og fortsetter livet slik jeg tror normale mennesker lever.
Jeg presser meg selv hard, av og til kanskje for hardt, for at jeg skal kunne ha grei samvittighet.
Jeg prøver å være den beste utgaven av Silje for alle rundt meg, jeg prøver å være verdt å elske og jeg prøver å være værdt å bruke tid sammen med.
Jeg er litt tilbake der for tiden og jeg hater det.
Men alt dette skjer ubevist, og det er nesten det værste.

Slik som i dag, jeg satt på bussen med Asti og var egentlig ganske "stresset" (hadde angst) fordi hun alltid girer seg opp (min feil) på buss og i bil, og jeg er redd for hva andre vil tro, at hun skal tiltrekke seg oppmerksomhet (slik hun alltid gjør).
Men så ringte telefonen og jeg glemte helt hund og angst, bussturen er faktisk den beste jeg har hatt med Asti på flere måneder.
Så var det opp til pappa og ned til byen med han, inn i banken og jeg kjente på nytt angsten, offentlig kontor, prate, forklare og få ordlegge meg riktig var skummelt, men jeg hadde pappa å fokusere på å da gikk det også ganske bra til tross for alt annet som hendte.

Når jeg er sammen med andre og kan fokusere og støtte meg på de så hjelper det utrolig mye, er jeg alene så føler jeg at jeg fomler i mørket.
Jeg hater den følelsen og gjør alt jeg kan for å ignorere den.
Sminke og pene klær hjelper, hvorfor forstår jeg egentlig ikke for med sminke og fine klær tiltrekker jeg meg mer oppmerksomhet enn om jeg er en "grå mus".
Men det er nok noe med det at hvis jeg pynter meg og føler meg bra så er det JEG som bestemmer at jeg vil ha oppmerksomheten, kontroll!
Og når jeg føler meg fin elsker jeg å få oppmerksomheten når jeg selv ønsker den, men hater det når den kommer uten at jeg vil ha den.
Merkelig det der.

Formen min forandrer seg fra dag til dag altså, noen dager er angsten minimal og andre dager er den mer til stede.
Men alt i alt så har jeg kommet meg mye lengere enn for et halvt år siden :)

Første familiemiddag.

Da var første søndagsmiddagen med min familie gjennomført og det med glans om jeg får si det selv ;)
På menyen i dag sto kylling frikasse til middag og is til dessert, begge deler falt i smak virket det som.

Frikasseen ble virkelig god altså, bare dumt at jeg ikke tok bilde av den for dere, men hvis noen ønsker oppskrift deler jeg gjerne ;)
Nå er luften gått ut av meg for fult, kjenner at den siste uken har vært hektisk med tanker, bekymringer og gjøremål, men det er jo bare slik det blir av og til.
Imorgen kan jeg bruke dagen på å hente meg inn litt igjen før det blir nok en uke med litt bekymringer.

Mannen er ute en tur, guttungen ser på tv, Asti ligger som et slakt på gulvet etter hun har hatt besøk av sønnen sin og jeg kobler av med bloggen.
Roen har senket seg!

De dagene.

Har du noen gang hatt de dagene der alt egentlig bare er galt?
Der du våkner opp med en klump i magen, fortsetter dagen med kort lunte og ender opp med å bli irritert over små bagateller?
Ja da vet du hvordan jeg har det i dag.

Men så er det da dette valget, om slike dager skal vare i 24 timer eller om man skal prøve å endre det, om man skal prøve å ta seg sammen og gjøre det beste ut av det.
Det velger jeg.

Jeg kan ikke noe for at ting er slik de er, det handler om ting jeg ikke kan styre eller forandre, men jeg kan forandre hvordan jeg vil ha det, jeg kan hvertfall prøve.
Jeg kan prøve å sette på et smil, gjøre det beste ut av det, fokusere på andre ting istede for det som plager meg.
Og det velger jeg.

Så nå er det snart United kamp på meg, også er det å koke kylling og kyllingkraft til middagen i morgen.
Alt for å endre fokus.
Jeg kjøpte meg også noen fantastiske roser for å få opp humøret, for blomster hjelper alltid, ikke sant?

Fra en strek til bryn.

(FØR)

I går var jeg veldig vågal til meg å være, jeg satt meg i frisør stolen for å få gjort noe med bryna mine.
Jeg var lei av den samme gamle formen som egentlig ikke kan kalles form en gang.
Så jeg la alt i frisørens hender og bildene under ble resultatet.

Jeg fikk en liten knekk på brynet og fikk løftet dem litt.
Hun gjorde dem også tykkere og mørkere i fargen.

Det er utrolig uvant, og jeg kommer nok til å bruke noen dager før jeg blir skikkelig vant med det, men jeg syns det gjorde at jeg fikk et mer våkent blikk og mer definert ansikt.
Så alt i alt er jeg veldig fornøyd selv om det som sagt er uvant.

* Hva syns du om de "nye" bryna mine?

Mormor.

God morgen.
Idag er det hele 7 år siden min kjære mormor gikk bort.
7 vintere, vår, sommer, høst, bursdager og snart 7 juler.
Det er mange minner som aldri ble og mange minner som betyr ekstra mye nå i etter tid.

Mormoren min slik jeg kjente henne var herlig, hadde humor og bein i nesa.
Hun var også spesiell, hun hadde huntington.

Det jeg husker best fra mormor er alle besøka vi hadde der, hun hadde alltid noe godt på lur til oss barnebarn og viste å vise oss at hun satt pris på oss.
Selv om hun ikke hadde mye språk og kunne gjøre seg forstått hos oss små viste vi alltid at hun satt pris på oss, jeg så det i øynene og måten hun kviknet til når vi kom.

En sommer var jeg hos tanten min som bor rett ved en hel uke, den uken var jeg masse hos mormor helt alene og jeg føler virkelig at vi fikk et annet bånd etter den uken.
Plutselig forsto jeg bedre hva hun mente når hun prøvde å prate med meg, jeg kunne hjelpe henne, vise at jeg brydde meg og ikke minst få egene minner med mormor som bare vi to hadde sammen.

Mormor hadde som sagt vært syk i mange mange år, og den siste sommeren og høsten hadde hun blitt stadig værre, vi viste at det kom, men det er rart med det at uansett hvor mye man er klar over det så kommer det som et slag i magen og et sjokk.
Jeg husker så godt når jeg fikk telefonen den dagen for nå 7 år siden.

Jeg hadde kommet ut av timen og det var friminutt, jeg sto med skapet mitt når mamma ringte.
Når hun spurte meg om jeg var alene forsto jeg alt da var det var hun skulle si.
Kort fortalt ble det ikke mye skole på meg resten av den dagen, og jeg husker hvordan jeg gikk å vandret rundt i byen for å lete etter noen å prate med.
Dette var på den tiden jeg var en del innom utekontakten så jeg henvendte meg til de først, men der var det ingen hjemme.
Etter en stund fant jeg pappa, som jeg viste at var i byen og fikk pratet ut med han før jeg dro hjem.

Uansett hvor mange år det går så er årsdagen alltid litt spesiell, uansett hvilken årsdag det er så er det spesielt.
Jeg merket det alt i går, den tomme følelsen som tar over litt og litt av meg, vond klump i magen og tårer som presser på.
Jeg forsto det ikke helt før jeg så på datoen, da slo det meg hvorfor jeg hadde det slik.
Nå sier ikke jeg at jeg kommer til å deppe i hele dag, for det har jeg hverken mulighet til eller lyst til.
Men litt mer tankefull vil jeg nok være, men det er lov å minnes de man har mistet på slike dager.



Fine flotte mormor det året jeg ble konfirmert<3

Et stabilt forhold for meg er.

Et forhold mellom to personer kan være så mangt, ingen forhold er like, akkurat som at ingen mennesker er like.
Vi har alle behov for de samme grunnleggende tingene, som mat, kjærlighet, respekt og omsorg.
Men ut over det er behovene våre med på å forme og vise hvem vi er.

Slik som meg selv, jeg har behov for nærhet, forståelse, respekt, en god lytter, trygghet blant annet, altså utenom de selvfølgelige behovene man har.

Et forhold etter mine meninger handler om gjensidig respekt for hverandre, respekt som går dypere enn den man har til mannen på gaten, respekt for den andres mening og den andres tanker.
Respekt for følelsene den andre sitter inne med, respekt for personen totalt sett rett og slett.
Kommunikasjon er også ekstremt viktig i et forhold, for at et forhold skal være stabilt og holde.
Kommunikasjon om hverdagen, om tanker, gleder og sorger.
Om små problemer før de blir store, om store problemer som ble tatt alt for sent, om meninger rundt ting og om håp og drømmer.
Det å prate sammen hver dag, og da regner jeg ikke -Hva skal vi ha til middag kjære- som en del av den daglige kommunikasjonen.

Disse to tingene står høyest (selvfølgelig er det også kjærlighet ol men det tar jeg som en selvfølge at er der om dere har et forhold) på dette med å få et trygt og stabilt forhold.

Men så kommer en annen vesentlig bit for meg.
Den å strekke seg så langt du kan for den andre personen.
Med det mener jeg å gjøre ting for den andre som du vet at blir satt pris på, gjør noe for å glede den personen du elsker og vil dele livet med.
Små ting som store ting syns jeg er viktig.

Slik som meg selv da, jeg vet at jeg gleder Tor Erik når jeg hjelper han med morgenrutinene den uken vi har ungene, derfor tar jeg uten å klage "min" del for å hjelpe han.
Jeg vet at han liker en spesiell sjokolade, eller potetgull og hvis jeg ønsker å glede han litt ekstra hender det jeg kjøper akkurat dette, fordi det blir satt pris på og fordi det for min del er en måte å vise at jeg har lagt merke til de små detaljene rundt han og at jeg bryr meg om han.
Det er som sagt mange måter å glede på, lytt til din partner og plukk opp ting du vet h*n setter pris på, om det er en blomst på en vanlig hverdag, favoritt middagen, vaske hus/leilighet, passe barn, gå tur med hunden eller gi h*n en dag alene sammen med vennene, det spiller ingen rolle hva det er, det viktigste er å gjøre små ting for hverandre.
Pynt deg litt ekstra en dag, stell deg opp selv om du ikke skal på fest, bare for å vise at du vil se bra ut for den du er glad i.
Slike ting gjør så mye for forholdet.

Et forhold som er verdt å satse på er der du føler deg helt trygg på den andre parten og hva den føler.
Der dere kan prate godt sammen, lytte til hverandre, prøve å sette seg inn i det den andre liker (og hvis det ikke går så har du vist at du prøvde hvertfall), respektere, overraske, kjærtegne og ikke minst ærlighet.

Et stabilt, trygt og kjærlig forhold er uten tvil det beste som fins, det gir deg en fantastisk følelse når du står opp og gjennom hele dagen til du faller i søvn igjen<3