Et smil kan gjøre en forskjell.

Nå i juletiden er det mange som føler seg ensomme, mange som føler seg alene og som føler seg glemt og oversett.
Hvorfor det er slik i Norge, et av verdens rikeste land er vanskelig å forstå, men jeg tror nok det er slik i alle land.
Mange tror at det kun er de eldre som sitter med disse følelsene, men det er vel så godt de unge som kan føle på dette.
Mange unge kan sitte inne med følelsen av å være oversett, ensom, glemt og satt til side uansett hvor stor familie og vennekrets man har, for det er ikke det det står på når alt kommer til alt.
Man kan sitte i en trygg armkrok og fortsatt føle seg ensom, fordi man ikke får delt de tankene og følelsene man sitter inne med, fordi man ikke oppnår den forståelsen man ønsker og har behov for, og kanskje fordi man selv ikke er flinke nok til å utrykke seg om hva man trenger.

Ensomhet er en vond følelse å sitte inne med, følelsen av å ikke bli sett, ikke bli forstått og ikke bli tatt på alvor er vond og setter spor.
Ofte er det ikke et bevist valg fra de rundt deg at de ikke kan gi deg det du ønsker, ofte kommer det av at du ikke utrykker deg på en måte de kan forstå.

Jeg husker jeg ofte følte meg ensom, oversett, tilsidesatt og glemt etter overgrepet, jeg følte meg alene i verden, alene med opplevelsen og alene med alt det vonde.
Men når jeg ser tilbake nå så gjorde jeg nok ikke noe selv for å bli forstått, sett og for å få omsorg, for dette var ting jeg ikke ønsket samtidig som dette var det jeg hadde størst behov for der og da.
Og er det noe som er vanskelig så er det nettopp det, når hodet ditt har behov for en samtale, klem og masse omsorg, og kroppen din ikke orker tanken på nærhet eller å prate.
Da er det vanskelig å gjøre det rette, vanskelig å vise de rundt hva man virkelig har behov for.
Og slik er det for mange.

Mange av dere som sliter med psykiske problemer, om det er depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading ol, vil ofte ha hjelp, forståelse, noen å prate med, noen som er der for deg, bli holdt å føle deg trygg, men mange av dere viser ofte det motsatte med kroppspråket og holdningen.
Da er det ikke lett for de rundt å vite hva de skal gjøre.

Julen oppleves ofte som tyngre enn andre tider på året, fordi det blir forventet at man skal være lykkelige, glede seg over alt rundt seg, være sammen med familien og alt dette.
Noen har ikke en familie å feire med, noen får ingen gaver eller god mat.
Andre har en familie å feire med men får ikke dekket de viktige behovene sine.
Andre gruer seg fordi julehøytiden betyr alkohol og fyll, mens andre gruer seg fordi det blir satt opp en falsk fasade.
Det er mange grunder til at man kan føle seg ensomme eller grue seg til julen, men det er små ting vi fremmede kan gjøre for at andre skal få det bedre.
Et hei til en på gaten, hjelpe naboen med å bære inn varene, et smil til en som ikke har så mye eller å melde seg til å besøke eldre på sykehjem og boliger, samle sammen noen venner og stelle i stand en vaffel kveld på et sykehjem.
Slike ting gjør mye for de eldre.

For de yngre kan man gi den stille jenta et hei og et smil, man kan hilse på den stille gutten som alltid går alene og ønske han god jul, i bunn og grunn se de som ofte ikke blir sett..
Alt hjelper, et smil kan gjøre en forskjell!!