Nyttårsforsett og nyttårsforsetta fra i fjor.

Nå er nyttårsaften her snart og et nyttår står for dør.
Mange av oss starter det nye året med en lang liste over ting som skal bli bedre, ting vi skal endre og ting vi vil unngå.
Selv har jeg vært en av disse, men også en av disse som opplever gang på gang at denne listen sklir ut når våren kommer.

Nyåret for meg vil nok i år som andre år starte med en liste, men denne gangen skal det kun være ting jeg har stor tro på at jeg skal klare, slik at jeg til neste år på denne tiden kan se tilbake og være stolt av meg selv.

Dette var listen min i fjor.

• Jeg skal ned til 55 kg (dvs ca 15 kilo til +/-) iløpet av 2012. IKKE KLART men jeg er fornøyd med resultatet selv om.
• Jeg skal gå oftere tur med Asti, og forlenge turene med 10 minutter. DELEVIS klart, hun er oftere ute men mest i hagen der hun trives best.
• Jeg skal kun spise godt/potetgull en gang i uken (max).IKKE klart, det er potetgull og godteri flere kvelder i uken.
• Jeg skal drikke mer vann. KLARTE en god periode før jeg flyttet ut hit som det er brønn vann som smaker vondt.
• Jeg skal trene litt hver dag. DELEVIS klart hvis man tenker husarbeid og løping etter barn som trening (noe det er.)
• Jeg skal bli flinkere til å holde orden hjemme. KLART syns jeg.
• Jeg skal bli flinkere til å opprettholde kontakten med nye og gammle venner. KLART!!!
• Jeg skal bli flinkere til å besøke pappa<3 KLART!!

Jeg har altså klart mange av tingene men dette er små ting som nå vil endre seg pga nytt forhold og samboerskap.

Til neste år er mine ønsker at jeg skal.

• Klare å ta lappen og få meg bil, noe som er nødvendig med tanke på at jeg nå bor i hus på landet og at ungene trenger transport rundt om kring.
• Få meg jobb, noe jeg må klare med tanke på at vi trenger to inntekter, jeg starter rolig men jeg skal hvertfall ut i arbeid iløpet av 2013.
• Være en så god stemor, samboer, datter og venn som jeg kan klare.
• Lese flere bøker.
• Reise mer og oppleve mer.
• Få enda mer kontroll over angsten enn jeg alt har.

Alle disse tingene vet jeg at vil skje, dette er ting jeg ønsker og som jeg må¨klare.

Nyttårsaften min for 6 år siden var vond, det var dagen jeg var med på at min daværende svigermor døde av kreft, derfor har denne dagen vært ganske tung fra det året.
Dette året blir første gangen jeg feirer nyttår uten Fredrik og uten å ha mulighet til å drikke bort tankene, men det er også første gang jeg feirer nyttårsaften med Tor Erik og barna, første gang på mange år at jeg feirer nyttår med mamma og søskena mine.
Jeg gleder meg masse selv om det er nytt, og jeg har stor tro på at det vil bli en flott dag.

God jul :)

Da var det snart jul i stua her også.
Denne uken har gått med på å ordne de siste gavene, maten og huset, men nå er alt klart.
Juletreet er i hus, pakkene pakket inn, maten er klar og vi venter bare på å starte.

Iår blir jula anderledes enn de andre åra for meg, for første gang skal jeg selv stå for maten og selskapet sammen med min kjære, det er første jula vi har sammen, første jula med våre foreldre sammen og pappa kommer endelig å feirer jul med oss igjen.
I fjor feiret ikke pappa jul med oss pga personlige grunner så jeg gleder meg veldig til i år.

RRibba er klar til å settes inn sammen med pinnekjøttet, tilbehøret er klart og om noen timer kommer familiene våres..
Eneste vi mangler er ungene, men de får vi heldigvis 2. juledag.
Jeg ønsker dere alle sammen en fantastisk jul <3

Fotball.

For et halvt år siden kunne jeg ikke fordra fotball, det var noe av det kjedeligste jeg kunne tenke meg og jeg var en typisk "fotball" hater, trodde jeg.
Jeg er vokst opp med en far som har sett masse fotball, og som barn når barnetv og film blir bortprioritert fremfor fotballen så missliker man det gjerne fort.

Men etter jeg traff Tor Erik har det endret seg, han er en stor fotball fan og her er det United det går i.
Jeg startet med å se EM kamper og når han forklarte hvorfor dommeren blåste der og der forsto jeg plutselig mer, jeg lærte flere og flere navn på spillerene, regler og rutiner og kjente igjen enkelte av spille stilene.
Plutselig ble fortball spennende, og nå er det obligatorisk med kamp minst en gang i uken.

Men selv om det er spennende så er jeg ikke så inni det at jeg følger med på alle kamper og lag, det er helst United kampene det går i, andre kamper kan jeg fint stå over.

På viaplay kan du følge premier league live hvis du ikke får inn kampene du vil se.
Dette er perfekt for oss som ikke alltid får inn alle kampene vi ønsker å se.

Annonse.

http://minveifremover.blogspot.no/2012/12/fotball.html

Hjemme med sykt barn.

God mandag alle sammen.
Idag var egentlig planen min å farte rundt fra den ene plassen til den andre for å ordne alt mulig, men så var ikke jentungen helt i form på morgenen i dag så da ble jeg hjemme med henne slik at Tor Erik slapp å ta seg fri fra jobben.
Så vi har skikkelig jente kos her hjemme i dag.
Frokosten ble deilig bagetter på oss begge to, hun forran tv oppe og jeg med god morgen norge her nede.

Vi har pakket inn julegaver og bursdagsgaver, vi har pakket ut av flytte eskene mine og rotet enda mer på flytte rommet mitt (akkurat nå ser det ut som jeg flytter inn på et gjesterom her hehe).
Vi har nettopp laget kakao med krem etter ønske fra pasienten ;)

Nå er hun oppe igjen i kosehulen sin og ser film mens jeg tenkte jeg skulle lese litt før jeg skal prøve å få gjort unna litt små ting her hjemme.

Håper dere får en flott dag alle sammen.
Og dere, har dere noen gode tips til hva jeg kan finne på for Tor Erik på bursdagen hans som ikke koster all verdens?
Lommeboka skriker nemlig etter hjelp :P

Så kom gjerne med tips til hva jeg kan finne på :)

Hektisk uke og middagsmenyen

Denne uken her har virkelig vært tøff, med masse planer og masse uventet ting.
På søndagen røk det et rør i kjelleren så da ble det en sen kveld på oss da vi måtte fikse opp det først for å ha vann.
Takk gud for at kjæresten min er rørleger, hvis ikke hadde det blitt dyrt.
På mandagen var kjæresten på julebord opplegg med moren, så da fikk jeg virkelig prøve meg på rollen som stemor.
Det er første gangen jeg har hatt ungene alene en hel kveld, og det gikk veldig fint men etter en natt med lite søvn kjente jeg at øynene desperat ville lukke seg, men ungene kom seg i seng og det samme gjorde jeg til slutt.

På tirsdagen var det bursdagsfeiring på faren til kjæresten, så da ble det også mye, jeg og svigermor hadde hele dagen sammen først, og uansett hvor koselig det er så er det også slitsomt å skal omgåes noen en hel dag for så å gå i selskap på kvelden.
Da kjente jeg bra på angsten for å si det slik, var mange jeg ikke kjente og jeg kjente veldig på behovet for å ta seg bra ut og gi et bra første inntrykk.

Onsdagen brukte kjæresten på å fikse doen som ble kaputt etter vannlekkasjen så da tok jeg lekser og slikt med jentungen og i går var første dagen vi virkelig kunne slappe av, ingen planer.

Idag er det fest for faren til min kjære, så da blir huset vårt (min kjære sitt) fylt opp av masse folk jeg ikke kjenner, noe som igjen setter i gang mitt behov for å sette opp fasaden, at alt skal se bra ut og at jeg skal gi et godt inntrykk.
Imorgen er det meldt masse snø så da blir det måking før ungene skal hentes og vi skal i barnehage avslutningen.
Søndag er det fotball trening for kjæresten så da blir det jeg som skal ta leggingen med barna.

Som dere skjønner har det vært en hektisk uke, noe som betyr at maten har blitt så som så.

Mandag hadde vi fiskeboller.
Tirsdag var det smørbrød på bursdagen.
Onsdag var det fiskeboller og pomfritt.
Torsdag var det lasagne.
Fredag (idag) er det gryterett som "nattmat".
Lørdag blir det taco og søndag vet jeg ikke.

Jeg må bare ærlig innrømme at jeg gleder meg til mandag og en uke med lite planlagte aktiviteter.
For kroppen er sliten og i manko på søvn.

Nå skal jeg slenge meg en halv time før jeg skal til byen å levere asti, handle litt også hjem å vaske ferdig.
Ha en flott helg :)

* Hvordan har deres uke vært?

Det ærlige livet som stemor.

Jeg merker virkelig at livet mitt har endret seg mye det siste halve året.
Spesielt godt merker jeg det på det at jeg har vokst så utrolig mye, stemor rollen er vel det jeg har merket best.

Det å gå inn som en rollemodell som jeg jo blir for disse flotte barna, i en alder av 23 år er tøft, jeg skal ikke legge noe mellom der.
Det å kunne være kjærester andehver uke og "ektepar" de andre ukene er også tøft så tidlig i et forhold.
For den uken vi ikke har barna er vi kjærester, da koser vi, spiser god mat, prater om de dypere tingene, ser filmer og hygger oss slik kjærester som skal bli kjent gjør.
Den uken vi har barna er det rutiner det står på, nistesmøring, husvask, middag, bading, lekser, barnetv, kveldsmat, nyhetene, smalville også natta.

Klart det er tungt for en som ikke så for seg et liv som dette, jeg så jo tross alt for meg at jeg skulle få alle barna mine med samme mann som jeg skulle gå gjennom alt sammen med for første gang, første gangs gravid for oss begge, første bleie, første forkjølelse ol, dere ser tegningen?
Jeg så jo ikke for meg at jeg skulle sitte her med to reservebarn som 23 åring, at jeg skulle sitte litt uvisst om min egen fremtid ang barn, giftemål ol.
Dette var ikke det jeg så for meg, men det var det jeg VALGTE.
For jeg har valgt dette livet og jeg ELSKER det, uansett hvor slitsomt det til tider blir

For det kan være slitsomt, "reservebarn" vil jo aldri bli det samme som egene barn, man vil aldri få samme følelsene for dem som det man får for dem man har bært frem selv.
Jeg føler meg ofte tilsidesatt når jeg ser ungene og faren sammen i lek eller kos, når jeg ser hvor sterke følelser det er inni bildet og jeg liksom ikke kan forstå det, selv om ingen av de prøver å holde meg utenfor blir det automatisk til at jeg føler det slik, Jeg tror det er normalt jeg.
Klart jeg har følt på sjalusi, det er vondt og et stort tabu å innrømme det, for hvor ille er det ikke å føle seg sjalu på noe barn.
Men sannheten er at jeg følte det, fordi alt handlet om de (følte jeg selv om jeg ble satt høyt og prioritert stort den uken de ikke var her) jeg klarte ikke sette meg inn i det på den måten en foreldre kan.

Men når du får en jente på fanget som forteller at hun er glad i deg, eller når hun har skrevet en egen sang til deg, når guttungen går fra å være en pappa gutt til å kunne gi slipp på pappa noen timer, når ungene henvender seg til meg når de lurer på noe, når de hører på meg, når de klemmer meg, når de vil at jeg skal leke med dem osv, ja da er alt verdt det.
For det er herlig å ha to barn i livet mitt, jeg har blitt gladere i disse barna enn jeg trodde var mulig å bli i noen barn, jeg vil gjøre så godt jeg kan og enda litt til for at de skal ha det godt.
Jeg elsker rollen min som "stemor" uansett hvor slitsomt det av og til blir.

Jeg får tilliten fra min kjære, den som er størst av alt, få lov til å passe barna.
Han stoler på at barna er trygge hos meg.
Barna stoler på meg, familien stoler på meg, mora til barna stoler på meg og jeg stoler på meg selv.
Jeg får skryt og innskudd på hvordan jeg er med barna, jeg føler jeg mestrer noe stort hver eneste dag sammen med barna.
Jeg ser at jeg kan klare alt, at jeg er sterk og at jeg klarer dette.
Fordi det er ikke enkelt å gå fra å være en innesluttet, angstfylt 23 åring til å skulle fungere i en familie.
Jeg har gått fra å ikke tørre å se på bussen, gråte bare noen sier jeg må ta den til å ta bussen opp til flere ganger om dagen.
Jeg har kommet langt fysik, psykisk, mentalt og sosialt.

Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye jeg elsker livet mitt, slitsomt er det men det er så verdt det.
Jeg elsker barna, kjæresten min, huset, stedet, situasjonen jeg sitter i og alt dette innebærer, det eneste minuset er at jeg ikke har jobb enda, men det har jeg sterk tro på at kommer det også.

Så selv om dette innlegget kanskje kan virke negativt enkelte plasser så er det ikke ment slik, jeg vil bare prøve å få frem litt tanker og følelser rundt det å skulle gå inn i en slik situasjon som jeg er i nå.
For det er tøft, men det er så utrolig verdt det.

Jeg og Tor Erik har uten tvil utviklet et sterkt forhold, vi har innarbeidet oss rutiner og delt oppgaver uten at noen har trengt å snakke om det, alt har falt naturlig, og vi er flinke til å kose oss når ungene har lagt seg eller når ungene ikke er her, forholdet vårt er aldri kjedelig.

Mitt råd til andre i denne situasjonen, tenk over hva du ønsker før du kaster deg inn i det.
Hvis det først er barn inni bildet så er det vanskeligere å trekke seg ut når de har blitt trygge på deg.
Men hvis du blir værende i forholdet, setter alle krefter inn for at det skal fungere og hvis du elsker personen du skal bli sammen med, ja så sats på det.
For livet med barn er herlig.
Bare husk å aldri mist deg selv.

Til deg som er deprimert.

Jeg har fått litt inspirasjon i dag når det kommer til depresjon og psykiske lidelser.
Jeg innså plutselig at bloggen min har latt vente på seg med psykiske innlegg og derfor er det kanskje på tide med et innlegg til dere som sliter med depresjon.

Jeg husker fra tiden jeg var skikkelig deprimert, hvor tafatt, likegyldig, tom og ensom jeg følte meg.
Jeg husker kampen jeg tok med meg selv hver dag bare for å flytte meg fra senga til sofaen, fra sofaen til dusjen, for å få i meg en skive osv.
Det som føltes ut som en evig kamp, bare for å klare hverdagslige ting.
Jeg husker tårene som kom om noen snakket litt hardt til meg, om jeg ikke fikk satt inn kniven skikkelig i maskinen, om ting ikke gikk akkurat slik jeg ville første gang jeg prøvde, om noen så på meg og når noen ikke så på meg.
Det skulle så lite til før tårene strømmet og sinnet fikk utløp.
Hvor mange ganger sto jeg ikke å stri gråt mens jeg forbannet oppvaskmaskinen, eller vaskemaskinen eller håret mitt, små bagateller ble store.

Jeg startet på anti dep en mnd tid etter jeg fikk diagnosen, og følte at det hjalp meg der og da, jeg gråt ikke like mye, jeg kom meg lettere opp og jeg fikk vasket meg uten kamp.
Jeg fikk i meg mat, plutselig hadde jeg lyst på mat igjen.
Men anti dep fikk meg også til å føle meg likegyldig i større grad, jeg følte jeg gikk midt i mellom glede og sorg, følte at jeg ikke følte noen ting, bare VAR.
Så jeg sluttet på dagen etter ca et halvt år, (noe som IKKE skal gjøres).
Jeg følte da plutselig på gleden igjen, men også sorg, sinne og skuffelser, men følelsene var der.

Det gikk nesten et halvt år igjen før jeg på nytt falt ned i kjelleren, nye piller ble skrevet ut og denne gangen var fallet dypere enn noen gang.
Jeg sluttet å spise, jeg kastet opp hver gang jeg skulle ut døra og jeg fikk diagnosen panikk angst og sosial angst.
Tanken på å ta mitt eget liv var sterkere og sterkere, det var det siste jeg tenkte før jeg sovnet og det første jeg tenkte når jeg sto opp.
Nå startet kampen.

Jeg begynte å blogge aktivt om problemene mine, skrev og skrev om alt det vonde jeg hadde vært gjennom, informerte de nærmeste rundt meg om hvordan ting var og at jeg ikke måtte utsettes for press, jeg begynte kampen om å lære å lytte til kroppen min og si nei hvis jeg ikke orket noe.
Jeg startet hos psykolog, tok opp kontakten med gamle venner som jeg viste ville støtte meg og jeg pratet.
Sakte men sikkert ble ting bedre, litt etter litt, ja så sakte at jeg ikke merket fremgangen før det plutselig slo meg at det var lenge siden jeg hadde grått, lenge siden jeg hadde vært sint, lenge siden jeg hadde kjempet hardt for å komme opp av senga.

Så til deg som er deprimert, til deg som kanskje kjenner deg litt igjen i det jeg skriver, til deg som kanskje har mistet troa.
Fortsett å kjemp, prat og ta vare på deg selv.
Søk hjelp fra lege og psykolog, stå på ditt om at du trenger hjelp.
Kjemp for livet ditt og for deg selv, kjemp for å komme deg opp om morgenen og en dag bli frisk.
Viktigst av alt, museskritt, sett deg små mål, en dag kan en dusj være et stort nok mål iløpet av den dagen.
Ikke vær redd for å be om hjelp, si at du trenger hjelp av de rundt deg, hjelp til handling, vasking, eller at noen ser til deg.

Og husk, det BLIR bedre, kampen er hard men seieren er stor.

Bilkjøring og barnevakt.

Åhh så deilig å sove lenge i dag (slapp av vi sov bare til klokken 9 altså ;) ) rart hvor mye mer uthvilt man føler seg av å sove noen timer lengere selv om vi ikke fikk flere timer søvn enn vi er vant til.

Idag har vi fartet rundt på diverse butikker for å bli ferdig med alle julegavene til Tor Erik, han er nå ferdig og jeg kan starte med mine på mandag :P
Så hentet vi lillebror og lillesøster som skal være her ute i dag.

Jeg har også øvelseskjørt i dag, det gikk over all forventning selv om jeg startet med å daue bilen ørten ganger før jeg endelig fikk den i gang, da måtte jeg rygge ut og traff nesten en annen bil, men hva kan man vente seg når man ikke har rygget mer enn noen få ganger før hehe.
Resten gikk veldig bra, bortsett av at jeg satt bilen i fri istede for å sette den i 3. gir, og litt sånne små feil, tror jeg skal kjøre på natten her etter hehe.
Nei da jeg syns jeg får dreisen på dette her nå jeg, bare jeg fortsetter å øve jevnlig.

Nå sitter mann og hund å ser på skiskyting, ungene ser ut til å kjede seg og jeg skal nyte en kaffe kopp med noe godt i ;)
Håper dere alle sammen får en flott lørdag, imorgen har de meldt masse snø her så da blir det innedag :)

Et smil kan gjøre en forskjell.

Nå i juletiden er det mange som føler seg ensomme, mange som føler seg alene og som føler seg glemt og oversett.
Hvorfor det er slik i Norge, et av verdens rikeste land er vanskelig å forstå, men jeg tror nok det er slik i alle land.
Mange tror at det kun er de eldre som sitter med disse følelsene, men det er vel så godt de unge som kan føle på dette.
Mange unge kan sitte inne med følelsen av å være oversett, ensom, glemt og satt til side uansett hvor stor familie og vennekrets man har, for det er ikke det det står på når alt kommer til alt.
Man kan sitte i en trygg armkrok og fortsatt føle seg ensom, fordi man ikke får delt de tankene og følelsene man sitter inne med, fordi man ikke oppnår den forståelsen man ønsker og har behov for, og kanskje fordi man selv ikke er flinke nok til å utrykke seg om hva man trenger.

Ensomhet er en vond følelse å sitte inne med, følelsen av å ikke bli sett, ikke bli forstått og ikke bli tatt på alvor er vond og setter spor.
Ofte er det ikke et bevist valg fra de rundt deg at de ikke kan gi deg det du ønsker, ofte kommer det av at du ikke utrykker deg på en måte de kan forstå.

Jeg husker jeg ofte følte meg ensom, oversett, tilsidesatt og glemt etter overgrepet, jeg følte meg alene i verden, alene med opplevelsen og alene med alt det vonde.
Men når jeg ser tilbake nå så gjorde jeg nok ikke noe selv for å bli forstått, sett og for å få omsorg, for dette var ting jeg ikke ønsket samtidig som dette var det jeg hadde størst behov for der og da.
Og er det noe som er vanskelig så er det nettopp det, når hodet ditt har behov for en samtale, klem og masse omsorg, og kroppen din ikke orker tanken på nærhet eller å prate.
Da er det vanskelig å gjøre det rette, vanskelig å vise de rundt hva man virkelig har behov for.
Og slik er det for mange.

Mange av dere som sliter med psykiske problemer, om det er depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading ol, vil ofte ha hjelp, forståelse, noen å prate med, noen som er der for deg, bli holdt å føle deg trygg, men mange av dere viser ofte det motsatte med kroppspråket og holdningen.
Da er det ikke lett for de rundt å vite hva de skal gjøre.

Julen oppleves ofte som tyngre enn andre tider på året, fordi det blir forventet at man skal være lykkelige, glede seg over alt rundt seg, være sammen med familien og alt dette.
Noen har ikke en familie å feire med, noen får ingen gaver eller god mat.
Andre har en familie å feire med men får ikke dekket de viktige behovene sine.
Andre gruer seg fordi julehøytiden betyr alkohol og fyll, mens andre gruer seg fordi det blir satt opp en falsk fasade.
Det er mange grunder til at man kan føle seg ensomme eller grue seg til julen, men det er små ting vi fremmede kan gjøre for at andre skal få det bedre.
Et hei til en på gaten, hjelpe naboen med å bære inn varene, et smil til en som ikke har så mye eller å melde seg til å besøke eldre på sykehjem og boliger, samle sammen noen venner og stelle i stand en vaffel kveld på et sykehjem.
Slike ting gjør mye for de eldre.

For de yngre kan man gi den stille jenta et hei og et smil, man kan hilse på den stille gutten som alltid går alene og ønske han god jul, i bunn og grunn se de som ofte ikke blir sett..
Alt hjelper, et smil kan gjøre en forskjell!!

Dagen har gått i et.

Idag har dagen virkelig gått i et.
Den startet tidlig som vanlig med at vekkerklokken ringte og jeg ønsket den død.
Kvart over 9 tok jeg bussen til byen for så å ta kvart på 10 bussen videre til psykologen igjen.
Der gikk timen fort og var veldig effektiv, deilig å få pratet litt igjen kjente jeg.
Rett før timen var slutt fant vi ut at det ikke gikk noen buss hjem, fordi vi begge hadde sett feil på tabellen, så da ble det taxi til byen i stede.

Hjem kom jeg meg etter jeg hadde handlet litt, så var det bare å sette maten inn i kjøleskapet og ta frem støvsugeren, støvsuge og vaske mellometasjen, fyre litt mer, rydde litt fra border og kjøkken benk, pynte litt mer til jul og hive i meg en skive.
Nå kan jeg plutselig sette meg ned å puste ut, og snart kommer mannen hjem fra jobb :)

Idag blir det taco til middag, hva er vel mer typisk Fredagsmat enn det?
Så blir det smalville og norske talenter etter hvert, bare sløve og kose oss rett og slett :)

Håper dere alle sammen får en super helg :)

Gratulerer med dagen pappa.

Kjære pappa`n min<3
Tenk så ble du 71 år gammel også, hver bursdag er for meg viktig når det kommer til deg, hver bursdag betyr at jeg har hatt deg i et år til, at jeg har opplevd et år til med deg på gode og mindre gode sider.
Bursdagen din betyr at du er en sterk mann, for jeg skal ærlig innrømme at jeg for to år siden ikke trodde jeg skulle ha deg i et år til, i fjor turte jeg ikke håpe på å ha deg til du ble 71 og flere ganger i år har jeg trodd at nå var tiden din over her hos oss.
Men du er seig og du holder ut, av og til tror jeg du vil overleve oss alle :P

Jeg håper du får en fantastisk dag kjære pappa, jeg er utrolig glad i deg <3

----------------
Så over til andre ting.
Denne uken har det ikke kommet noen middagsplan til dere, rett og slett fordi vi ikke har vært flinke til å planlegge middagene og det har blitt mye "det vi har der og da" middag.
Igår hadde vi pinnekjøtt, noe jeg virkelig nøt.
Når pinnekjøtt lukten brer seg i huset kommer juleminner og julestemningen for fult, jeg elsker det.

Idag skal vi feire pappa så da blir det noe enkelt når vi kommer hjem, tenker svinekoteletter med ris og salat eller noe.

Neste uke blir det nok også ganske amputert når det kommer til middagen, mye som skjer hver dag så det blir vanskelig å planlegge noe sikkert.
Men jeg skal komme med nye ukesmenyer til dere så snart jeg kan :)

Ellers går livet sin vante gang her ute, jeg kjener jeg er rastløs så jeg ser frem til å finne en jobb jeg kan klare, tenker å sende en mail til nav å høre hva som skjer nå som jeg flytter til en annen kommune igjen, orker ikke vente i flere mnd enda en gang før noe skjer.

Nå må jeg stelle meg, lufte hunden også løpe :)
Blogges :)

Bilde av meg og pappa på bursdagen hans i fjor :)
 

Snøkonfekt (julegavetips)

Marsipan med nugatt og mandler..
Oppskrift på "snøkuler"
Du trenger:

• 500 gr marsipan.
• 100 gr nugatt.
• mandler.
• Koke sjokolade.
• Kokos masse.
• Gryte.
• 2 Skåler.
• Kjevle.

Dette gjør du:

1. Kjevl ut halve marsipanen.
2. Kutt nugatten i tynne skiver å legg rundt på marsipanen.
3. Rull sammen, og rull ut til en tynn pølse.
4. Kutt opp i passe store biter.
5. Sett sjokoladen til smelting i vann bad.
6. Når sjokoladen er ferdig smeltet begynner griset;)
7. Dypp en og en marsipan bit i sjokoladen, og rull den der etter i kokos massen.
8. Legg på bakepapir til "tørk".
9. Fortsett slik til du har laget opp så mange du vil.
10. Du kan velge selv om du vil ha mandel i eller ikke, jeg tok bare mandel i noen få..

Ferdig ressultat.

Hjemmelaget vaniljesukker (julegavetips.)

Jeg fikk etterlyst om jeg kunne legge ut oppskriften min på hjemmelaget vaniljesukker igjen, noe jeg så klart kan gjøre :)

Hjemmelaget vaniljesukker!
Har man først smakt dette kommer man aldri til å bruke kjøpt vaniljesukker igjen (som faktisk ikke inneholder vanilje en gang).

• Du trenger:
  
  
• 1 kg sukker.
• 1-2 vaniljestenger (avhenger av hvor sterk smak du vil ha)
• Rene lufttette glass/oppbevarings bokser.

• Del vaniljestangen i 2, skrap ut frøa og ha alt sammen i sukkeret..
  
• Jeg har vaniljestengene og innholdet oppi sukkeret i et døgn før jeg maler sukkeret og vaniljen sammen (for å få maks smak)
  
  
• Så heller du oppi flotte glass eller bokser.
• Og gaven er ferdig :)

Jeg har små glass så jeg får ca 4 glass på en kilo sukker.
Det vil si 4 fantastiske gaver til en billig penge..
Vaniljesukkeret er kjempe godt i bakst, kakao, dressing (til frukt feks) ol..
Alt man bruker vanlig vaniljesukker til kan man bruke dette til..
Og jeg lover, du vil ikke angre på at du laget det.

Når du maler sukkeret vil det få samme konsistens som melis, bare slik at dere er oppmerksomme på det :)

Hvis du lager noe med vaniljefrø kan du hive stengene oppi sukkerboksen, litt etter litt vil sukkeret da trekke til seg vaniljesmaken.
 

Endelig litt energi.

Etter en uke med minimalt med energi virker det som jeg har fått nok energi for 20 mann i dag.
DEILIG må jeg si.
Så nå er huset (mellometasjen hvertfall) vasket, oppkjørselen måket, hunden luftet flere ganger og stuen pyntet.
Det er så deilig å da kunne sette seg ned med god samvittighet og nyte alt.
Nå ble det ikke noen psykolog time i morgen som jeg hadde regnet med så da ser det ut til at jeg blir barnevakt for søte Tomine istede.

Igår bakte jeg pepperkaker med ungene og vi fikk ryddet de siste tingene ute, så nå er alt klart for masse snø (er kommet litt alt og jeg har funnet ut at snøen er bedre i byen enn her ute :P )
Jeg tror jeg kommer til å bli en racer på snømåking i vinter hehe..

Nå er det avslapping på ho mor før mannen kommer hjem igjen <3

Min ønskeliste til jul.

Julen nærmer seg og det er på tide med en ønskeliste.



Frisør shampoo og balsam, gjerne hårkur også ;)
For tørt og slitt hår, eller krøllete hår, eller farget hår, eller en som passer for flere av disse :P



Bøkene i denne serien <3


Hvitvin er alltid kjekt å ha stående.



Gavekort på amfi arena.


One tree hill sesong 9 (det er den siste ikke sant?)

Siste sesongen av frustrerte fruer og greys anatomi står også høyt.

Ellers ønsker jeg meg vaskehjelp til leiligheten nå når jeg skal flytte og små ting som sokker ol.
Ring står også høyt på lista, selv om det nok er mange år til ;)

Parfyme er heller ikke dumt å få i gave, ei heller hjemme lagde gaver.
kjeledress trenger jeg men kan ikke si at det er noe jeg vil ha i julegave, ei heller vinter sko selv om jeg trenger dette også, rett og slett fordi jeg er nokså kresen på slike ting :P