Jeg merket at noe var galt (del 2)

Fortsettelse fra i går.

Jeg kommer hjem, er totalt tappet for energi.

Hva skjer med kroppen min?
Går på jobb som vanlig dagen etter.

Til nå har jeg bare kastet opp hjemme eller på jobben, aldri ute blandt folk.
Denne dagen skjer det.
Mitt værste mareritt.

Strålen står bokstavelig talt ut av munnen, akkurat i det skolebussene tømmes og mange ungdommer kommer ut.
Jeg kan ikke sjule meg, folk stirrer, hvisker å peker.
Men ingen spør om jeg trenger hjelp!
Jeg kjenner angsten så utrolig godt.

Jeg kommer meg på jobb, men kvalmen har fått overtak i meg.
Jeg klarer å gjøre jobben før vi åpner, men forstår ikke hvordan jeg skal klare å smile.
Være hyggelig eller sosial resten av dagen.

Jeg setter meg et kvarter på badet, gråter av redsel over hva som skjer, av utmattelse å av flauhet.
Tørker meg, legger sminken på nytt før jeg går ut i kassen..

Jeg er så hyggelig jeg kan.
Men desverre er ikke alle kundene så snille tilbake.
En mann klager over at han må betale for posene, jeg forklarer at det desverre er slik, for posene er ikke gratis for oss heller.

Etter dette føler jeg at jeg vil miste jobben.
Hvorfor skal jeg ikke det? jeg svarte jo tilbake (hyggelig og smilende).
Jeg ringer sjefen, hun kommer bort å jeg forklarer situasjonen.
Hun sier at jeg har gjort det rette, jeg har da ikke gjort noe galt!
Jeg tror hun ser at jeg ikke har det bra, så hun tar over for meg så jeg kan gå ut litt..

Der ute sitter mamma.
Igjen bryter jeg sammen i gråt.
Jeg spør henne hva som skjer med meg?
Jeg vet ikke jenta mi svarer hun meg.

Jeg blir sendt hjem nok en gang, men denne gangen må jeg ringe legen min først for å få time sier mamma.
Jeg får time noen dager senere, mamma skal bli med meg.

Vi er nå i februar et sted.
Jeg går på jobb hver dag frem til timen.
For jeg trives jo så godt.
Alle støtter meg jo, skryter og jeg har til å med faste kunder..

Når legetimen kommer så forklarer jeg situasjonen til legen.
Han ser at jeg har diagnosen depresjon fra før å spør om jeg går på antidepresiva.
Nei jeg gjør ikke det lengere.

Han spør meg litt om hva jeg føler og hvordan jeg føler det når jeg får "utbrudd" å kaster opp,
Jeg forklarer, mamma forklarer hvor lite som skal til.
Jeg gråter meg gjennom timen.

Fortsettelse følger:)

(del 2 ble så lang at jeg måtte dele den opp enda en gang.)
(Dette er nå 2 år siden og mye har blitt bedre heldigvis ) 

Kjærligheten!

Kjæresten har vært på jobb og foreldre møte i dag så jeg har derfor vært hjemme alene hele dagen, kun meg og meg selv (og Asti da).
Det har gått greit det altså, men når kvelden kommer og jeg helst vil krype inntil min kjæres varme kropp og bli holdt hardt rundt, føle meg trygg og avslappet men ikke kan det kommer savnet.
Savnet som sitter så dypt i hjerte at det gjør vondt til tider, savnet om sitter som en klump og gjør at du kunne gjort alt for å bli kvitt det, det savnet, kjærlighet kalles det.

Lite hjelper det at jeg velger å sette på balader på spotify, se på bilder fra de siste mnd og tenke tilbake på alt vi faktisk har opplevd sammen.
Savnet, kjærligheten, forelskelsen, alt setter seg i magen.
Jeg vil aller helst hive meg på en buss og dra ut til han, men bussene går ikke og han skal legge seg (noe jeg også burde snart egentlig siden jeg skal opp tidlig i morgen.

Men gud så deilig det egentlig er også, selv om det er vondt er det godt å savne noen så mye.
Elske noen så høyt, ja elske noen med alle cellene i hele kroppen rett og slett..
For det er det jeg gjør, jeg trodde jeg viste hvordan det var å virkelig elske noen, men jeg har aldri vært i nærheten en gang.

Den følelsen jeg får når han sier han elsker meg før jeg rekker å si det i telefonen, den varme følelsen jeg får når han ser på meg, kriblingen når han tar på meg, gåsehuden når han hvisker i øret mitt at jeg er deilig, tryggheten, varmen og roen jeg får når han holder rundt meg, KJÆRLIGHET!

Hvis det er slik ekte kjærlighet føles håper jeg at jeg kan holde på den følelsen for alltid.
Når vi ser hverandre dypt inn i øynene i det som virker som en evighet uten å si noe, men vi fører selv om en samtale.
Når han stryker meg over håret mens vi sitter tett inntil hverandre, når han sier han savner meg, når han kysser meg, berører meg, er der for meg, prater med og til meg, lytter, stiller opp, støtter meg ja uansett hva han gjør kribler det, varmer det og gir meg en trygg og god følelse..

Men så er det dette savnet da, som jeg egentlig kunne vært foruten, for det er ikke noe kult å legge seg helt alene når du heller vil ligge inntil den du elsker, det er ikke noe gøy å stå opp alene når du vil se han du elsker, det er ikke noe gøy å være alene når du vil være to istede.
Men det gjør godt, og jeg nyter tiden jeg kan savne han også, for jeg vet at det en gang vil være langt mellom gangene vi virkelig savner hverandre.
Derfor nyter jeg, for har jeg lært noe de siste åra er det at hverdagen kommer og inntar deg med full styrke til slutt.
Men det betyr ikke at kjærligheten og den gode følelsen må ta slutt, det betyr bare at man må jobbe hardere for å kjenne den <3

Nei nå skal jeg snart krype under dyna til min kjæreste, som lukter han og som er han, legge meg på plassen han pleier å ligge på og se på bilde som jeg har hengt opp der jeg sover og håpe jeg møter han i drømmene.
(Mens jeg er i gang, er det noen av dere som har svar på hvorfor jenter er så mye mer intense i kjærligheten og følelsene enn menn? Jeg tror liksom ikke han tenker slik jeg tenker).

Men ja, senga, drømme, lukte og sove.
Imorgen er det en lang dag med ettervernsgruppe på angst gruppen, konsert med mamma og forhåpningsvis kan jeg krype inntil kjæresten min når natten kommer<3
Men enn så lenge må jeg klare meg alene.

-Jeg kjeder meg dagen-

Sto opp klokken 6 og var lys våken, det har blåst noe sinn sykt i natt så jeg lå mer eller mindre våken fra klokken 4 i natt, krøp på et tidspunkt tett inntil min kjære og koste meg mens det blåste som mest før jeg sovnet litt igjen.
Men ja altså, 6 sto jeg opp, da startet dagen, fint det altså men det jeg ikke tenker på er at dagen blir uutholdelig lang!
Og i dag er det en skikkelig "jeg kjeder meg dag".

Så da var det bare å finne på noe å gjøre, leiligheten så ikke ut så hva passer bedre enn å rydde den?
Fikk klistret opp noen påminnelser til meg selv på ytterdøra og toalett døra mi.

Siste jeg ser før jeg går ut av døra -Veien blir til mens du går!-

Første jeg ser om morgenen, siste jeg ser før jeg legger meg.
-Du er verdifull, du duger!-

Når det var gjort (tenk da hadde det gått hele 4 minutter) var det bare å få bort kassene, så nå er stuen ryddig og soverommet bombet (har ikke plass til alt så stabler det der).
Så kjedet jeg meg litt igjen og fant ut at jeg like godt kunne vaske leiligheten når jeg var så godt i gang.

Kan dette kalles et smutthull kjæresten min? *smile pent og folder hender*.

 
Litt av stua mi, dårlig bilde dessverre men her ser dere hvertfall "skapet" jeg har alt fra mat til kopper og kar i, Scrappe kroken min, kofferten til min kjære som han enda ikke har fått igjen og det flotte kjøleskapet mitt.

Litt til av stuen min, enda dårligere bilde men her ser dere sjenken pappa har malt, kofferten til Asti, buret til Asti og veranda døra mi:)

Nå kjeder jeg meg igjen og vet ikke helt hva jeg skal ta meg til.
Ja jeg har fått pleid trynet mitt også i dag med både gjørme maske og fuktighets maske så det kan jeg heller ikke gjøre igjen, sett gjennom bilder, gått turer, laget mat, vurdert å sove men kjedet meg så mye at jeg ikke fikk sove (ja det er mulig), sjesket på får i kål, spist sjokolade, lest bok, ja jeg har gjort alt jeg kan komme på.

Lurer på om jeg skal slenge meg på en buss til pappa rett og slett, få noen timer til å gå kanskje slik at jeg ikke går på veggen.
Eller skal jeg "kjenne på det å være alene" litt til?
Nææ vet ikke, jeg kjeder meg for mye.

Jeg merket at noe var galt (del 1)

Jeg er 20 år, har nettopp tatt fagbrev som omsorgsfag arbeider.
Jeg har jobbet 70% det siste året pga depresjon men hadde kontroll over dette til en viss grad.
Jeg er ferdig med læretiden min på den mest fantastiske plassen jeg kan tenke meg.
Jeg mister tryggheten med fast lønn, gode kollegaer, fantastiske brukere og støtteapparat rundt meg, alt forsvinner på den støreste dagen av mitt liv.

Dagen etter starter jeg i ny jobb, som kassa dame på en stor coop OBS butikk, der min mor og min bror jobber.
Jeg gleder meg, det er en snill sjef, gode ansatte og bra miljø.
Jeg er jo vant med press så dette skal jeg mestre..

De første ukene mot jul går bra, jeg jobber hver dag alt fra 3-7,5 timer om dagen.
Jeg er flink i jobben, flink med kundene å får mye skryt.
Dette mestrer jeg.

Jeg kjenner jeg begynner å bli sliten rett før jul, det er daglig 10 kasser åpene, det er ofte 5-10 meter kø i alle kassene.
Det er få pusterom og det er mye press.
Mer press enn jeg er vant til, anderledes press en jeg er vant til, for før kunne jeg trekke meg unna, før kunne jeg låse døra og ta meg 5 minutter..

Jeg starter for alvor å kaste opp på morgenen, men også utover dagene nå.
Ikke fordi jeg vil kaste opp, men fordi kroppen bare gjør det.
Jeg skjønner ikke hva som skjer, er jeg alvorlig syk?

Så noen uker etter jul.
Ting har roet seg men formen er fortsatt den samme.

Jeg har hentet en kopp kaffe å skal utenfor sammen med mamma.
Hun spør meg om noe nederst i trappen, mens jeg står på toppen.
Ut av det blå kommer tårene.

Tårene renner, jeg blir redd fordi jeg ikke forstår.

Jeg hulker, hyperventilerer å skremmer nok mamma veldig.

Hun tar meg med ut, setter meg ned å spør hva som er galt.
Jeg vet ikke, jeg vet ærlig talt ikke hva det er.
Jeg sammler meg igjen, går inn i kassen å oppfører meg som vanlig.

Hyggelig mot kundene, selvom kvalmen velter opp i meg.
Ringer til sjefen å spør om hun kan ta over litt.
Løper på toalettet å kaster opp.

En ukes tid senere skjer det samme igjen.
Jeg bryter ut i krampegråt forran mamma nok en gang.
Denne gangen sender hun meg hjem, får beskjed om å slappe av.

( Jeg kan ha kommet til skade med å skrive annen fakta enn her, men åra har gått veldig sammen så derfor er det fort gjort å ta feil.
Men nå har jeg sett gjennom dokumenter, lege rapporter, psykolog timer og slikt, så det som står her er det som stemmer)

Fortsettelse kommer i morgen!

(Dette skjedde altså for snart 2 år siden, hverdagen er helt anderledes nå enn den gang, men dette viser hvor langt det faktisk gikk.!)

* Hva sitter du igjen med etter å ha lest dette?

Når jeg var liten...

Når jeg ble født lærte mine foreldre meg at det var greit å gråte, greit å være sint og greit å være glad.
Jeg lærte at mamma og pappa var glade i meg, og at jeg var spesiell, jeg lærte at kjærlighet var varme klemmer og varme ord.

Etter hvert lærte jeg høflighet, det å si takk, vær så snill, beklager det å respektere de eldre og ha omsorg for de mindre.
Jeg lærte at det er galt å slå, og riktig å gi klem.
Jeg lærte at man reiser seg for eldre og syke og at man bærer en matpose for den eldre naboen.
Jeg lærte at man kan si meningen sin, men at man ser det fra andre sine sider også.
At man kan prate men også må lytte. 

Jeg lærte så videre at ikke alle er snille.
At man ikke skal tro blindt på hver eneste en, for ikke alle vil deg godt.
Jeg lærte at noen vil bruke "kjærlighet" for å gjøre meg vondt, og at noen vil være uhøflig mot meg og at noen tror kjærlighet er i form av slag.
Jeg lærte meg at det ikke er greit å si meningen sin, og at man helst ikke burde prate.
Jeg lærte at man må sette andre foran deg selv og deg selv bakerst.

Mye av det jeg hadde lært som liten måtte jeg lære meg på nytt.
Det å tørre å prate blandt andre, ikke minst det å si min mening.
Det å si NEI var en annen ting, jeg måtte lære meg at andre faktisk respekterte det, for jeg var blitt vant til at NEI ikke nødvendigvis betydde NEI!

Jeg har måtte lære meg at ekte venner tåler at du ikke orker, at du har en dårlig dag, at du sier meningen din eller at du ombestemmer deg.
Jeg måtte lære at ekte kjærlighet faktisk er kyss, klem og omsorg, og ikke løgn, kjeft og slag.
Jeg måtte lære meg at kjærlighet og måtene man viser kjærlighet på skal være godt og ikke vondt.
Jeg måtte lære meg å respektere meg selv.

Som liten lærte jeg om rett og galt, om sinne og tristhet, glede og sorg.
Jeg lærte om kjærlighet men ikke hat, jeg lærte om respekt og jeg lærte at jeg betydde noe.

 

Jeg måtte lære at respekt ikke er det samme som frykt, og at man ikke får respekt av å gjøre andre redd.
Jeg har måtte lære at noen kan bli glad i MEG som person, ikke hva de kan få ut av meg.

Jeg forstår at ikke alle har lært det samme.
Noen har lært at kjærlighet betyr tvang, at hat er greit, rett og galt går under det samme og glede er å trykke ned et annet menneske.

Jeg syns synd på disse menneskene, og jeg er glad for at jeg har begynt å bygge meg opp igjen slik jeg en gang var som liten.
Jeg har lært meg å respektere meg selv og sette meg først..
Jeg blir mer meg selv for hver dag som går. 

* Hva har du lært som liten og tatt med deg?

10 ting jeg liker med høst.

Nå er høsten her snart for fult, og hva passer vel bedre enn 10 ting jeg liker med høsten?

1. Sitte under et lunt pledd med en kopp te og levende lys, å se på at det blåser som verst ute.
2. Se på bølgene en stormfull dag <3
3. Får i kål, hva er vel mer høst enn får i kål?
4. Fargene..
5. Den klare høst luften.
6. Pakke seg inn i varme klær.
7. Sette seg ned med hobby ting uten dårlig samvittighet.
8. Bursdag!!
9. Mygg, veps, bier, flått osv forsvinner (endelig!).
10. Natur kreftene!

Blir vi noen gang fornøyde?

Hvor ofte tenker ikke vi jenter at vi er missfornøyde med noe?
Magen er litt for stor, låra er litt for store, puppene for små og rumpa for lite sprett i.
Det er alltid noe og vi blir aldri helt fornøyd.
Alle har vi det slik en eller annen gang i livet, noen har grunn til det andre har ikke det, men grunn eller ikke så føler vi det like sterkt.

Slik tenkte og tenker jeg også.
Selv om kroppen min har funnet trivselsvekten sin (virker det som) skulle jeg gjerne endret på noen ting til før jeg er fornøyd.
Magen ser for stor ut, låra har for lite mellomrom, rumpa kunne vært mer spretten og ikke minst kunne jeg blitt kvitt den "vakre" dobbelt haken min.
Men av og til må jeg spør meg selv, hvorfor er jeg ikke fornøyd med å gå ned 25 kilo på et år? Hvorfor kan jeg ikke godta at det er slik kroppen er nå den trives best?

Nå har jeg nesten ikke spist NOKA de siste 4 mnd, jeg har spist vanlig mat, masse vanlig mat, godteri, drukket brus, festet og stappet i meg alt jeg ikke burde.
Selv om jeg har gjort dette har kroppen variert på 2 kilo opp/ned og that`s it.

Hva er nøkkelen lurer du kanskje på?
Aktivitet...
Du kan gå ned mye i vekt bare med å endre kostholdet ditt, men du vil bli mer stabil med aktivitet.
Jeg har gått fra et stillesittende liv med noen turer på max 20 minutter hver gang iløpet av dagen, til å være aktiv med husarbeid, turer med og uten hund, lek med barn, reise hit og dit og i det store å hele bruker jeg kroppen mye mer.
Det har for meg vært nøkkelen.

Men si at du da har 20 kilo + for mye slik jeg hadde, og vil ned i vekt.
Det er jo så mange måter å gjøre det på, lavkarbo, lavkalori, grete roede, aktins, NOKA, nutrilett osv, hvilken skal man velge og hvorfor?
Mitt råd her er å velge en diett der du vet at du får i deg det du trenger av vitaminer, minneraler, oljer, kcal og karbohydrater.
En diett du vet du kan klare å leve med, som du kan kombinere med vanlig mat en gang i blant og som du liker maten på.

For meg var NOKA tingen, shakene hadde god smak og konsistensen kunne jeg variere selv med å ha ekstra vann i eller ikke.
Men de har også andre ting enn bare shaker slik at du ikke blir lei, alt fra middager, nudler, barer, frokostblandinger og supper, slik at du alltid kan variere.
Men funker det?
Ja det funker uten tvil, men det funker ikke hvis du spiser frokost, lunch, middag, kvelds og snacks sammen med dietten, du må bytte ut noen måltider med NOKA og da funker det.
Jo flere måltider du bytter ut jo raskere ser du resultater.
Alt er opp til deg!

For min del vil jeg gjerne ned 3-4 kilo til, og jeg vet at jeg kan klare det målet på halvannen mnd hvis jeg går inn for det med alt jeg har.
Men hvis jeg velger det velger jeg også bort frokost med ungene og Tor Erik (for jeg syns det er kos å spise sammen i helgene), jeg velger bort snacks under fotball kampene og serie kveldene våre, jeg velger bort øl og fest, jeg velger bort potetgull når jeg er alene, jeg velger bort brusen til middagen sammen med ungene og Tor Erik, jeg velger bort tilfeldige kafeè besøk med pappa, ja jeg velger bort mye.
Og for hva? Noen få kilo ned slik at jeg fortsatt ikke er fornøyd?
For vil jeg virkelig bli mer fornøyd når jeg ser 5 tallet?
Vil magen min bli så mye mindre og låra få mer mellomrom?
Er det verdt å velge bort alt jeg nå trives med for å gå ned de kiloene?

Svaret for meg selv er nei!
Kroppen min trives der jeg er nå, jeg ser faktisk ikke så verst ut slik jeg er nå, og når jeg føler at jeg ser ille ut henter jeg bevis bildet mitt som ble tatt i tyrkia og ser på det.
For der ser jeg virkelig ikke så ille ut (sett bort i fra dobbelt haken min, men den vil alltid være en del av meg).



Hvis vi nå skal på tur igjen iløpet av høsten/vinteren som vi prater om kommer jeg nok til å jobbe aktivt for å gå ned litt til, men da blir det aktiv jobbing de dagene jeg er alene eller er sammen med Tor Erik, og når ungene ikke er rundt meg, for jeg vil ikke at ungene skal se meg ta en shake istede for å spise middag f.eks.
Men akkurat nå kan jeg trives slik jeg er :)

Verdens heldigste jente.

Jeg er verdens heldigste jente, for jeg har uten tvil funnet drømme mannen.
Han jeg har drømt om, skrevet hemmelige lister om i dagboka på barneskolen, han jeg har håpet på, fantasert om men aldri trodd jeg kunne finne.
Han som tilbyr meg alt jeg trenger og mer til.

Jeg har funnet en mann som er der fult ut for meg bare jeg tør å si i fra at jeg trenger han.
Jeg har funnet en mann som lytter når jeg vil prate klokken 23 på kvelden selv om han skal opp klokken 6.
Jeg har funnet en mann som holder rundt meg episode etter episode av Dexter.
Jeg har funnet en mann som jeg ler så mye sammen med at mage musklene mine gjør vondt.
Jeg har funnet en mann som får meg til å smile bare med å se på meg.
Jeg har funnet en mann som får meg til å ville se bra ut, ikke nødvendigvis for han men fordi jeg føler meg bedre.

Jeg har funnet en mann jeg kan sitte 90 minutter (ofte 96 pga overtid) og se fotball med, og faktisk følge med på ballen.
Jeg har funnet en mann jeg er trygg på og med og som får meg til å sovne innen en halv time om nettene.
Jeg har funnet en mann som elsker meg til tross for det jeg sliter med.

Kjæresten min er fantastisk, vi kan prate sammen om alt uten at det føles unaturlig. om det er barneoppdragelse eller film spiller ingen rolle, vi prater like intenst om det og diskuterer saklig.
Han lytter på meg og husker hva jeg sier i etter tid.
Han prøver på sin fantastiske måte å finne ut av psyken min selv om jeg bare gir små hint inni mellom.

Han er snill som dagen er lang og vil meg kun det beste.
Han er dønn ærlig om alt og holder ingen ting igjen, på denne måten vet jeg alltid hva han mener om ting.
Han kan si de fineste ting helt spontant bare fordi han føler for det.
Han holder rundt meg hver natt vi er sammen og gjør at jeg sovner trygt og godt.

Han får meg til å utforske sider med meg selv jeg ikke viste var der.
Han passer på meg og han er der for meg.

Når jeg en gang malte dette var jeg usikker på forholdet jeg var i, jeg hadde det ikke bra med meg selv eller i hverdagen.
Dette bilde malte jeg som et bevis til meg selv, tro på kjærligheten og ha troa på at den vil dukke opp.

Han har fremtidsplaner og prater om hva han vil gjøre med og i livet.
Han har drømmer og han har håp om livet sitt.
Han er en fantastisk omsorgsfull, kjærlig og snill far.
Han får meg til å se filmer jeg ikke viste jeg likte og høre på musikk jeg trodde jeg ikke likte.
Han tar meg med på opplevelser og gir meg minner.

Tor Erik er rett og slett fantastisk, alt jeg noen gang har ønsket meg hos en kjæreste, livspartner og venn.
Han gjør meg til en bedre versjon av meg selv (med hjelp av meg selv).

Meg som havfrue.

Haha måtte bare dele dette bilde med dere.
Det ble tegnet av en kompis av pappa når jeg var 12-13 år gammel.
Pappa som en gammel vær, lillebror som fisker og jeg som havfrue.
Jeg husker fortsatt at han prøvde å få meg til å sitte toppløs mens han tegnet meg, noe jeg nektet på.
Så derfor måtte han improvisere noe som endte i dette flaue bilde :)

Men fyren er så utrolig dyktig til å tegne at jeg syns det er herlig å ha.

Jeg ER normal.

Hvorfor kan jeg ikke bare bli helt  normal snart?
Ikke bli stresset over at jeg glemmer koden til kortet mitt når jeg betaler i butikken, ikke bli sliten når jeg har vært sammen med ungene og Tor Erik en uke, ikke tenke på gamle ting som har skjedd, ikke bekymre meg for hva andre tenker om meg, ikke ligge våken når jeg burde sove og ikke falle bort?
Hvorfor???

Jeg skulle gjerne levd et liv der jeg ikke ble stresset noen gang igjen, der jeg ikke rødmet når noen påpekte feil, der jeg ikke tenkte på fortid og der jeg ikke bekymret meg for noen verdens ting.
Men helt ærlig dere, er det ikke ganske normalt å ha det slik?
Jeg vil tro at alle har det slik på et eller annet tidspunkt?

Når du står foran kassen og skal betale, du er ukonsentrert og slår derfor feil kode, er det ikke normalt å bli litt stresset da egentlig?
Er det ikke normalt å fra tid til annen tenke på ting som har hendt? Gode som vonde?
Er det ikke normalt å bli sliten hvis du har fått for mange inntrykk på en gang, eller gjort noe du ikke er vant til?
Er det ikke egentlig normalt å bekymre seg for ting fra tid til annen?
Jo det er veldig normalt!

Forskjellen på de "normale" og meg er vel bare at jeg bekymrer meg for ting som ikke er noe å bekymre seg for (men er ikke det også egentlig litt normalt?)
At jeg av og til blir usikker på om jeg er god nok (Det er vel også litt normalt?).
Eneste som jeg vet at ikke er normalt for "friske" mennesker er å føle for å løpe for livet når du skal ta bussen, eller være sikker på at han du elsker forlater deg fordi du ikke vasket hele huset før han kom hjem fra jobb.

Men stort sett er jeg faktisk normal, for alle er vi ulike, det finnes ingen fasit på hva som er normalt og ikke, hva som er friskt og ikke.
Hver og en av oss er unike, hver og en av oss er normale på vårt vis, hver og en av oss har våre egene måter å reagere på når det kommer til ulike situasjoner, og vi er ikke unormale selv om.

Jeg er normal selv om jeg reagerer anderledes enn deg.
Jeg er normal selv om jeg blir tankefull, jeg blir tankefull fordi jeg har ting jeg fortsatt må bearbeide og ikke er ferdig med.
Jeg er normal selv om jeg blir stresset på bussen, i butikken eller når jeg skal ringe til legen.
Jeg er normal selv om jeg ligger våken noen timer å grubler før jeg sovner.
Jeg er normal selv om jeg blir sliten etter en uke med mange inntrykk.
Jeg er normal selv om jeg ikke klarer å jobbe 15 timer om dagen, eller to dager i uken enda, det har ingen ting med at jeg ikke er normal å gjøre det har med at jeg ikke stoler på at jeg klarer det enda.
Jeg er normal, fordi jeg er meg og dette er normalt for meg.
Hva som er normalt for deg vet jeg ikke men dette er normalt for meg og jeg forventer å bli respektert og sett på som normal!

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir så mye tryggere, tøffere og innser mer når jeg er alene.
For når jeg er sammen med andre føler jeg meg bare unormal pga disse tingene.
Men nå som jeg er alene innser jeg at det som er normalt for deg ikke trenger å være normalt for meg.
Kanskje syns jeg du er unormal når du gjør slik du gjør?




Jeg kan ikke endre den jeg er for noen, hvis jeg skal endre meg selv er det fordi jeg føler for det.
Jeg skal ikke måtte forandre meg for at noen andre skal like meg, hvis de ikke kan like, respektere og godta meg for den jeg er så er det jo faktisk bare deres tap, ikke mitt.
Da er ikke de menneskene noe å ha i livet mitt.

Jeg må virkelig begynne å bli tøff igjen, for jeg er en jente med bein i nesa, det bare vises ikke så godt når jeg er sliten og usikker, men fy søren så mye bedre jeg liker den Silje som står for det hun mener..
Nei nå skal jeg jobbe aktivt for å finne tilbake til ho igjen, ho har ligget for lenge i dvale nå syns jeg,.
Se opp for en ny og enda bedre Silje i fremtiden :)

Dette gjør jeg alene.

Jeg vet at noen der ute som leser bloggen min lurer på hva jeg egentlig gjør når jeg er alene.
For de som kjenner meg vet at det å være alene var min største frykt for noen mnd siden, og noen bekymrer seg for hvordan det går.
Du må lære deg å være alene, kjenne på ensomheten og bare ha deg selv å tenke på, hører jeg stadig.
Der må jeg bare komme med et lite innspill før jeg starter, for meg som har angst er det bedre å bruke energi på å være sosial når jeg orker det, selv om noen skulle sett at jeg helst var alene.
Det er bedre for meg å presse meg selv til å møte andre.

Uansett, nå skal dere få et aldri så lite innblikk i hva jeg gjør når jeg er alene.

• Jeg rydder og styrer, selv om det kanskje ikke ser slik ut alltid så gjør jeg det, bare at jeg rydder i ting som andre ikke ser hehe, slik som kasser, skuffer og skap hehe.
• Jeg har kommet igang med hobbyene mine igjen, og kan ligge times vis på gulvet å jobbe med det.
• Jeg hører på musikk, musikken er på alltid når jeg er alene, jeg elsker musikken og jeg elsker å ha den rundt meg.
• Jeg pleier meg selv, med ansiktsmaske, hår kur, fuktighetskrem, varm dusj, sminke, fikser håret og går rundt i undertøy hele dagen, lykke!
• Jeg sover når jeg vil sove, om klokken er 16 og jeg vil ta en blund, ja så gjør jeg det, om klokken er 12 så legger jeg meg da også uten å ha dårlig samvittighet.
• Jeg lager middag til meg selv, jeg har gjerne "middag" til frokost også jeg, kun fordi det er meg selv å tenke på.
• Jeg går turer alene eller med Asti.
  Slik som i dag når det regner og er høst ute så går jeg alene, rett og slett fordi Asti hater regn og derfor ikke gidder å bli med (teite hund).
• Jeg blogger (bombe) og prater med alle jeg ellers ikke får pratet så mye med.
• Jeg går på butikken flere ganger om dagen fordi jeg alltid glemmer noe (handleliste hva er det?).
• Jeg setter opp budsjett og endrer det ørten ganger.

Jeg er langt i fra ensom, jeg kan fint klare å være alene og ikke minst starter jeg å trives med å være alene med Silje.
Jeg kan gjøre det jeg vil gjøre, høre på det jeg vil høre på, spise det jeg vil spise og ikke minst slipper jeg å ta hensyn til noen som helst, det er bare meg..
Og det er godt en, to dager av og til ;)

Litt av alt.

Hei alle sammen.
Da var jeg tilbake i leiligheten igjen etter en uke hos min kjære og barna.
Det har vært en koselig, hektisk og krevende uke for meg, det er jo ikke til å legge under en stol at jeg ikke er vant med å ha barn rundt meg hele dagen hver dag lengere, og sist jeg hadde barn rundt meg var det søskena mine og det blir ikke det samme.

Jeg har stått opp mellom 6 og halv 7 hver morgen (bortsett fra lørdag og søndag) laget kule matpakker som ungene kaller det, funnet frem klær, mast om at de må spise frokosten sin, kysset farvel og ryddet hus.
Vært i byen for å pakke ned de siste tinga mine, besøkt pappa, turer med Asti, laget middag, vært på middag, hatt middags gjester, lekser, ved, lek og morro.

For det er mye lek og morro med barn, det er mye kos og kjærlighet, barne latter og små krangling.
Det er herlig å være en del av familien og uansett hvor sliten jeg blir elsker jeg det.
Men som sagt er det krevende.
Hvertfall for meg, for jeg har på et vis gått inn i en ny rolle ang psyken min.
En rolle der jeg igjen må være best, gjøre mest, strekke til på alt og alt skal være perfekt.
En idiotisk del av meg føler jeg aldri gjør nok, noe bra nok eller at jeg er flink nok, usikkerheten er noe dritt.

For jeg vet at jeg gjør masse, og at det blir satt pris på.
Jeg vet at ungene liker å ha meg rundt når de er hjemme, når jentungen ser på meg med "de" øynene når jeg spøker med at jeg skal hjem smelter jeg, når guttungen gir meg natta klem og vil at jeg skal legge han vet jeg at jeg har kommet langt.
For for noen mnd var det pappa for alle pengene, det kom ikke på tale med noen klem og hvertfall ikke at pappa skulle reise bort noen timer.
Nå blir han nesten kastet ut av huset hver søndag når det er fotball trening.

Men til tross for at det er kjempe koselig må jeg bli bedre på å benytte meg av leiligheten min.
Jeg trenger ikke være der ute hele uken, jeg kan trekke meg tilbake når jeg kjenner at jeg blir sliten.
For når jeg blir sliten så trekker jeg meg inn i meg selv, små ting som egentlig ikke betyr noe tar jeg til meg som kritikk, jeg blir veldig usikker og venter på å bli hevet på dør.
Jeg vet at dette ikke er realistiske tanker, men jeg klarer ikke snappe ut av det når det først kommer.
Når min kjære skadet foten på søndag på treningen og derfor ikke klarte å ligge inntil meg den natten fikk jeg for meg at jeg hadde gjort noe veldig galt, at han plutselig ikke elsket meg lengere og at jeg ikke gjorde nok i huset.
Hvor teit er ikke DET da?
Så der lå Silje våken lenge å tenkte på noe som er så langt i fra sannheten som mulig, han hadde jo bare vondt og måtte derfor ligge på en annen måte..

Nå blir jeg hjemme i leiligheten noen dager, ungene er hos moren denne uken og han skal jobbe litt ekstra.
Derfor skal jeg ha noen dager for meg selv sammen med Asti, hente de siste tinga mine i leiligheten i morgen, scrappe litt og egentlig bare gjøre som jeg føler for.

Dette ble nok et rotete innlegg, men sånn blir det, litt av alt hehe.

En ny hverdag som husmor.

Hei alle sammen.
Jeg har ikke glemt dere, jeg har bare ikke hatt tid eller mulighet til å være på datan de siste dagene.
Siden tirsdag har jeg vært ute hos Tor Erik og ungene og jeg har funnet ut at jeg burde levd på den tiden der det å være husmor ble sett på med respekt.

Dagene har gått med til å være i byen for å pakke ned de siste tinga mine, besøkt pappa og vasket og ordnet her hjemme.
Middagen sto klar på bordet på Onsdag når alle kom hjem fra jobb, skole og barnehage, klær var vasket, kjøkken ryddet og hund luftet.
igår var vi sammen med familien til Tor Erik etter de kom hjem, noe som var kjempe koselig, og i dag har dagen gått med til å vaske huset klar for helgen.

Jeg elsker å gå slik å små pusle hjemme.
Vaske, styre og stelle for de jeg er glad i.
Idag på morgenen fikk vi til og med noen minutter ekstra med søvn (jeg er oppe klokken 6 sammen med de andre, så noen minutter mer med søvn var gull verdt) fordi jeg gjorde klar nista i går kveld.
Så i dag kom ungene på skolen og barnehage med stjerne, hjerte og blomster skiver ;)

Ikveld blir det bare familie kos, noe som skal bli utrolig deilig kjenner jeg.
Klart det er nytt for meg å skulle ha en hverdag der jeg starter klokken 6 og legger meg klokken 23, en dag som består av barn, kjæreste, hund og andre gjøremål.
Men jeg elsker hvert sekund av det og kunne ikke tenkt meg noe annet..


Derfor har jeg funnet ut at jeg jaggu er et godt husmor emne.
Kjæresten klager hvertfall ikke etter som han har fått masasje, fotpleie, middag, nister, vasking og rydding av hus og masse omsorg denne uken ;)
Bare leit at det å gå hjemme slik blir sett ned på i Norge i dag.
Går man hjemme og styrer med hus, hjem og barn er man lat og duger ikke til noe virker det som folk tenker.
Men jeg mener at så lenge man trives med å holde orden hjemme, stelle for familien og ta vare på barn og ikke minst har økonomi til det, for det er en viktig faktor, så skal man respektere at noen ønsker det.

Uansett, den diskusjonen kan jeg gå mer inn på senere en gang, nå skal jeg sette i gang å vaske badet og kjøkkenet også er jeg ferdig for i dag :)

Viaplay for oss uten tv.

Jeg har enda ikke fått tv i leiligheten min, ikke savner jeg det spesielt heller.
Men noen ganger hadde det jo vært greit å fått med seg noen program, en fotball kamp eller en film, og da er jeg så heldig at det er noe som heter viaplay.
På viaplay kan du alltid se aktuelle program som går på Tv 3, ABC og tv6.
Via viapla kan jeg følge med på paradise hotel når det starter opp igjen, jeg kan se på Helstrøm når han starter igjen og jeg kan følge premie League slik at jeg holder meg litt oppdatert.

Det beste av alt er at når du registrerer deg får du en gratis prøve mnd, på denne måten kan du teste ut tilbudet og se om dette er noe for deg.
For å se bare tv programmer koster det deg 49 kr mnd.
For tv og film koster det 99 kr mnd.
For tv, film og sport koster det deg 199 kr mnd.
Da kan du se så mye du vil innen for pakken du velger.

Dette er jo supert alternativ for oss som ikke har tv men fortsatt vil følge med på enkelte programmer.



Har du hørt om viaplay før?
Har du prøvd viaplay?

Innlegget er sponset.

Endelig tilbake.

Endelig er jeg tilbake igjen.
For første gang på..... ja hvor lenge er det egentlig nå, hvertfall år, har jeg satt meg ned med scrappbook tinga mine og kost meg i timesvis.
Jeg har fremkalt bilder, jeg kan kose meg og jeg har inspirasjonen til å lage ting, jeg er tilbake igjen.
Jeg har til og med fremkalt enda flere bilder, bare fordi det var deilig å starte igjen, vurderer å slutte å røyke fordi jeg plutselig ser alt jeg kan få for de pengene jeg sparer..

Dette er ikke bra;)
Men når det er kamp på tv (som jeg ikke har) og kjæresten er langt (men nært) borte, Asti ligger i senga og snorker, ja da må jeg gjøre noe, og nå kjenner jeg at jeg virkelig har savnet det.
Ingen mann som henger over meg å klager over at han må se film alene, ingen leilighet som flyter, ingen mas og ikke noe klaging, jeg kan gjøre akkurat som jeg ønsker, og det elsker jeg.
Musikk, gulvet fult av hobby ting, teppe og dårlig lys er alt jeg trenger, jeg er i mitt ess..

Det er snart jul også dere, dette året blir det trangt om pengene så jeg må prioritere riktig.
Men man kan komme langt med fantasi og prioritering.
Og i år har jeg et enda større problem når det kommer til gaver, plutselig mange flere å handle til, jeg må virkelig tenke rett og slett.
Er det noe jeg sliter med så er det å finne gaver til kjæresten, det har jeg alltid gjort og når han har bursdag i desember også så blir det enda vanskeligere, så hvis noen av dere har noen bra tips er det bare å spytte ut.
Jeg er forresten den type person som kjøper 10 gaver fordi jeg er redd for at det ikke er bra nok med en, tilfelle den ikke faller i smak liksom hehe...

Nei det er snart på tide å tenke på julegaver, og nå som Asti burde fjerne tannstein til 2000 kr (som jeg ikke har) i tillegg MÅ jeg begynne å tenke på julegaver som kan gjøres billig men bra..
Så tips mottas med takk..
Nå skal jeg hive meg ned på gulvet litt igjen, før jeg finner senga med verdens vakreste jente<3
Imorgen er det båttur med verdens beste kjæreste og ungene hans.

Jeg er kvalmt lykkelig for tiden altså, en fantastisk kjæreste som jeg kan prate med, være stille med, ligge inntil og våkne med.
En som bryr seg om meg og mine behov, som elsker meg for den jeg er, som vil meg alt godt.
Noen flotte unger som viser mer og mer tillit til meg for hver gang vi møtes, som åpner seg for meg og betror seg<3
En familie som er fantastisk og ikke minst venninner som jeg vet er der for meg.
Jeg har det rett og slett fantastisk<3

Masse gamle ting jeg har laget, de nye får dere se når de er ferdige ;)

Stresset og nervøs hund= stresset eier.

Idag har dagen egentlig bare vært rar syns jeg.
Jeg sto opp tidlig å fulgte min kjære ut døra når han skulle på jobb, tok med meg Asti og gikk morgen tur.
Hun er ikke fult så stresset nå som i helgen men fortsatt stresset nok til at det bekymrer meg.
Inn med Asti også en tur på butikken for å kjøpe frokost, ble bagett med ost og skinke til frokost i dag etterfulgt av en kopp kaffe.

Litt tom kikking på nettet uten mål og mening, lesing i en bok, rydding og enda en tur med Asti.
Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle kose meg med jenta mi i senga litt, og vips, der sovna Silje og Asti i to timer før vi våknet igjen.
Da var det ned på butikken enda en gang for å handle inn litt mer mat, slik at jeg har middag liggende til neste gang jeg er hjemme.

Etter jeg kom hjem har jeg egentlig bare gått rundt meg selv, prøvd å slappe av sammen med Asti, men hun finner bare roen helt inntil meg, så der får hun ligge.
Kjenner jeg bekymrer meg litt for hvordan det vil gå i morgen når vi skal ut til Tor Erik og ungene igjen, hvordan forklarer du to barn at Asti trenger å være i fred og ikke bli mast på liksom?
Akkurat den delen bekymrer meg litt.

Jeg føler meg liksom litt tom og at jeg ikke strekker til i dag.
Altså ovenfor Asti mener jeg da, jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for henne for at hun ikke skal være så stresset og nervøs, ut vil hun men så fort vi kommer ut vil hun plutselig ikke gå, verden er vist en skummel plass..
Men vi fikk da en passe god tur selv om da, 2,43 km med så rask gange jeg kunne med en hund som ikke vil gå noe særlig.
Hun spiser heldigvis som vanlig, går på do som vanlig igjen og klarer å roe seg ned inntil meg som sagt, men liker ikke at hun stresser på turer og slike ting..
Håper det går seg til etter hvert.

Ikveld tenkte jeg å sette meg ned med hobby tinga mine igjen, lenge siden sist nå og jeg kjenner virkelig at jeg vil sette i gang igjen.
Jeg håper jeg kan få kjøpt inn litt male utstyr snart også, slik at jeg kan ta det også opp igjen, ikke det at jeg er særlig flink, men det er noe jeg liker å pusle med :)
Nå skal jeg få ryddet opp etter middagen, lese litt til også sette i gang med scrappbook tinga mine :)

Handleliste tips.

God morgen, eller morgen har det vært en god stund for min del, jeg har rukket å vært ute med Asti, vært hos legen, lest litt og ryddet litt..
Ikke værst egentlig..

Idag er det lønnings dag og derfor tenkte jeg å komme med en liten handleliste til dere som er alene og må leve så billig som mulig (slik som meg).
Det er ingen hemmelighet at jeg liker å planlegge ting, og handlelister er en av mine "hobbyer".

Denne gangen tenkte jeg å tenke litt smart, jeg vet aldri hvor mye jeg skal være i leiligheten så derfor er det lurt å være litt føre var på mat som kan gå ut på dato, og med liten fryser må jeg tenke realistisk men billig..
Rimi her hos meg har grill koteletter til 17 kr stykke, ikke det billigste egentlig men det kan varieres til det uendelige.

Denne gangen ser handlelisten min slik ut:

• 2*3 mais ( 34 kr og 12 tilbehør ganger., 2,8 kr pr måltid)
• 1 Agurk ( 18 kroner og holder til 4 tilbehør, 4,5 kr pr måltid).
• 1 paprika ( ca 8 kroner holder til 3 tilbehør, 2,6 kr pr måltid.)
• Kinakål ( ca 19 kroner, holder til 6 tilbehør, 3,1 kr pr måltid).
• Ananas (21 kr, holder til 6 tilbehør, 3,5kr  pr måltid).
• 3 Grill kotelett (51 kr, 17 kr pr middag).
• Karbonadedeig (55 kr,holder til 3 middager, 18 kr pr middag)
• Løk (ca 4 kr, holder til 4 ganger, 1 kr pr måltid)
• 4 små bagetter (2,5 kr stk.)
• 500 gr norvegia (39 kroner på rimi, usikker på antall måltider jeg kan bruke den)
• Kyllingskinke (24 kroner, 10 skiver 2,4 kr pr skive.)

Her har jeg mange muligheter for middager, ris, pasta og sauser har jeg liggende hjemme, melk bruker jeg minimalt med og blir stort sett alltid dårlig før jeg får brukt den opp så det kjøper jeg sjeldent.
Jeg bruker mye salat ved siden av middagen istede for ris, pasta ol, rett og slett for å ikke kaste mat, for hvis jeg koker ris blir det gjerne for mye og det er ikke alltid jeg kan bruke det som restemat i og med at jeg ikke alltid er hjemme to dager etter hverandre.
Jeg deler alt kjøtt i porsjons pakker før jeg fryser det ned.

Mat for en uke for meg havner da på 283 kroner denne gangen hvis jeg holder meg til det jeg skriver ned vel og merke)
Da har jeg 3 muligheter med karbonadedeig, 3 muligheter med kotelett og uendelige muligheter med salat.
Jeg har bagett til frokost i noen dager og jeg har taco lefser liggende i skapet som jeg ofte bruker istede for bagetter og brød.
Litt ost, salat og skinke så har man en god frokost ;)

Hytte tur i helgen.

På Fredag dro jeg, Asti og Tor Erik opp på hytta som onkelen eier for å være der i helgen.
Været var ikke helt på vår side denne helgen og det gikk mest i regn og overskyet, men vi fikk kost oss masse selv om.

I går var vi på en god tur med Asti, litt over 7 km ble det, og de siste 3 (tipper jeg) gikk vi i regn og var passe blaute når vi kom oss hjem til hytta igjen.
Helgen har bestått av masse kos, kort spill (5-4 til Tor Erik), masse gode samtaler, noen pils og god hytte mat.

Eneste skår i gleden har vært at Asti har vært ufattelig rar denne helgen, veldig stresset, nervøs og engstelig.
Hun har oppført seg utrolig merkelig og jeg bekymrer meg egentlig en del for det i og med at jeg ikke forstår hvorfor hun er slik.
Men hvis hun ikke finner roen snart og blir sitt gamle jeg igjen blir det vel en tur til vetrinæren iløpet av uken tenker jeg..

Nå er min kjære ute en tur og jeg sitter på kjøkkenet og blogger, må benytte muligheten nå vet dere..
Ikveld er det fotball trening på han også overnatting i leiligheten min.
Koselig med overnattingsbesøk hos meg også av og til ;)

Imorgen blir det alene kos med Asti, det er meldt fint vær så jeg satser på at jeg får noen timer i sola.
Jeg begynner faktisk nesten å få brunfarge dette året, så da må jeg benytte all solen jeg kan..

Fotoshoot av Asti.

Siden min kjære er på jobb og jeg sitter hjemme i mitt andre hjem benyttet jeg muligheten til å smuglåne speilrefleksen hans for å ta noen bilder av jenta mi.

De der hun har masse pels er fra forge uke :)