tirsdag 27. mai 2014

Fullstappet uke.

Dette er nok den mest hektiske uken jeg har hatt noen gang tror jeg :P
Jeg har fult opp med planer hele uken, mandag til søndag og det er faktisk noe jeg ser frem til..

Jeg skal jobbe onsdag til lørdag, tannlegen var jeg hos i dag (takk gud for beroligende sier jeg bare, skal inn igjen om 3 uker! ) kjøretime hadde jeg i går og på Søndag drar min kjære på metallica konsert så da har jeg ungene hele dagen..

Det er hektisk og jeg vil knapt se ungene og mannen hele uken, men det blir slik av og til når man jobber turnus, og når jeg lever på ekstravakter er det ikke noe annet å gjøre enn å ta det jeg kan få..

Neste uke blir det hedigvis litt lettere så da håper jeg på å få tatt igjen litt kvalitetstid med min kjære og avslapping..

Min kjære gode venninne fraktet meg til og fra tannlegen i dag, i og med at jeg får beroligende må jeg ha "tilsyn" for å bli tatt vare på.
Så mens pillen funket hadde jeg kosetid med sønnen hennes <3
Bilde: Christoffer er snill å deler suttene sine med Silje Herigstad mens vi venter på at medisinen skal funke på ho ;-)
Han lånte meg til og med sutten sin :) <3

Nå skal jeg ut en runde i hagen for å titte på alt som spirer, jeg gleder meg sånn til å se alt blomstre ut over sommeren, ingen ting er så avslappende og deilig som å se et frø bli til blomst, det tar mye lenger tid å dyrke det frem selv isteden for å kjøpe ferdige blomster, men det gir desto mer mestringsfølelse og stolthet :)

mandag 19. mai 2014

En titt i hagen.

Jeg tenkte at jeg skulle ta dere med meg på en liten reise gjennom hagen..
Slik så løk bedet mitt ut for en liten mnd siden, noen tulipaner som var på vei opp men ellers lite blomster..

Nå er det liv her, vill tulipaner, lilla tulipaner, røde og gule som er avblomstret, og masse frø som skal bli fine blomster etter hvert..

Min fantastiske rhondondendro <3

Her skal det komme opp gulrot, purre og reddik etter hvert, gleder meg til det starter å spire :)

Her er det sukkererter og mais planter..

Og her er det purre og sukkererter <3

Nå frem over er det mye som skjer i hagen, jeg har plantet masse frø rundt om kring som spirer masse akkurat nå, jeg gleder meg til alt blomstrer og jeg kan nyte hagelivet :)

søndag 18. mai 2014

Min 17. mai, perfekt mat og selskap.

Vell overstått alle sammen..

Min kjære dro på fisketur 16. mai og kom ikke hjem før i går ettermiddag, så min 17. mai feiring så ut til å bli hjemme alene..
Frem til gode Cathrine som er sammen med min x-stefar inviterte meg ut til de på grilling med mine søsken og de sin familie..
Der ute fikk jeg servert den beste biffen jeg noen sinne har smakt, den var så mør, deilig krydret og tilbehøret var helt fantastisk..
Bilde: Var så heldig å ble invitert til Cathrine og Øystein på middag. Og fikk servert den aller beste biffen jeg har smakt !! Rett og slett et konge måltid som var en fest for ganen.
Så min 17. mai ble helt perfekt..
Jeg storkoste meg sammen med det som før var en del av min familie og nye bekjente, mens min kjære lå hjemme og var utslitt etter over et døgn på sjøen hehe..

16. mai på kvelden var jeg ute på kalvejakt, to av kalvene på jordet stakk av så der gikk det noen timer, jeg fikk til og med jobb i fjøset fra høsten av :D
Jeg er utrolig svak for kyr, kuer og okser er noen fantastiske dyr som jeg alltid har satt høyt, helt sikkert fordi jeg var en del på en gård når jeg var liten <3

Så det var med stor glede jeg så at kuene hadde kommet ut for sommeren, mamma holdt nesten på å kjøre av veien stakkar..

På en liten time i går rakk jeg å få stelt meg slik at jeg var klar for selskapet, slik endte jeg opp med å se ut..
Bilde: Gratulerer med dagen

Idag har vi bare slappet av, min kjære er på trening nå og jeg har tuslet litt i hagen, maisen har flyttet ut så nå krysser jeg alt jeg har for at katten holder seg borte, han driver nemlig å graver i bedene mine...

Jeg håper dere alle hadde en super dag i går og fikk feiret masse..



torsdag 15. mai 2014

Mine 2 år sammen med Tor Erik..

For litt over 2 år siden, mer eksakt 16. april, møtte jeg det som skulle vise seg å være mannen i mitt liv, han tok meg med storm fra første dans og festet seg så til de grader i tankene mine at jeg ikke kunne tenke på noe annet..
Den kvelden vi møttes endte vi opp med å danse sammen helt til utestedet stengte, og vi ble sittende ute å prate en god stund etter stenge tid, det var også den kvelden han gav meg det første kysset <3

Ting var litt komplisert for min del den første tiden men i mai kunne vi endelig gå ut med at vi hadde valgt å satse på hverandre..
Og for en reise det har vært til nå...


Jeg har opplevd så utrolig masse og ikke minst utviklet meg selv så ekstremt.
Når jeg møtte min kjære var jeg fortsatt full av angst, gikk til behandling og tanken på jobb eller lappen var nok til å få meg til å kaste opp..
Men her sitter jeg to år senere med både jobb og snart lappen, angsten er under kontroll det meste av tiden og jeg er så mye friere....

Så for å ta dere med på vår reise vil dette bli et langt innlegg, men jeg vet at jeg vil kose meg masse med å skrive det..

Det startet som nevnt i April 2012, og 23. mai valgte vi å satse på hverandre og se hvor det ville gå..
For det er jo mye som skal klaffe med tanke på at han hadde to barn fra før, jeg slet med det jeg slet med, min bakgrunn og han sin bakgrunn og at vi hadde forskjellige meninger om ting og tang.
Men ting har gått helt utrolig bra og jeg har det så fantastisk<3

I juni dro vi på kjærestetur til Gøteborg, Her er bilder fra den turen.
Det var vår første kjærestetur og den var så fin..



Jeg bodde midlertidig hos mamma når jeg ble sammen med Tor Erik, men fant meg fort en egen leilighet, min første leilighet som var bare min faktisk..
Ikke det at jeg var der så ofte for all tid gikk til å være sammen med Tor Erik og ungene når de var der..
Men lykkelig var jeg, jeg husker jeg gikk rundt som et eneste stort smil, lykken kom gjennom på innlegg også i den tiden.

I Juli dro vi på vår andre tur, denne gangen til Tyrkia.


For en tur, en uke fylt med kjærlighet, opplevelser, minner, lærdom og ekstrem varme..
Vi koste oss med masse god mat, bading, samtaler, turer og vi lærte hverandre å kjenne..
Jeg fikk blogget om turen og her kan du lese Del 1 av turen. Del 2 er her.




Jeg fikk jo to barn med på kjøpet, og det var også en tilvenning..
Ungene tok meg imot fra første dag, og det har aldri vært et problem at jeg kom inn i bildet og tok del i oppdragelse og gleder..
Jeg har vært kjempe heldig for ungene er utrolig snille, hører etter når de blir pratet til, gjør det de skal gjøre og alt går generelt veldig bra..
Men det å skulle finne min plass i en familie tok tid, og det var en lang stund jeg følte meg veldig utenfor den uken ungene var her, for jeg var liksom ikke med i beregningen..
Men etter en stund fant jeg min plass og ungene ble tryggere på meg og søkte kos og kjærlighet på lik linje som fra pappa..
Jeg skrev ned noen tanker om dette her..
Vi var også på vår første utflukt med ungene, og det var en fin måte å bryte "isen" på, den kan dere lese om her..


Men så kom høsten og det ble ganske rolig, jobb på mannen og hverdagen innhentet oss litt etter litt..
Kjærligheten vokste seg sterkere og dypere for hver dag som gikk og livet var fantastisk..
Plutselig hadde vi bestilt enda en tur, denne gangen til Tenerife i november..
Det kan dere lese om her.








Så kom julen, vår første jul sammen, og det uten ungene, så vi innviterte familien min og han sin til julemiddag her.
Det var kjempe vellykket og jeg fikk masse skryt for maten, jeg husker fortsatt følelsen som slo meg der jeg sto å laget min første julemiddag, jeg følte meg etablert, voksen og stabil, det var så deilig..


Fineste pappa <3

Så var vi inne i et nytt år, 2013 kom og gikk i rekordfart..
Jeg startet å jobbe to dager i uken når Februar kom, og min kjære ble sykemeldt i samme tidsrom og helt frem til høsten.
Vi pusset opp stuen vår og det ble så fint, samme tiden feiret vi et års dagen vår.

Bilde: Første strøket ferdig, ble så mye bedre som hvit

Bilde: Peisen blir endelig hvit.

Del 3 av oppussingen og resultat.


Et års dagen vår <3


Så var stuen ferdig, jeg jobbet fortsatt to dager i uken og stor trivdes med å være litt ute i arbeidslivet igjen..
Vi hadde det fortsatt kjempe bra sammen og planla sommerferie for oss og for ungene, vi tok å bestilte nok en tur til Tyrkia, nærmere bestemt Side nok en gang..
Det var en kjempe fint tur, men hotellet kommer vi nok ikke til å velge igjen, vi har rett og slett litt for høye krav til hotell så 3 stjernes fungerer ikke for oss..

Her skrev jeg om hotellet.


Her skrev jeg om turen generelt.






Merkelig nok blir jeg alltid tatt for å være polsk, tysk eller russisk når vi er på tur, kan ikke skjønne den altså..

Så kom sommerferien med ungene, vi dro til Danmark og var i legoland, akvariet og dyreparken.
Det var en kjempe tur og jeg følte vel egentlig for første gang at nå, nå var vi virkelig en familie og det var helt klart for meg at jeg aldri vil miste familien min, jeg setter både mann og barn så utrolig høyt og de har en så stor plass i hjertet mitt <3

Ferie med barna kan du lese om her.


Så var det høst og mannen dro tilbake i ny jobb og jeg ventet på å begynne i omsorgsbolig, der startet jeg i November og har jobbet frem til nå, nå har jeg sikret meg en sommerjobb og ekstra vakter på samme stedet og om en mnd er jeg ute av NAV :D

Julen hadde vi sammen med barna, og det var da det gikk opp for meg hva julen sammen med en familie er, jeg har jo hatt familie før må dere vite, men det er noe eget med min familie selv om ungene ikke er biologisk mine..
Her kan dere lese 2013 mnd for mnd.
Her kan du lese om julaften.


Så kom turen barna hadde ventet så lenge på, sin første syden tur, vi dro tilbake til Tenerife der vi var November 2012.
Turen til loro parque
Turen <3





Nå er vi i mai igjen, 23 mai er det 2 år siden vi gikk fra venner til kjærester, det har vært de to flotteste åra i livet mitt.
Jeg har en mann som fortsatt får sommerfuglene i magen til å flakse, han får meg sint og han får meg ubeskrivelig lykkelig, han vet hva han skal gjøre for at jeg skal bli glad og han vet hva han skal gjøre for å roe meg ned.
Vi lærer hverandre å kjenne hele tiden, det er alltid noe nytt som kommer opp og det er spennende, vi er uenige og vi blir enige.
Vi har funnet en kjempe fin rutine i hverdagen når vi har ungene og samarbeider så bra sammen, vi vet hvem som gjør hva uten at vi trenger å prate om det først..

Den uken vi ikke har ungene er vi bare kjærester, bruker mye tid på å pleie forholdet og gi hverandre oppmerksomhet.
Vi er flinke til å ta vare på kjærligheten heldigvis og det tror jeg er viktig..

Alt i livet mitt er egentlig veldig bra for tiden, jeg har det bra og de rundt meg har det bra.
Lappen er på vei og jobb for sommeren er i boks..
Alt i alt kan ikke livet bli så mye bedre akkurat nå <3



Den kjekkeste mannen i hele universet <3



onsdag 14. mai 2014

Jentekveld og 17. mai planer.

I går brukte jeg dagen på å vaske hele kjøkkenet, inni skuffer og skap, kaste og sortere, gnikke og gnu..
For en jobb det er, og så utrolig mye rart man sparer på..
Kjøkkenet ble hvertfall gullende rent og det var en deilig følelse å kunne vite at det var tatt for denne gangen..

På kvelden dro jeg til jentene, det er alltid like koselig med slike jentekvelder, selv om det drøyer ut en del ;)
Jeg var ikke hjemme før kvart over 1- halv 2 i natt, men det gjør ingen ting når min fantastiske kjære tok niste smøring og fikk sendt seg selv og ungene avgårde..

Så for første gang på leeeeeenge sov jeg helt til halv ti før jeg sto opp..
Jeg kan vel ikke si at energien er på topp akkurat, så dagen i dag har egentlig gått til små pusling i hagen, tid på nettet og en del kaffe, men etter innsatsen i går så tenker jeg det går bra, får heller sette inn støtet igjen i morgen ;)

Jeg har det så utrolig fint for tiden, alt går liksom min vei føles det som.
Jeg har fått sommerjobb så økonomien i sommer er i boks, i og med at jeg endelig er ferdig på NAV fra juni av :D
Jeg har en helt fantastisk familie og bonusbarn som i seg selv gjør dagene herlige.
Dagene mine er fylt av spontane klemmer, herlige samtaler og rutiner når vi har ungene og det er så deilig..
Også har jeg den fantastiske mannen som jeg snart har delt to år med..
Gud tenk det da, det er snart to år siden jeg gikk inn i mitt nye liv, to år som har vært fylt med glede, kjærlighet og så utrolig mange åpenbaringer..
Men det kan jeg skrive om i et eget innlegg hvis dere vil lese?

Resten av denne uken er det egentlig ingen store planer, skal på et møte ang pappa på fredag og mannen skal kanskje ut å fiske i helgen så jeg må finne på noe gøy på 17. mai alene :)
Vi er heldigvis ikke noe særlig begeistret for tog og store folkemengder, og det passer meg bra at han er så lik meg der..
Så 17. mai for oss er vel egentlig bare en fri dag (en så lenge) som vi kan kose oss litt ekstra på..
Men planen min er alltid å ha champagne frokost, for er det en ting jeg liker så er det å se 17. mai feiringen på tv, det er så koselig syns jeg..

Så planen min i år er rett og slett å stelle i stand en kjempe god frokost, et glass musserende og 17. mai på tv.
Også blir det vel litt jobb i hagen tenker jeg siden det er meldt så utrolig fint vær her nede..
Bilde: Da får jeg hive meg på selfie trenden jeg også da
Slenger med et selfie jeg :P
Min fantastiske leiremaske som jeg kjøpte i Tyrkia sist sommer *savn*..

* Vil dere ha et innlegg om tiden med min kjære fra start til nå?


mandag 12. mai 2014

Tannlegeangst..

Det er ikke mye som fremkaller den vonde klumpen i magen, hjertebanken, svetten, den alt for raske pustingen.

Det er ikke så mye som får meg til å våkne om natten med en følelse av at jeg må kaste opp, tårene i øynene på morgenen, og en mage som slår krøll på seg.

Det er ikke så mye som får meg til å kaste opp, miste matlysten og som får frem den altoppslukende uroen..

Det er ikke så mye som får frem skikkelig angst hos meg lenger, det er ikke som det en gang var..
Dette er ikke hverdagen min lenger, men av og til spiser denne angsten meg opp innvendig..

Idag skal jeg til tannlegen, bare en vanlig sjekk og ikke noe farlig sier alle til meg..
Men for meg er det farlig, for meg er det noe av det farligste som finnes og for meg er dette skummelt..
Eller nei... For kroppen min er det det...

Jeg har vært redd for tannleger hele livet, som liten klarte jeg å rive ned det meste av instrumenter hos tannlegen og måtte til slutt i narkose for å få den hjelpen jeg trengte (har jeg blitt fortalt).
Denne angsten har bare forverret seg, nå er den så ille at jeg trenger hjelp av beroligende midler for å komme meg til og få gjennomført tannlegetimene..
Værre er det de gangene jeg faktisk må gjøre noe..

Naturen har også vært så snille å gi meg arvelig svake tenner, tenk noe så fantastisk da..

Men jeg legger meg ikke ned for å dø selv om.
Jeg tenker at jeg egentlig er heldig, for dette er ikke lenger hverdagen min.
For før var det hverdagen min, før var det slik hver dag, denne intense angsten, uroen og smerten.
Oppkast flere ganger om dagen, dårlig matlyst, ingen konsentrasjon, ingen glede, ingen latter og ingen livsgnist..

Nå er det ikke slik lenger, bare noen få dager i året når jeg må gjennomføre ting som skremmer kroppen min så alt for mye, ting som setter ut kroppen min slik at jeg ikke lenger har kontrollen..
Men noen dager klarer jeg å komme gjennom :)
For livet mitt er 1000 ganger bedre en det var før....

mandag 5. mai 2014

Barn og teknologi.

Når jeg vokste opp måtte vi ut etter skolen, selv om det var regn, vi oppdaget gleden med å hoppe i sølepytter, vi klartret i trær og vi oppdaget naturen.
Vi tegnet og malte, lekte med dukker og biler, vi skrev dagbøker og vi leste bøker..
Vi kjedet oss og vi fikk utfordret oss vi opplevde mestring, kreativitet og oppdagelse iløpet av en dag.
Vi gikk turer i storm og vi fisket i finvær, vi bakte boller og leste høyt for hverandre.
Vi hadde bare 30 minutter hver dag med tv, ingen data og ingen mobiltelefoner.
Vi levde i steinalderen slik barn i dag sier..

For i dag er det tv, nettbrett, telefoner, data og DS.
Ungene opplever ikke lengere å bli kastet ut hver dag, leke i sølepytter, klarte i trær, kjede seg, lese en bok uten tvang eller male et bilde etter eget ønske..
Barn i dag har ikke tid til å gå ut, har ikke tid til å kjede seg og har ikke tid til å sette i gang fantasien sin selv..
For barn i dag blir underholdt på den ene eller den andre måten hele dagen..
Når ble lek ute OK å bytte ut med nettbrett inne?

Det er ikke uvanlig i mange hjem at barn har på tv mens de driver med andre ting, at barn ikke lenger bryr seg om hva som skjer på tv, det blir bare bakgrunnstøy, noe som står på..
Barn kan gjerne både sanger og replikker utenat.
Mange barn har fri tilgang til både nettbrett, tv, mobil og data iløpet av en dag, hvis de blir sendt ut må gjerne voksende være med fordi barna ikke lenger vet hva de skal finne på..

Mange barn har det slik, men slik nekter jeg å ha det her hjemme..
Joda tv står gjerne på fra morgen til kveld, det har det gjort siden jeg kom inn i bildet.
Men jeg skrur det av hvis ungene faktisk ikke bryr seg om hva som er på, ungene har ikke nettbrett her hjemme, de får ikke lov..
De kan låne far sitt av og til men da er regelen MAX 1 time om dagen, og da skal ikke tv stå på..
Ungene her i hus får ikke lov til å sitte på telefonen (jentungen har telefon, jeg syns det er for tidlig vel og merke) og spille mer enn 1 time, og da må hun velge mellom telefonen eller nettbrett..

Jeg er kjempe slem, for jeg kaster ungene ut når det er fint vær, jeg nekter de å se på tv når det er fint vær og jeg ber de leke med seg selv mange ganger de er ute..
Om ungene vil sitte på trappa eller leke med hverandre får de selv bestemme, men ut skal de..

Jeg finner frem maling, glassmaling, tegnesaker og srappesaker for å aktivisere de, jeg skrur av tv for å prate med de, jeg prøver å avvenne de fra tv..
For det er for mye tv, det er for lite lek og det er noe jeg mener må gjøres noe med..
For hva skal skje hvis barn ikke lenger kan leke selvstendig? Hvis barn ikke kan bruke fantasien?
Det er en skummel utvikling vi har bak og foran oss..
En utvikling jeg nekter å være med på, jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan for å få ungene til å være barn så lenge som mulig..
La barn være barn!! Og enda viktigere, lær barn hvordan å være barn.

For ansvaret ligger på oss, det er vi som bestemmer hvor mye ungene skal få bruke teknologien og hvor mye de skal være ute, det er vi som setter eksempler, det er vi som setter reglene og det er vi som setter grenser..
Hvis vi aktiviserer barna, hvis vi oppmuntrer og hvis vi skrur av teknologien så er vi på god vei.
Men vi må også bli flinkere til å la barn kjede seg, for da skrus fantasien på..