Det finnes fattige i Norge også...

Alle har vi hørt om fattigdom, men det er gjerne utlandet vi tenker på når vi hører ordet.
Nordmenn er flinke til å sende klær og gi leker til polen og andre land der det er behov for varmt tøy, vi gir penger til den plan fadder og redd barna og tenk på alle de fattige barna i Afrika som ikke har mat..
Det jeg føler vi glemmer er de norske familiene og barna som lever i fattigdom.
De som ikke har penger til å sende barna på skoleturer, la barna delta på aktiviteter eller har råd til nye varme vintersko.
Ja eller de som ikke har penger til mat, som må snu hver eneste krone og som ikke alltid kan gi barna lørdagsgodt eller bursdagsgaver.
For dette er realiteten, slik er det i mange norske familier men det blir ikke snakket høyt om...

Jeg gir heller klær som er for små til ungene, lekene de ikke lengere bruker, bamsene de er vokst fra til frelsearmeen enn å sende de av gårde til polen.
Jeg gir heller pengene jeg har til overs til frelsearmeen enn til redd barna, og hvis jeg har mye mat i frysen som jeg ikke får spist så kjører jeg det heller ned til frelsearmeen enn å kaste det.
For frelsearmeen deler ut mat, klær, leker og andre nødvendigheter til de som har behov for det.

Bare i Aust agder er det 2200 barn som lever i fattigdom, det er mange barn og det er mange familier.
Dette er personer som setter pris på det vi ikke lengere har behov for, barn som blir glade for lekene våre barn ikke vil ha lengere.
Dette er personer som du og jeg kan hjelpe bare ved å tenke oss om.

Så mitt råd, mitt ønske og mitt håp er at vi som har mer enn vi har behov for kan levere dette til frelsearmeen istede for å sende det til polen.
Ja stakkars barn i andre land, men jeg er så kynisk at jeg velger å tenke på de stakkars barna i VÅRT land først..

Jeg oppfordrer alle sammen til å gå gjennom klesskapet til ungene men også deres egene og pakk ned alt dere ikke bruker lengere, spør om ungene kan gå gjennom lekene sine å plukke ut noen få ting som dere kan gi til de barna som ikke har så mye leker, og kjør sammen til frelsearmeen for å overlevere dette..
På denne måten blir barna med på en god ting og de lærer at ikke alle har det like bra som det de har det..

Besøkt pappa og snart helg.

God helg alle sammen.
Eller for vår del er det vel egentlig ikke helg før til Søndag, for i morgen blir det sverige tur på oss.
Vi regner ca 3 turer i året å da har vi kjøtt i frysen gjennom hele året :)
Dagen i morgen starter klokken 5 og det blir en laaaang dag før vi kommer oss hjem, men heldigvis har vi noen som kan passe hus og hund for oss ;)

Snuppa er på overnattingsfest fra i dag til i morgen så hun skal ikke bli med, så da blir det litt kvalitetstid med Markus, noe som bare er bra..
Ungene trenger det av og til..

Idag har jeg vært innom pappa en tur, det er alltid med blandede følelser jeg reiser dit, for jeg vet aldri hvordan humøret hans er, og hvis han har en dårlig dag så ødelegger det fort noen dager for meg.
Men i dag hadde han en kjempe god dag og det gjør at jeg sitter igjen med et varmt hjerte, masse energi og en veldig god følelse.
Det er rett og slett deilig når det er slike dager, vi fikk pratet om barndommen hans og min, sett på bilder, lest avis, og spist lefser som jeg hadde bakt (og som ble godkjente).
Deilig rett og slett..

Huset er pyntet til jul også nå, så nå kan desember bare komme :)

Ellers så er jeg fortsatt ute etter et godt nytt bloggnavn som passer meg bedre, så hvis nettopp du har forslag må du gjerne skrive igjen en kommentar, legg med navn og mail, kanskje det er nettopp ditt forslag jeg velger og da vanker det en liten gave på deg :)

Gave til den som kommer på nytt blogg navn til meg.

Jeg har en stund nå følt av minveifremover ikke lenger passer meg og mitt liv som blogg navn.
Jeg startet denne bloggen for å blogge om veien min videre fra psykiske lidelser, masse angst, mot arbeid, veien ned i vekt og generelt om min vei frem mot det jeg ville kalle et verdig liv.
For når jeg startet denne bloggen følte jeg ikke helt at livet mitt ble sett på som verdig.

Nå sitter jeg her da og har et helt annet liv enn den gang.
Jeg har to reservebarn, en kjæreste som ikke bare er kjæresten min men også min aller beste venn, støttespiller og hjelp i hverdagen med mine problemer.
Jeg er ikke lengere interessert i å utlevere livet mitt på samme måte som før, fordi jeg nå har to barn jeg må ta hensyn til og verne så godt jeg kan.
Ikke det at jeg ikke vil at de skal vite om min fortid, for når de blir eldre vil jeg være åpen om hva jeg har gått gjennom, men jeg vil ikke at de skal oppleve å bli mobbet fordi stemoren deres har hatt de og de problemene.

Jeg er veldig nære å komme ut i arbeidslivet for fult, lappen og grei økonomi vet jeg vil komme snart og jeg ser på livet mitt som verdig.
Jeg er ikke lengere på jakt etter livet mitt fremover, jeg vil nyte livet mitt her og nå.
Derfor føler jeg navnet blir feil, det sier liksom ikke noe om MEG og mitt liv lengere..

Jeg er ikke klar for å slutte med bloggingen, for det er fortsatt en hobby jeg har, men på et annet plan enn før.
Derfor ønsker jeg tilbakemeldinger fra dere lesere som er innom, om det er første gangen i dag eller om du har fulgt meg en stund, så vil jeg gjerne høre hva du mener kan være et passende blogg navn videre..

Og for at dere skal være litt kreative kommer jeg til å gi en liten gave til den personen som kommer opp med navnet jeg velger å bruke.

Så alle dere fantastiske mennesker som er innom bloggen min, vreng hjernen deres og hjelp meg gjerne med å komme på et bra og passende navn :)

NOKA Kaffe.

Det skrives mye om protein kaffe om dagene, dette er noe jeg har prøvd selv og virkelig har blitt forelsket i.
Men i dag slo tanken meg, funker det med NOKA cappuchino istede for protein pulver?
Svaret er YES (litt påvirket av YES reklamene hehe).

Det ble fantastisk godt og frokosten min i dag ble en (jeg må vel begynne å kalle det noka kaffe? ) #NOKAkaffe og brødskive med ovnsbakt leverpostei og masse paprika..

Du lager en stor kopp på denne måten.

1,5 måleskjeer med cappuchino #NOKA pulver.
2 SS pulverkaffe.
Kokende vann.
Eventuelt stevia dråper i ønsket smak.

Bland kaffe og #NOKA pulver med litt kaldt vann og rør ut alle klumper før du tilsetter det kokende vannet og rører godt.
Nyt med god samvittighet <3

Det ble like godt som protein kaffe, og det vil sikkert funke med #NOKA sjokolade eller #caramell også vil jeg tro :)

God søndag..

Rødvin i glasset, ferke sunne kokosmakroner på bordet og julemusikken er på.
Da er det søndagskveld og roen har senket seg..

I går var jeg og mannen på en koselig date i Risør, vi spiste deilig biff på kast loss og gikk en koselig tur rundt i Risør med månen og stjernene som selskap.
Det er så herlig når vi kan gjøre slike ting sammen, sette av tid til å finne på noe annet enn å sitte hjemme å se på tv.
Nå er det snart tid for en ny uke med ungene, uken vil som alltid gå i et helt til onsdagen kommer, mandag og tirsdag går i et her med aktiviteter, lekser og storhandel så når onsdagen kommer er det deilig å vite at vi har ettermiddagen å roe ned på.
Etter jeg har begynt å jobbe så smått merker jeg det godt at jeg har behov for å slappe av litt når jeg kommer hjem, så da er det ekstra slitsomt på tirsdagen, da er det hjem, snu i døra og rett på storhandel før det er hjem å bade unger og lage noe rask mat, også er det jaggu natta for de små..

I går fikk mannen også handlet inn en del julegaver, jeg er også snart i boks så nå kan desember egentlig nytes mer enn i fjor, jeg har store planer om å bake peppekaker og kakemenn med ungene denne adventstiden, håper også på et juleverksted men vi må nesten se hva vi får til.

Ungene er her jo bare andehver uke og som oftest forsvinner helgene fort da ungene gjerne har planer, og når det da bare er helgene vi virkelig kan roe ned å gjøre slikt på så blir det vanskelig.
Men litt kakebaking skal vi få til..

Ungene får adventskalender av oss i år, 14 gaver hver skal etter hvert opp i gardingstangen :)

Jeg klør i fingrene etter å starte med pyntingen også, men må nesten vente til første desember føler jeg, selv om jeg gjerne skulle vært ferdig alt hehe..
Nå er planen å nyte roen, Tor Erik er hos onkelen sin å ser på kamp før de skal på trening, så jeg har fortsatt mange timer alene..
Deilig av og til..

Snart jul.

Nå nærmer julen seg fort kjenner jeg.
Dette året blir min første jul med ungene, og min første jul uten mamma og søskena mine.
Det blir altså en jul med forandringer, nye tradisjoner og som blir veldig ny for meg, det blir andre året jeg står for julemiddagen, men dette er noe jeg gleder meg veldig til selv om det sikkert vil føre med seg litt stress inni mellom hehe.
Jeg elsker å få positive tilbakemeldinger på maten jeg lager :)

Julaften for meg har alltid vært mamma og pappa sammen, selv om de ikke har vært gift siden jeg var 5 år feiret han julen sammen med oss.
Jeg våknet alltid til lukten av nytraktet kaffe og gul 3.
Pappa satt ved kjøkkenbordet å løste kryssord mens han røyket og drakk kaffe.
Mamma var stort sett små stresset med alt som måtte ordnes før middagen (noe jeg virkelig forstår nå).

Vi fikk alltid god julefrokost der alle satt sammen og spiste, masse godt pålegg og deilig brød var vanlig og frokosten tok laaang tid for oss små som gledet oss til første gaven som vi åpnet etter frokosten.
Så var det lunch som ofte var grøt som det ble laget riskrem av senere på kvelden.

Middagen var pinnekjøtt og pappa laget stort sett kålrot stappen, jeg husker vi alltid gikk å småspiste på det kalde pinnekjøttet ut over kvelden, det var vår lille hemmelighet.

Pappa kommer i år, noe jeg gru gleder meg til.
For han er ikke i så godt form lengere, både fysisk og psykisk så jeg er redd han vil bli veldig sliten men også forvirret og stresset, har han en dårlig dag kan han fort bli sur og tverr i tillegg..
Men ingen jul uten han <3

Jeg gleder meg til første jula med ungene, til å lage tradisjoner, til å føle på det å ha en familie og til å stelle i stand alt sammen.
Selv om det blir en uvant jul er jeg sikker på at det blir en fin jul <3

Hektisk helg.

God morgen og god mandag.
Det er ny uke og Desember nærmer seg litt for fort syns jeg.

Denne uken har det gått i et her hjemme.
På lørdag hentet vi lillesøsteren min for overnatting, hun og jentungen leker så fint sammen og det er akkurat som vi bare har et barn når hun er her, for da er det lite vi ser til de.
Lørdagen gikk med til lek og aktivisering av guttungen som kjedet seg litt når storesøster hadde overnattingsbesøk.

Mannen tok med seg Markus på kino og jeg satt i gang å bake lefser for første gang i mitt liv, jeg overtok pappa sin gamle takke for en tid siden og måtte teste ut denne.
Og jaggu klarte jeg det veldig bra også.
Men jeg savnet selskapet til pappa mens jeg holdt på og lyden av LP platene i bakgrunnen.

I går hadde vi familiemiddag med min side av familien her, da ble det kalkun med tilbehør og min aller første brune saus fra bunnen av.
Ja tenk det 24 år gammel og enda ikke laget brun saus, nesten en skam..
Men den ble kjempe god og det er virkelig noe jeg skal gjøre igjen, og igjen og igjen ;)
Ungene lekte ute helt til det ble svart mens vi voksende satt å kjadret over kaffe koppen..

Virkelig koselig å ha mamma og de her.
Pappa skulle også kommet men han var ikke helt i form og sto derfor over besøket denne gangen.

Denne uken er det jobb på tirsdag og onsdag igjen, litt ting som må ordnes og ellers bare kjæreste kos.
For det blir mindre tid til å være kjærester når vi har ungene og derfor utnyttes den uken vi har barnefri til dette, hvertfall fra min side ;)

Er det ønskelig med oppskrifter på noe av det jeg har laget i helgen?

Livet er verdt å kjempe for.

Jeg husker den perioden når jeg var lengst nede så utrolig godt..

Når jeg ble lei meg hver morgen jeg sto opp, kun fordi jeg fortsatt var i live..
Når jeg lå lenge i sengen etter jeg våknet og tenkte på at jeg ikke ville eller orket å leve mer, men hvordan skulle jeg få avsluttet dette?

Han jeg var sammen med (F) kom ofte inn og sa at koppen min med "godt for magen" te var ferdig, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å komme meg ut av sengen og starte dagen..

Jeg fikk ofte i meg noen slurk av teen før angsten satt skikkelig inn.
Full panikk angst uten at jeg noen gang fant ut HVA jeg hadde angst for.
Jeg springer på toalettet, hiver meg over skålen og brekker meg, oppkasten kommer ut, bare galle og varm te..
(F) kommer inn og legger klar papir for meg, og jeg tørker meg rundt munnen, så kommer andre runde.
Enda en gang kommer det galle, og slik fortsetter jeg helt til det er tomt inni meg..

(F) står bak meg hele tiden, tar frem papir, stryker meg på ryggen og sier at alt går bra..

Jeg går så ut på stuen, setter meg apatisk i sofaen og stirrer tomt på tv eller pcèn..
Inni meg kverner tankene igjen på hvordan jeg kan avslutte dette livet, hvilket live er det å leve når jeg ikke klarer noen ting?

Jeg later som ting er ok rundt meg, slik at jeg ikke skremmer (F) mer enn jeg alt har gjort..
Han spør om jeg vil være med ut med Asti eller på butikken.
Umidelbart kommer oppkasten tilbake, ny runde med å løpe på toalettet, tørke og gråte..

Jeg kommer meg ikke ut i dag heller..
Angsten river i meg fra jeg står opp til jeg legger meg.
Depresjonen tapper meg for krefter, jeg vil ikke dusje, stelle meg eller kle meg skikkelig..
Hvorfor skal jeg?
Jeg er jo ikke verdt noen ting..!

Igjen spør han om jeg vil være med ut, denne gangen reagerer jeg med sinne..
Jeg kjefter og kaller han de styggeste ting jeg kommer på, knuser det som kan knuses rundt meg.
Ja jeg blir skikkelig forbanna..
Men jeg skjønner ikke selv at denne sinnen ikke er agresjon, menpanikk angst..

Jeg roer meg ned, gråter og beklager meg.
Han sier at det går bra, men at jeg må slutte med dette..

Igjen kommer tanken om hva jeg gjør her.
Hvorfor må jeg ha det så ille?

Kvelden kommer, jeg er utslitt og går fortsatt i joggebuksen fra i går, ugredd hår og udusjet..
Jeg føler meg ekkel..
Legger meg på min side av sengen, (F) prøver å holde rundt meg men jeg støter han fra meg..
Hva vil han med meg?
Jeg er ikke verdt noen ting..

Jeg gråter stille for meg selv, helt til jeg sovner av utmattelse..

Så åpner jeg øynene på ny, en ny dag begynner akkurat som i går..

Dette var min hverdag så alt for lenge..
Hver eneste dag i over et halvt år hadde jeg det slik, samme tankene, samme følelsene og sammen utbrudda...

Men så var det noe som endret seg, plutselig våknet jeg opp en morgen uten og tenke på å ta livet mitt..
Dagen fortsatte som vanlig men det var et steg.
Så våknet jeg opp og kunne gå helt til 14 før jeg kastet opp, enda et steg.

Så kastet jeg bare opp når jeg skulle møte noen, jeg sluttet å kaste opp på morgenen kun fordi jeg var redd..
Enda et steg..

Og slik fortsatte det helt til i dag..

Nå er jeg kvitt depresjonen 98%, altså ikke helt men bort i mot..
Jeg vet at den lusker inni meg enda, og at det ikke skal mye til.
Men jeg kaster ikke opp lengere, jeg tør å gå ut så lenge noen er med meg, jeg klarer og la (F) holde rundt meg.
Og ikke minst har jeg fått hygienen tilbake igjen..

-----------------------------------------------------------------

Nå har det gått enda to år etter jeg skrev dette innlegget, og situasjonen er en HELT annen nå enn den gangen.

Jeg har fått meg ny kjæreste, nytt bosted, fått kontakten igjen med gamle barndomsvenner og mistet andre venner.
Jeg har sluttet hos psykolog, jeg har begynt å jobbe og jeg tar buss flere ganger i uken.

Nå starter jeg dagene men lykke, lykke over alt jeg har i livet, alt jeg har klart i livet og alt jeg vil klare videre i livet mitt, lykke over mine to reservebarn, over en mann som er fantastisk og som dytter meg i riktig retning og over alle små ting som jeg før ikke hadde energi til å legge merke til.

Livet mitt er rett og slett fantastisk og jeg kan si at kampen jeg har kjempet har vært verdt det.
Angsten er her i liten grad fortsatt, hvis jeg mister kontrollen så kan jeg kjenne snev av angsten, men det er sjeldent jeg får angst anfall, panikk angsten er borte, depresjonen er borte og jeg mestrer hverdagen både alene og sammen med andre.

Det har vært en kamp, en lang og tøff kamp som har kostet mye for meg og de nære rundt meg, men jeg har kjempet og jeg har overlevd.
Jeg er mange erfaringer rikere, sitter med mye kunnskap innen psykiske lidelser, noen arr etter dårlige valg, men jeg lever!!

Så min mening med dette innlegget er å vise dere som sliter, dere som ikke ser noe lyspunkt i livet at det faktisk vil bli bedre, det vil ta tid, koste mye av deg men hvis du kjemper vil du klare det!!
Livet er verdt å kjempe for, for når livet smiler til deg så er livet utrolig deilig...

 

Så fortsett å kjemp, fortsett å nyt, fortsett å elsk og fortsett å drøm!
Livet er hva du gjør det til selv <3

Begynt i ny jobb.

Hei alle sammen og god onsdag..
Her har uka bare flydd og jeg har tatt helgen alt, for jeg har nemlig startet i ny jobb denne uken.
Nå jobber jeg to dager i uken på en bolig med psykisk utviklingshemmede, siden jeg har fagbrevet som omsorgsfagarbeider, og elsker denne type jobb passer det meg perfekt og jeg kan alt nå si at jeg stor trives.

Nå har jeg jo gått hjemme siden jeg var ferdig på feel i sommer, og det har vært noen lange mnd der jeg ikke har hatt noe å gå til, derfor var det veldig godt å komme ut i arbeid igjen, få mestringsfølelse og ikke minst få noe ut av dagene.
Så klart blir jeg sliten når jeg plutselig må opp halv 6 på morgenen, dra fra huset klokken 7 og komme hjem klokken halv 4, men det er en god type sliten.
Også vet jeg at det er snakk om en innkjøring for å bli vant til det å jobbe igjen.

Jeg har jo ikke jobbet i helsevesenet på snart 4 år og de siste dagene har jeg innsett at jeg har savnet det å jobbe med mennesker, for når man jobber med psykisk utviklingshemmede får man så utrolig mye igjen for den jobben man gjør.
Nå er det som sagt helg for meg før jeg skal tilbake til Tirsdag igjen, men det er nok å ta seg til her hjemme også har vi barna denne uken så de skal endelig få sitt.
For det har nesten vært den største utfordringen, å ha energi til familien når jeg kommer hjem og er mer eller mindre utkjørt.
Men igjen er det denne innkjøringen :)

Nå er det middag også satser jeg på at det blir film med hele gjengen :)
Ha en fantastisk fin dag videre alle sammen :)

Forrett av kongekrabber.

Hei..
Nå er det lenge siden jeg har blogget her inne, det er rett og slett to årsaker til det.
Den ene er at det er utrolig kjedelig å blogge, og se at det er mange innom bloggen men ingen som tar seg tid til å legge igjen noen ord, og den andre er at jeg rett og slett ikke har hatt noen inspirasjon til å blogge.

For to uker siden hadde jeg og min kjære en romantisk date her hjemme, med forrett og hovedrett, vin og levende lys <3
Dette er noe jeg anbefaler alle kjærestepar å gjøre av og til, for man trenger ikke alltid gå ut å spise for å gjøre romantiske ting sammen.

Til forrett hadde vi kongekrabbe på to måter, på sprøstekt baguetter.

Til to trenger du:

• 2 kongekrabbe ben.
• 1 baguett.
• Smør.
• Salt.
• Sitron.
• Majones.

Det ene beinet (syns klo kan være misvisende så hvis jeg kaller det ben forstår alle at jeg ikke mener kloa men et av de mange bena) kokte jeg som vanlig og det andre stekte jeg.

Det som skal kokes må kokes en stund før da denne skal avkjøles.
Kok opp godt saltet vann og la beinet småkoke i 20 minutter, avkjøl godt.
Del det avkjølte kongekrabbekjøttet i biter og bland sammen med majones til det blir konsistens som rekesalat osv.

Det andre benet stekte jeg, dette var litt værre syns jeg da jeg ikke har gjort det før.
Klipp det rå benet forsiktig over en gang, og jobb sakte og forsiktig med å få ut kjøttet helt, ta forsiktig ut de brusk strimlene som ligger inne i kjøttet.

Rå kongekrabbe klar for steking.

Stek på lav varme i godt med smør til de er ferdige, beste måten for meg å se på det på var rett og slett å prøve kutte en bit.

Ha litt salt over på slutten.
Kutt krabbekjøttet i skiver når det er litt avkjølt.

Baguetten stekes som vanlig før den kuttes i skiver som så smørstekes i panna, på denne måten blir de gode og sprø med masse god smak.

Veldig dårlig mobil bildet men jeg kuttet den stekte krabba i skiver og serverte på baguettene.
Litt sitronsaft over og maten var klar.

Her kan det så klart serveres med litt salat under krabbekjøttet osv, bare fantasien som setter grenser her.