Jeg har kanskje et veldig spesielt syn på hvorfor vi er her, og hva som er meningen med mennesker.
Er vi skapt bare for å formere oss og that`s it?
Eller er vi skapt for noe mer, er det en baktanke for hver og en av oss`?
Jeg vil ikke si at jeg er så veldig kristen, jeg er ikke den som renner ned døra i kirken og som leser i bibelen, jeg kan ingen vers uten att og jeg vet ikke hvem som er hvem i bibelen.
Men jeg anser meg selv som kristen fordi om, jeg tror på at det er noe mer enn bare oss, jeg tror på at det er en mening bak det som skjer og jeg tror på at det finnes noe godt i hvert eneste menneske.
Jeg funderer også på mye, noen vil vel kanskje kalle meg dyp til tider, hvertfall når jeg først starter.
Men kanskje er det mer riktig å kalle det nysgjerrighet, for jeg har ikke alle svar, jeg er bare nysgjerrig på hva som er meningen med ting, jeg er reflektert og jeg ønsker å se ting fra flere kanter.
Jeg tror på at hver og en av oss som lever på denne planeten er ment for noe stort, at vi har en oppgave vi skal klare, at det er noe som er ment for oss.
Med noe stort mener jeg ikke å bli president eller konge, jeg mener ikke at vi alle skal ha millioner på konto eller perfekte hus.
Det store kan også være det mange ville kalt lite.
Hvis du tenker tilbake, så tror jeg vi alle sammen kan huske forskjellige hendelser som har hendt med totalt fremmede personer som har gjort dagen vår litt bedre og der det minnet har festet seg.
Selv har jeg flere av disse, slik som den ene gangen en eldre mann gav meg penger til brus/is eller kake (husker ikke eksakt hva det var) etter jeg hadde sittet på kafeè og sutret over at jeg ikke kunne få alt jeg ville ha.
Han gav meg pengene til det jeg ville ha og jeg fikk beholde resten.
Dette minnet har for meg brent seg fast, det var en fin gest og gjøre for et fremmed barn, og det gjorde at den dagen ble bra for meg (og ikke fult så bra for mamma).
Poenget jeg prøver å få frem er at små ting, ubetydelige ting for noen kan redde dagen for andre.
Et smil og et hei til en fremmed vil kanskje gjøre at den personen følte seg sett, kanskje den personen ikke hadde det noe bra og at akkurat det reddet dagen.
Selv hadde jeg flere slike oppturer når jeg slet som mest, det at andre mennesker så meg og hilste, hjalp med noe eller bare smilte kunne utgjøre dagen min.
Det er ikke alltid du trenger å gjøre noe ekstraordinært for at det skal være stort.
Noen er ment for å forandre verden økonomisk, andre er ment for å redde de som har havnet på skråplanet og noen er ment for å gjøre hverdagen til de som ikke blir sett bedre.
Men vi er alle ment for noe, og om du redder verden eller om du gjør at en person føler seg sett så er det stort, for de det gjelder.
Jeg tror også at det finnes en, maks to i verden som er ment for hverandre.
Noen finner den store kjærligheten tidlig og har det godt resten av livet, andre må prøve å feile før de finner den.
Men når du først har funnet den får du en ro som du aldri har opplevd før, du får en forståelse av noe nytt, en trygghet og en visshet om at dette er riktig.
Men i det "rette" forholdet må man også jobbe for å bevare det, man må møtes på midten, man må gjøre sin del av jobben for at forholdet skal gå.
Men hvis man jobber og er beviste på at dette forholdet vil man at skal vare, så blir det også et forhold fylt med harmoni, kjærlighet og gjensidig respekt, for å nevne noe.
Noen finner aldri denne store kjærligheten, men da var det kanskje ikke meningen.
For jeg mener at det er en mening med alt, det kommer noe til slutt noe godt ut av det som skjer (som oftest, sett bort i fra "unormal" død bla) noe som du kanskje ikke vil koble sammen med det som hendte men som ikke hadde skjedd om ikke du hadde opplevd det vonde.
For meg hjelper det å tro på disse tingene, den store kjærligheten, at vi er ment for noe mer enn bare å formere oss, og at det er en mening med det meste som skjer.
Dette hjelper meg med å komme gjennom tunge dager, dette er mine meninger og dette er det jeg står for.
Men jeg er åpen for diskusjoner og nye refleksjoner.
Jeg er åpen for andres meninger og andres tro, kanskje noen kan bidra til at jeg ser ting anderledes enn jeg gjør nå.
* Hva er dine meninger om den store kjærligheten, at vi er ment for noe og at ting skjer for en grunn?
Er vi skapt bare for å formere oss og that`s it?
Eller er vi skapt for noe mer, er det en baktanke for hver og en av oss`?
Jeg vil ikke si at jeg er så veldig kristen, jeg er ikke den som renner ned døra i kirken og som leser i bibelen, jeg kan ingen vers uten att og jeg vet ikke hvem som er hvem i bibelen.
Men jeg anser meg selv som kristen fordi om, jeg tror på at det er noe mer enn bare oss, jeg tror på at det er en mening bak det som skjer og jeg tror på at det finnes noe godt i hvert eneste menneske.
Jeg funderer også på mye, noen vil vel kanskje kalle meg dyp til tider, hvertfall når jeg først starter.
Men kanskje er det mer riktig å kalle det nysgjerrighet, for jeg har ikke alle svar, jeg er bare nysgjerrig på hva som er meningen med ting, jeg er reflektert og jeg ønsker å se ting fra flere kanter.
Jeg tror på at hver og en av oss som lever på denne planeten er ment for noe stort, at vi har en oppgave vi skal klare, at det er noe som er ment for oss.
Med noe stort mener jeg ikke å bli president eller konge, jeg mener ikke at vi alle skal ha millioner på konto eller perfekte hus.
Det store kan også være det mange ville kalt lite.
Hvis du tenker tilbake, så tror jeg vi alle sammen kan huske forskjellige hendelser som har hendt med totalt fremmede personer som har gjort dagen vår litt bedre og der det minnet har festet seg.
Selv har jeg flere av disse, slik som den ene gangen en eldre mann gav meg penger til brus/is eller kake (husker ikke eksakt hva det var) etter jeg hadde sittet på kafeè og sutret over at jeg ikke kunne få alt jeg ville ha.
Han gav meg pengene til det jeg ville ha og jeg fikk beholde resten.
Dette minnet har for meg brent seg fast, det var en fin gest og gjøre for et fremmed barn, og det gjorde at den dagen ble bra for meg (og ikke fult så bra for mamma).
Poenget jeg prøver å få frem er at små ting, ubetydelige ting for noen kan redde dagen for andre.
Et smil og et hei til en fremmed vil kanskje gjøre at den personen følte seg sett, kanskje den personen ikke hadde det noe bra og at akkurat det reddet dagen.
Selv hadde jeg flere slike oppturer når jeg slet som mest, det at andre mennesker så meg og hilste, hjalp med noe eller bare smilte kunne utgjøre dagen min.
Det er ikke alltid du trenger å gjøre noe ekstraordinært for at det skal være stort.
Noen er ment for å forandre verden økonomisk, andre er ment for å redde de som har havnet på skråplanet og noen er ment for å gjøre hverdagen til de som ikke blir sett bedre.
Men vi er alle ment for noe, og om du redder verden eller om du gjør at en person føler seg sett så er det stort, for de det gjelder.
Jeg tror også at det finnes en, maks to i verden som er ment for hverandre.
Noen finner den store kjærligheten tidlig og har det godt resten av livet, andre må prøve å feile før de finner den.
Men når du først har funnet den får du en ro som du aldri har opplevd før, du får en forståelse av noe nytt, en trygghet og en visshet om at dette er riktig.
Men i det "rette" forholdet må man også jobbe for å bevare det, man må møtes på midten, man må gjøre sin del av jobben for at forholdet skal gå.
Men hvis man jobber og er beviste på at dette forholdet vil man at skal vare, så blir det også et forhold fylt med harmoni, kjærlighet og gjensidig respekt, for å nevne noe.
Noen finner aldri denne store kjærligheten, men da var det kanskje ikke meningen.
For jeg mener at det er en mening med alt, det kommer noe til slutt noe godt ut av det som skjer (som oftest, sett bort i fra "unormal" død bla) noe som du kanskje ikke vil koble sammen med det som hendte men som ikke hadde skjedd om ikke du hadde opplevd det vonde.
For meg hjelper det å tro på disse tingene, den store kjærligheten, at vi er ment for noe mer enn bare å formere oss, og at det er en mening med det meste som skjer.
Dette hjelper meg med å komme gjennom tunge dager, dette er mine meninger og dette er det jeg står for.
Men jeg er åpen for diskusjoner og nye refleksjoner.
Jeg er åpen for andres meninger og andres tro, kanskje noen kan bidra til at jeg ser ting anderledes enn jeg gjør nå.
* Hva er dine meninger om den store kjærligheten, at vi er ment for noe og at ting skjer for en grunn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Ha en flott dag :)