HSG røntgen prosedyre.

Her er min erfaring av HSG røntgen.

Jeg ble ropt inn på undersøkelse rommet/røntgen rommet litt før 11, av en hyggelig eldre dame.
Hun forklarte meg litt om hva som skulle skje, og viste meg kateteret som skulle inn ol..

Jeg kledde av meg og fikk på meg en sånn sykehus skjorte, satt meg på undesøkelses benken og ventet.

Hun startet å gjøre klart alt sammen slik at det var klart til legen kom inn.

Legen var ikke en mann slik jeg hadde blitt fortalt, men en koselig dame i 30 åra.
Hun så at jeg var tydelig nervøs å fortalte da hele tiden hva hun gjore..

Først ble jeg vasket godt der nede, før hun førte inn "andenebbet" som de kalte det hehe..
Så var det tid for dette kateteret..

Her vil jeg så gjerne si at det ikke gjore vondt og at alt gikk greit...
MEN det gjore VONDT.

Jeg utrykker så og si aldri smerte når det bare er fremmede rundt meg, men når hun skulle presse dette kateteret (på 7mm tykkelse) inn i livmormunnen min, ja DA skrek jeg.
Jeg skrek vist nok så høyt at de på venterommet hadde hørt meg (flaut ja!!!).

Når hun blåste opp ballongen (som i full str er på str med en ert) var det minst like vondt, jeg kjente jeg ble svimmel og kvalm av smertene..

Smertene var ca slik:
Tenk deg at du får en q tips kjørt inn i livmormunnen (som faktisk ikke det er store åpningen på, ca 4-8 mm sa dem) og de PRESSER den inn.
Når de blåste opp ballongen kjente jeg at det presset i ryggen,magen og nedentil.
Jeg sa til og med at jeg trodde jeg måtte på do..

Når de startet å presse inn kateteret var det som lette mens smerter, men når de måtte dytte den inn siden livmormunnen var trang var det som å bli stukket av nåler..
Klarer vist nok ikke beskrive hvor vondt det var, men som sagt så skrek jeg..

Så måtte jeg legge bena ned fra disse holderene, noe som også var vondt for da ble det jo enda mer press på dette kateteret, jeg ble dratt oppover på benken slik at de kunne ta bildene..

Over til den soge nyheten..
Begge egglederene og eggstokkene mine er HELT åpene.
Livmoren så kjempe fin ut, og de kunne ikke si annet enn at alt var perfekt.

Så fort de dro ut kateteret var smerten så og si borte, eneste jeg kjenner nå er litt svake mens murringer..
Vi ble også oppfordret til å hoppe til køys masse fra og med dagen etter.

* Kommer jeg til å gjøre dette en gang til?
NEI!
* Var det verdt smertene for å finne ut at alt var bra?
JAAAAA!
* Er jeg glad jeg gjore det?
JAAAA!

Undesøkelsen tok forresten bare 20 minutter, selve "inngrepet" tok under 3 minutter..
Hvis du skal ta denne en gang, så ikke dropp det bare fordi det kan være vondt, det er så stor lettelse når den er over å du vet om alt er bra eller ikke..