Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om buss angsten min.
Siden jeg antagelig ikke er alene med denne angsten.
Siden jeg antagelig ikke er alene med denne angsten.
Jeg fikk et spørsmål om HVA jeg er redd for når det kommer til bussen, dette er vanskelig å svare for egentlig er det alt føler jeg.
Men jeg skal prøve å skrive ned noen punkter.
Men jeg skal prøve å skrive ned noen punkter.
- Jeg er redd for å ikke rekke busse, og derfor måtte løpe etter bussen for å få den til å stoppe.
- Jeg er redd for å ikke ha nok penger, enten fordi det er blitt dyrere eller fordi han/hun slår inn feil.
- Jeg er redd for å bli bedømt på bussen.
- Jeg mister kontrollen når jeg ikke vet hvem som kommer på og hvem som går av hvor.
- Jeg er redd for å glemme å ringe.
- Jeg er redd for å møte noen kjente.
- Jeg er redd for at overgriperene mine skal komme på bussen.
- Jeg er redd for å være alene på bussen fordi jeg har lest om kvinner som er blitt vondtatt av busssjoføren ( kanskje ikke mange men det har jo skjedd).
- Jeg er redd for å kaste opp på bussen.
- Jeg er redd for at noen skal sette seg ved siden av meg og jeg må spør om de kan flytte seg når jeg skal av.
- Jeg er redd for å ta buss på nye steder fordi jeg ikke vet hvor jeg skal ringe.
- Jeg er redd for hva andre tenker om meg.
- Jeg er redd for å besvime av angst.
- Jeg er redd for at andre skal se at jeg har angst anfall.
Ja jeg kan fortsette i det uendelige føler jeg..
Det er mye jeg er redd for ang buss og offentlig transport.
Men dette er også ting jeg er redd for når det kommer til taxi, men jeg må jo komme emg fra a til b.
Det er mye jeg er redd for ang buss og offentlig transport.
Men dette er også ting jeg er redd for når det kommer til taxi, men jeg må jo komme emg fra a til b.
Noen av symptomene jeg får er:
- Sover ikke natten før om jeg vet jeg skal ta bussen dagen etter.
- Starter med kvalme med en gang jeg står opp.
- hjertebank på vei til bussen.
- Kald svetter.
- Kvalm og kaster gjerne opp en gang eller flere på vei til bussen.
- Svimmel.
- Sjelver.
- Tankespinn.
- Hodepine.
- Anpusten.
- Flakker med blikket..
- Svetter.
- "glemmer" å puste.
- Stivner.
Det er som oftest dette jeg kjenner alle gangene, kan være flere ting også men det kommer jeg ikke på nå..
Dette er altså i korte trekk det jeg sliter med når det kommer til angsten min ang transport..
Men om jeg tar buss med Fredrik, Asti eller andre går det bedre, for da fokuserer jeg på alt annet enn angsten.
* Sliter du med transport angst?
Hvordan ser du på de andre som tar buss? Er du som meg er det med forferdelig liten interesse.Folk er folk,lissom. Sånn ser andre på deg også. Husk det.Du er bare en av mange i den grå bussmassen.
SvarSlettHvis jeg er alene vurderer jeg hver og enkelt jeg kan se forran meg for å flytte fokus, da ser jeg for meg hva de gjør, jobber med, ser etter tegn på at de er ukomfortable ol.
SlettDet er egentlig dette jeg er redd for at andre gjør med meg også..
Men ja mest sannsynlig bryr de andre seg ikke om meg og hva jeg gjør :)
Bare ikke så lett å tenke slik der og da desverre :)
Neida sånn er det ikke i den virkelige verden. Alle har nok med sitt. Dette har jeg vært gjennom med min tenåringssønn som sliter med angst. Etter å ha påpekt dette mange nok ganger har han skjønnt det og det funker.
SlettAltså fornuften min sier at det ikke er slik, men kroppen min er sikker på at det er slik, utrolig slitsomt men jeg vet at det ene og alene er trening som skal til for å vise kroppen at jeg tar feil :)
SlettFor ja man må bare bevise at det er slik mange nok ganger, og til slutt tror man og skjønner man at man klarer det :)
Akkurat sånn ja, jenta mi.Du har skjønnt det. Lykke til med busstreninga.Du kan ta bare noen små turer til kjente holdeplasser de første gangene, for så å utvide horisonten etterhvert.Det gjorde min sønn. Det her klarer du. Har ståltro på deg!!!!
SlettJeg har en ordning med psykologen om at jeg tar buss opp til timene og at hun møter meg med bussholdeplassen, første gangen hadde jeg med samboeren og broren min, andre gangen ble jeg fulgt til bussen men tok den alene, og neste tirsdag skal jeg gå til bussen og ta bussen alene..
SlettEr fortsatt langt igjen før jeg blir trygg nok til at hun ikke møter meg, men jeg har kommet langt syns jeg som klarer å ta den opp i det minste :)
Takk for at du tror på meg :) Betyr mye å høre at andre har troa :)
Hva med å øve litt utover det. Du må ha en gulrot i den andre enden. Hva er vel bedre enn at din elskede har tatt en tidligere buss og står og venter til du kommer etter. Kanskje med en piknic kurv på lur!? Dette er en passende vårsyssel nå fremover. Ikke vent at alt ordner seg første dagen."Øve, øve jevnt og trutt og tappert, det er tingen" Hørt den? Klem.
SlettJa det hadde jo gått an :) Har aldri tenkt på at han kunne dratt først..
SlettJa øve er viktig, men når jeg ikke tar bussen til og fra psyk timen øver jeg som oftest på de små tingene, som å bli trygg på å gå til og fra bussen, som å bli trygg på å vente på bussen ol..
Men ja jeg burde egentlig trygge meg selv på å ta bussen andre steder før jeg blir så "trygg" på å ta bussen til psyken at jeg ikke tør å ta den andre steder..
Klem<3
Ja, kjekt å kunne komme seg andre steder også ja. For om en stund så trenger du ikke dra til psyken, for du står på egne bein. Da er det resten av verden som venter på å få oppleve ditt søte, blide åsyn. God trening!
SlettTakk <3 ja en gang skal jeg jo slutte hos psykologen og da hadde det jo vært kjekt å kunne komme meg rundt :)
Slett