Har en følelse, og den er ikke mye bra.

Når man ikke får sove er det hvert fall ikke bra å begynne på musikk.
Jeg har nettopp (ja jeg er alltid sent ute) oppdaget sangen some die young og det er noe jeg aldri skulle gjort..

En dypere, sårere tekst enn denne kan jeg ikke tenke meg til..
Den treffer meg rett i hjerte på flere måter..
Noe jeg alltid har vært redd for er å miste Fredrik, ikke det at jeg har noen grunn egentlig til å frykte det men jeg er kjempe redd..
Altså jeg er den type redd som ligger våken å tenker på det fra tid til annen, som distanserer meg mer og mer i perioder fordi jeg er er sikker på at han skal dø..
Hvorfor og hvordan denne angsten er kommet aner jeg ikke.


Jeg er også redd for å miste søsken, venner og annen familie.
Denne sangen syns jeg passer inn og beskriver det jeg føler, selv om ikke alle er unge passer den liksom inn..

I will tell you story if you die, i will tell you a story and keep you alive.
Denne passer så bra til pappa, pappa og alle han sine historier<3

I will tell them to the children, if we have some.
Trenger jeg egentlig beskrive denne?

You better hold on, some many things i need to say too you, please don`t, don`t let me go, we said we would die together.
Trenger vel ikke forklare den heller?

(Jeg er ikke flink til å skrive engelsk, så dette er dirkete oversatt fra you tube)

Inatt har jeg en ekkel følelse, en vond magefølelse som sier at noe vil skje, at jeg må være våken, at jeg vil få en telefon, en beskjed eller NOE som gjør at jeg ikke får sove..
Jeg har kjent dette mye i det siste men ikke så sterk som i natt, og hver gang jeg legger meg ned går tankene samme stedet, ingen konkrete tanker men en stemme som sier at det skjer noe, det kommer til å skje noe veldig veldig snart.
Jeg må være forberedt jeg kan ikke kaste bort tiden på å sove.

Det høres og oppfattes helt merkelig ut, for hvis noe skal skje er det jo bra og være uthvilt, det er jo bra å sove uansett..
Men jeg klarer det ikke, jeg har prøvd alt jeg vet om fra hypnose CD som alltid fungerer til en halv imovane som også alltid fungerer.
Men ingen ting virker, alt kommer tilbake til denne følelsen..

Jeg er vanvittig redd for at mine misstanker skal bli bekreftet, at det skal gå som jeg har drømt, følt og tenkt den siste uken og litt til.
Jeg har sett for meg samtalen, jeg har sett for meg reaksjonen min, jeg har sett for meg hvordan jeg må  legge sorg til side for å hjelpe andre, jeg har drømt, tenkt og gått gjennom alt..
Det er min største frykt noen gang bortsett fra å miste Fredrik, og jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre for å forberede meg på noe som ikke kan forberedes på..


For uansett hvor klar jeg er over det, uansett hvor mye jeg forbereder meg vet jeg at dette kommer til å knuse meg, slå meg totalt ut og ikke minst sende meg inn i en sorg jeg ikke kan se for meg..
Nei nok prat om dette nå..
Det er bare en slik natt med tanker som man ikke vet helt hva er, og med denne følelsen.
Denne ekle magefølelsen som jeg hater mer enn noe akkurat nå..

Så istede for å sitte her å grave meg ned, istede for å prøve å sove litt setter jeg på dirty dancing og koser meg resten av natta, under dyna med gladfilmen som får meg til å ville danse :)

Ufattelig langt innlegg desverre, og jeg orker ikke legge ut nye bilder så det blir bare gamle som jeg har liggende..