Denne formen min altså, både psykisk og fysisk egentlig..
Kjenner at jeg er ganske frynsete for tiden, kroppen roer seg liksom aldri helt ned, jeg føler meg missforstått hver gang jeg åpner kjeften og har liten tro på meg selv..
Men jeg vet at det går over, det er bare en periode..
Forkjølelsen kommer sakte men sikkert, nesa klør og renner men så gir det seg mot kvelden igjen, vil heller bli skikkelig syk enn å sitte slik..
Imorgen skal jeg ha to psykolog timer på rappen pluss buss opp og ned..
Kjenner at det ikke er det kroppen min er klar for, angsten stiger til 7 bare med tanken...
Når jeg da også begynner å bli forkjølet (ja bortforklaringer) har jeg lite lyst til å gå "i dybden"..
Men jeg kan ikke ringe inn i dag å si at jeg ikke kommer fordi telefonen ikke er åpen i påsken, jeg kan ringe inn i morgen men da må jeg stå opp tidlig (men det er ikke det værste).
Det blir også jente kveld i kveld, kjenner at jeg helst vil legge meg under dyna å bli der i dag..
Ikke det at det ikke blir koselig, for jeg vet jeg angrer om jeg ikke drar.
Men jeg kjenner at jeg er så sliten for tiden, kroppen har nærvene i høyspenn uten at jeg vet riktig hvorfor, hodet tar til seg alt det negative og ingen ting positivt osv..
Men jeg kommer til å dra, dette er dagens trening og jeg vet at det vil bli super koselig<3
Men det er denne helvetes psykologdagen i morgen..
De har jo sagt at jeg ikke skal presse meg lengere enn jeg klarer, betyr det at jeg ikke skal ta bussen når jeg føler trang til å kaste opp alt nå pga angst?
Når jeg har vondt i magen siden jeg fikk påminnelse om timen, at jeg bekymrer meg om hvert skritt til bussen, turen med bussen og timene hos psykologene også bussen hjem...
Hele kroppen og magefølelsen skriker NEI mens hodet og fornuften sier at - Du kan jo ikke bare bli hjemme, de har jo satt opp time til deg og da må du jo gå-.
Kjenner at jeg er ganske frynsete for tiden, kroppen roer seg liksom aldri helt ned, jeg føler meg missforstått hver gang jeg åpner kjeften og har liten tro på meg selv..
Men jeg vet at det går over, det er bare en periode..
Forkjølelsen kommer sakte men sikkert, nesa klør og renner men så gir det seg mot kvelden igjen, vil heller bli skikkelig syk enn å sitte slik..
Imorgen skal jeg ha to psykolog timer på rappen pluss buss opp og ned..
Kjenner at det ikke er det kroppen min er klar for, angsten stiger til 7 bare med tanken...
Når jeg da også begynner å bli forkjølet (ja bortforklaringer) har jeg lite lyst til å gå "i dybden"..
Men jeg kan ikke ringe inn i dag å si at jeg ikke kommer fordi telefonen ikke er åpen i påsken, jeg kan ringe inn i morgen men da må jeg stå opp tidlig (men det er ikke det værste).
Det blir også jente kveld i kveld, kjenner at jeg helst vil legge meg under dyna å bli der i dag..
Ikke det at det ikke blir koselig, for jeg vet jeg angrer om jeg ikke drar.
Men jeg kjenner at jeg er så sliten for tiden, kroppen har nærvene i høyspenn uten at jeg vet riktig hvorfor, hodet tar til seg alt det negative og ingen ting positivt osv..
Men jeg kommer til å dra, dette er dagens trening og jeg vet at det vil bli super koselig<3
Men det er denne helvetes psykologdagen i morgen..
De har jo sagt at jeg ikke skal presse meg lengere enn jeg klarer, betyr det at jeg ikke skal ta bussen når jeg føler trang til å kaste opp alt nå pga angst?
Når jeg har vondt i magen siden jeg fikk påminnelse om timen, at jeg bekymrer meg om hvert skritt til bussen, turen med bussen og timene hos psykologene også bussen hjem...
Hele kroppen og magefølelsen skriker NEI mens hodet og fornuften sier at - Du kan jo ikke bare bli hjemme, de har jo satt opp time til deg og da må du jo gå-.
Hei:)
SvarSlettForstår veldig godt hva du snakker om og hvordan det føles....Det er et helvete! Jeg har selv slitt med sosialangst i mange år og andre typer av angst, men det som hjelper meg i hverdagene er å sette seg delmål og bruke *nøkler*. La meg forklare; hver gang det er noe man har lyst til å gjøre som man vet man ikke burde eller omvendt så slaø man stille seg følgende spørsmål: A- Hvorfor føler jeg det slik nå? B- Hva er konsekvensen av at jeg har lyst eller ikke? C- Hvordan føler jeg meg etterpå?...Disse nøklene fikk jeg av min terapeut og de hjelper veldig. De hjalp meg ut av shopping-helvete og de har hjulpet meg til å styre unna sjokoladen:)) Ikke hver eneste gang men såpass ofte at resultatene vises...det er det viktigste ikke sant:) Lykke til imorgen..uansett hva du bestemmer deg for:))
Smart med slike nøkler, har jeg faktisk aldri tenkt på..
SlettPrøver å svare jeg, kanskje det hjelper :)
A- Jeg føler det slik nå fordi jeg er sliten etter å ha lagt lokk på tankene om min far i gjennom hele påsken (tror jeg) og fordi jeg hadde glemt timen og derfor følte det ble kastet på meg..Mulig jeg også føler det slik fordi jeg ikke er helt i form?
B- Konsekvensene for at jeg ikke går er jo at jeg går glipp av to psykolog timer på samme dag, men hvis jeg går er konsekvensene at hele dagen i dag går med på å ha angst og gå inn i meg selv og derfor ikke klarer å fokusere på andre ting eller kose meg skikkelig i kveld.
Konsekvensene hvis jeg går er også en natt uten søvn, eller med minimal søvn, en morgen med oppkast (har alt kastet opp en gang i dag pga sterk angst) og utslitt i morgen etter timene pga buss opp og ned..
C- Hvis jeg går vil jeg være stolt men ufattelig sliten, og faktisk føle at det ikke var verdt det fordi det har kostet så mye krefter i dag og i morgen..
Hvis jeg ikke går vil jeg kunne slappe av i dag og morgen og sove greit.
Jeg vil uansett ha dårlig samvittighet, enten for pskologene eller for meg selv..
Hjalp litt å se på det slik men sliter fortsatt med å finne ut hva som er mest rett :)
Men jeg føler at det beste for MEG er å ringe i morgen for å avlyse timene..
Vet du; da skal du gjøre det som føles best for deg:)) Du har ikke noe igjen for å slite deg ut av dårlig samvittighet eller skyldfølelse...det slår bare tilbake på deg selv.
SvarSlettMye mulig at fordi du ikke er i form, så kommer dette altfor *brått* på deg og det er for mye følelsesmessige ting som skjer, da er det mye viktigere at du tar hensyn til deg selv og gjør det som er best for deg..uansett hva andre måtte synse og mene:) Det er noe som heter positiv egoisme:) Det betyr at man lar dårlig samvittighet være noe som andre dealer med....du gjør det som er best for deg...for DU skal og bør være det viktigste mennesket i ditt liv:))
Ja det er jo veldig sant som du sier..
SlettDet kommer ingen ting godt ut av at jeg skal stresse og kave med å komme meg dit, delta også ødelegge dagen i dag og dagen i morgen..
Det som gjør det så slitsomt er at jeg alltid setter andre før meg selv, andres meninger andres håp og andres behov, mine meninger,håp og behov har ingen ting å si for meg (noe jeg ser at er galt)..
Jeg tror nok jeg ringer opp i morgen for å si at jeg ikke kommer..
Eller jeg vet at jeg gjør dette, jeg må bare si det til magen min som er helt på tryne hehe..
Jeg kjenner jo på hele meg bortsett fra fornuften at jeg ikke orker og takler dette, psykologtimene skal jo gi meg noe ikke tappe meg totalt for krefter, det skal jo være noe jeg skal kunne bidra på, ikke bare sitte i en stol å gråte av utmattelse liksom..
Så jeg kommer til å ringe inn i morgen tidlig å si det som det er :)
Tusen takk for støtten, råd og oppmuntring, ikke minst bekreftelsen på at jeg faktisk har tenkt litt rett <3