Fødselen til Asti frem til nå.

Ca 21.00 var temperaturen til Asti 36,77 grader.
ca 21.25 var den steget til 36,85 (?)
Ca 21.45 var den oppe i 36,93.
Og 23.30 var den 37,05.

Når den er oppe i 37,5-38,5 kommer første valpen og det nærmer seg utrolig.

Asti er rastløs og veksler mellom å ligge utstrakt, vandre rundt i leiligheten, gravde litt, innom valpekassen og tilbake til sofan.
Det ser farlig ut som at fødselen skjer enten i sofan eller på gulvet, men hun skal få føde akkurat der hun vil.

Hun peser godt der hun ligger på bildet over her.
Og jeg må virkelig si at jeg får vondt av henne der hun ligger å puster tungt.
Valpene ser ut til å ha det godt i magen enn så lenge, de sparker og gir "lyd" fra seg om at de har det bra.
Asti er kjempe flink til å beholde roen og jeg er virkelig stolt av henne.

Vulvan har gått fra å være hoven og fast til å bli hoven og myk, enda et tegn på at det mest sannsynlig blir fødsel i natt eller morgen tidlig.

Selv sitter jeg med mens smerter og tygger ibux, men jeg klager virkelig ikke over smertene for det er nok ingen ting i forhold til det Asti skal gjennom.
Kaffetrakteren er alt blitt i bruk og 3. koppen er snart i kroppen.
Pizza er inntatt og cola står på bordet ;)
Røyk er hamstret inn, sigaretter til og med for jeg er ikke stødig nok på hendene til å rulle i kveld.
Jeg og Fredrik prater bra sammen og alt går kjempe flott med oss alle 3.

Jenta mi har det virkelig ikke godt nå.

Det blir som dere kanskje forstår en lang natt og mest sannsynlig en lang morgen dag.
Valpene kan jo komme når som helst nå men det kan også drøye ut helt til i morgen kveld.
Så her blir det å sove på skift slik at noen alltid er våkene og kan holde et øye med Asti.

Jeg vet heller ikke når jeg kommer hjem til mamma igjen, alt avhenger egentlig av hvordan fødselen går og hvordan valpene takler det å komme til verden.
Men jeg blir nok værende til Lørdag hvertfall, muligens hele helgen.

Heldigvis har jeg og Fredrik som sagt en god tone oss i mellom.
Vi har deligert oppgavene gjennom fødselen bra føler jeg og ting er ikke like unaturlig som de var helt i starten av bruddet.
Det beste er nok at jeg blir tryggere på at jeg valgte rett for oss begge når jeg dro.
For i det lange løp vil nok dette gjøre at vi begge vil utvikle oss i positiv retning og at vi kan beholde det gode vennskapet oss i mellom.