God morgen alle sammen.
Denne natten har vært slitsom på mange måter, igår hadde jeg som nevnt under her endelig litt mer energi, men på kvelden ble det plutselig for mye energi og jeg kom meg ikke i seng før klokken var over 24, sovnet gjore jeg ikke før i halv 1-1 tiden.
Klokken 2:24 så jeg på mobilen første gang, også klokken 3 også ble jeg liggende våken til klokken var 4 og jeg gav opp.
Så her sitter jeg da, lys våken, sulten og klar for å starte dagen.
Aller helst med høy musikk, frokost og deilig kaffe, men av frykt for å vekke huset må jeg nok vente 3 gode timer til før musikken kommer på.
Igår fikk jeg endelig tak i leilighet, så 1. juli flytter jeg ut fra mamma og inn i "egen" leilighet.
Det er en flott loftsleilighet med masse dagslys, stor stue/kjøkken, flott soverom og greit bad.
Liten veranda var det også der som jeg kan pynte opp med blomster og diverse etter hvert.
Leiligheten ligger veldig sentralt til og det er et minutt til både butikk, buss, pizza hus, park og bank.
Den ligger på en kant der jeg kommer nærmere noen venninner og lenger bort fra en del andre, men det ordner jeg alltid på en måte.
Eneste minuset er at den var helt umøbelert, så jeg må finne ut hvordan jeg skal få råd til å kjøpe alt jeg trenger.
Jeg kjenner at dette er veldig skummelt egentlig, hvertfall med tanke på alt som skjer rundt meg for tiden.
Så skal jeg på toppen av det hele flytte totalt for meg selv, til og med Asti blir ikke med i starten siden valpene fortsatt bor hjemme.
Plutselig skal jeg klare meg 100% selv, uten noen å lene meg på i hverdagen.
Eller jeg har jo noen rundt meg, men jeg forventer ikke og kan ikke forvente at de skal stille opp hver dag, og akkurat når jeg trenger de.
Det er jo dette som var målet mitt med å flytte ut fra Fredrik, at jeg skulle finne meg selv å lære meg å takle hverdagen og alt den bringer med seg.
Og det vil jeg uten tvil få gjort dit jeg flytter.
Jeg håper bare at angsten holder seg borte, at jeg skal klare å komme meg på butikken og på bussen.
At jeg skal klare å møte de andre som bor rundt meg der, at jeg skal klare å fungere som en normal person.
Det som bekymrer meg mest er vel om pengene strekker til, leia er ikke dyr, så det er ikke der det ligger, det ligger mer i det at jeg har en sterk angst for å ikke ha penger på konto til en hver tid.
Tilfelle rottefelle liksom.
Men det er også mye jeg ser frem til.
Jeg ser frem til å kunne få overnattingsbesøk ;)
Jeg ser frem til å kunne ha det akkurat slik jeg ønsker å ha det etter hvert, uten at noen skal blande seg inn.
Til å stå opp og nyte en kopp kaffe i fred og ro, sammen med radioen og dagens nyheter på nett.
Til å kunne sette meg på verandaen min med en bok i sola og bare slappe av.
Til å endelig kunne handle inn den maten jeg trenger og bestemme selv hva jeg vil spise hver dag.
Kunne være selvstendig og se at jeg faktisk klarer det.
Men skummelt, det kommer det til å bli.
Men jeg vet at jeg vil klare dette også.
Denne natten har vært slitsom på mange måter, igår hadde jeg som nevnt under her endelig litt mer energi, men på kvelden ble det plutselig for mye energi og jeg kom meg ikke i seng før klokken var over 24, sovnet gjore jeg ikke før i halv 1-1 tiden.
Klokken 2:24 så jeg på mobilen første gang, også klokken 3 også ble jeg liggende våken til klokken var 4 og jeg gav opp.
Så her sitter jeg da, lys våken, sulten og klar for å starte dagen.
Aller helst med høy musikk, frokost og deilig kaffe, men av frykt for å vekke huset må jeg nok vente 3 gode timer til før musikken kommer på.
Igår fikk jeg endelig tak i leilighet, så 1. juli flytter jeg ut fra mamma og inn i "egen" leilighet.
Det er en flott loftsleilighet med masse dagslys, stor stue/kjøkken, flott soverom og greit bad.
Liten veranda var det også der som jeg kan pynte opp med blomster og diverse etter hvert.
Leiligheten ligger veldig sentralt til og det er et minutt til både butikk, buss, pizza hus, park og bank.
Den ligger på en kant der jeg kommer nærmere noen venninner og lenger bort fra en del andre, men det ordner jeg alltid på en måte.
Eneste minuset er at den var helt umøbelert, så jeg må finne ut hvordan jeg skal få råd til å kjøpe alt jeg trenger.
Jeg kjenner at dette er veldig skummelt egentlig, hvertfall med tanke på alt som skjer rundt meg for tiden.
Så skal jeg på toppen av det hele flytte totalt for meg selv, til og med Asti blir ikke med i starten siden valpene fortsatt bor hjemme.
Plutselig skal jeg klare meg 100% selv, uten noen å lene meg på i hverdagen.
Eller jeg har jo noen rundt meg, men jeg forventer ikke og kan ikke forvente at de skal stille opp hver dag, og akkurat når jeg trenger de.
Det er jo dette som var målet mitt med å flytte ut fra Fredrik, at jeg skulle finne meg selv å lære meg å takle hverdagen og alt den bringer med seg.
Og det vil jeg uten tvil få gjort dit jeg flytter.
Jeg håper bare at angsten holder seg borte, at jeg skal klare å komme meg på butikken og på bussen.
At jeg skal klare å møte de andre som bor rundt meg der, at jeg skal klare å fungere som en normal person.
Det som bekymrer meg mest er vel om pengene strekker til, leia er ikke dyr, så det er ikke der det ligger, det ligger mer i det at jeg har en sterk angst for å ikke ha penger på konto til en hver tid.
Tilfelle rottefelle liksom.
Men det er også mye jeg ser frem til.
Jeg ser frem til å kunne få overnattingsbesøk ;)
Jeg ser frem til å kunne ha det akkurat slik jeg ønsker å ha det etter hvert, uten at noen skal blande seg inn.
Til å stå opp og nyte en kopp kaffe i fred og ro, sammen med radioen og dagens nyheter på nett.
Til å kunne sette meg på verandaen min med en bok i sola og bare slappe av.
Til å endelig kunne handle inn den maten jeg trenger og bestemme selv hva jeg vil spise hver dag.
Kunne være selvstendig og se at jeg faktisk klarer det.
Men skummelt, det kommer det til å bli.
Men jeg vet at jeg vil klare dette også.
gratulerer med ny leilighet!!
SvarSlettJeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver - dette fikser du lett som bare det :) Og, møbler finner du på finn, det gis bort masse fint!
SvarSlett