Ro, stillhet, kaffe og sol.
Alt ligger til rette for at hodet mitt kan tenke, kroppen føle og fantasien vandre.
Livet mitt har endret seg totalt siden mai, livet mitt har startet.
Det at jeg tok det steget, valget for meg selv og min fremtid var det beste jeg kunne gjøre.
Klart jeg viste at det kunne bli tøft, skummelt og nytt, men jeg hadde hele tiden god støtte rundt meg på alle kanter.
Mennesker som oppmuntret meg, bygde meg opp og gav meg det jeg trengte i den perioden.
Mennesker som viste at de var glade i meg og stolte.
Det er takket være meg selv og disse menneskene at jeg er kommet så langt som jeg har i dag.
Livet, ja jeg må stoppe opp av og til å spør meg selv hva livet egentlig er?
For i 2 år har livet mitt vært å gå hjemme, tro at jeg er/var syk, at jeg måtte ha hjelp og støtte til alt jeg gjore, alkohol var viktig for å kose seg med, belønne seg med, trøste seg med og bare for å ha noe å gjøre.
Mat laging, handling og planlegging var mitt lille friminutt, da kunne jeg bruke hodet til noe annet enn å gå i vakum.
Være oppe lenge og sove lenge, ikke vite hvordan vær det er ute før jeg bestemmer meg for å gå på butikken.
Mitt liv har vel egentlig stått på vent.
Nå ser jeg på livet som en bok med innledning.
Første siden er skrevet alt, men resten er blankt, livet er slik jeg former det.
Jeg begynner å leke med tanken på å smått starte å jobbe.
Jeg ser frem til å drikke kaffe på verandaen min, gå turer i parken, lese en bok akkurat når jeg ønsker det, høre på den musikken jeg vil høre på og se den filmen jeg ønsker å se.
Livet fremover ser jeg for meg at kommer til å bli kjempe fint.
Sommeren, høsten, vinteren, våren.
Jeg tror jeg kommer til å oppdage mange sider ved meg selv som jeg ikke trodde jeg hadde, jeg kommer til å overraske meg selv på mange måter og jeg kommer til å vokse veldig med det å være alene, ansvarlig for kun meg selv (og Asti) og ta de valgene jeg syns er best for MEG!
Drømmene mine, håpa mine og ønskene mine for fremtiden kommer stadig frem, alltid noe nytt jeg vil gjøre og oppleve.
Og nå kan jeg gjøre det, nå kan jeg klare det, det handler bare om prioritering.
Jeg ser også frem til å spise middag på verandaen sammen med "trygghet<3", jeg ser frem til å kunne få besøk i MIN leilighet, jeg ser frem til å gå turer, tilbringe kalde høstkvelder med en kopp kakao sammen med noen jeg bryr meg om.
Jeg ser frem til mye..
Livet vil alltid by på opp og nedturer, og noen nedturer vet jeg at kommer til å bryte meg langt ned, det har jeg fått erfart alt og det er ikke på langt nær ferdig enda.
Men akkurat nå ønsker jeg ikke bruke energi på nedturene, jeg sa at jeg trengte en dag eller en uke, og i går var uken min over, fra og med i går skal jeg se fremover frem til neste gang det smeller.
Nyte dagene, nyte gleden og nyte alt rundt meg.
Idag skal jeg skrive under kontrakten med leiligheten, idag skal jeg skrive den viktigste signaturen jeg har skrevet for meg selv noen gang.
Idag starter livet jeg selv skal skrive om.
Idag skal ting falle på plass...
Alt ligger til rette for at hodet mitt kan tenke, kroppen føle og fantasien vandre.
Livet mitt har endret seg totalt siden mai, livet mitt har startet.
Det at jeg tok det steget, valget for meg selv og min fremtid var det beste jeg kunne gjøre.
Klart jeg viste at det kunne bli tøft, skummelt og nytt, men jeg hadde hele tiden god støtte rundt meg på alle kanter.
Mennesker som oppmuntret meg, bygde meg opp og gav meg det jeg trengte i den perioden.
Mennesker som viste at de var glade i meg og stolte.
Det er takket være meg selv og disse menneskene at jeg er kommet så langt som jeg har i dag.
Livet, ja jeg må stoppe opp av og til å spør meg selv hva livet egentlig er?
For i 2 år har livet mitt vært å gå hjemme, tro at jeg er/var syk, at jeg måtte ha hjelp og støtte til alt jeg gjore, alkohol var viktig for å kose seg med, belønne seg med, trøste seg med og bare for å ha noe å gjøre.
Mat laging, handling og planlegging var mitt lille friminutt, da kunne jeg bruke hodet til noe annet enn å gå i vakum.
Være oppe lenge og sove lenge, ikke vite hvordan vær det er ute før jeg bestemmer meg for å gå på butikken.
Mitt liv har vel egentlig stått på vent.
Nå ser jeg på livet som en bok med innledning.
Første siden er skrevet alt, men resten er blankt, livet er slik jeg former det.
Jeg begynner å leke med tanken på å smått starte å jobbe.
Jeg ser frem til å drikke kaffe på verandaen min, gå turer i parken, lese en bok akkurat når jeg ønsker det, høre på den musikken jeg vil høre på og se den filmen jeg ønsker å se.
Livet fremover ser jeg for meg at kommer til å bli kjempe fint.
Sommeren, høsten, vinteren, våren.
Jeg tror jeg kommer til å oppdage mange sider ved meg selv som jeg ikke trodde jeg hadde, jeg kommer til å overraske meg selv på mange måter og jeg kommer til å vokse veldig med det å være alene, ansvarlig for kun meg selv (og Asti) og ta de valgene jeg syns er best for MEG!
Drømmene mine, håpa mine og ønskene mine for fremtiden kommer stadig frem, alltid noe nytt jeg vil gjøre og oppleve.
Og nå kan jeg gjøre det, nå kan jeg klare det, det handler bare om prioritering.
Jeg ser også frem til å spise middag på verandaen sammen med "trygghet<3", jeg ser frem til å kunne få besøk i MIN leilighet, jeg ser frem til å gå turer, tilbringe kalde høstkvelder med en kopp kakao sammen med noen jeg bryr meg om.
Jeg ser frem til mye..
Livet vil alltid by på opp og nedturer, og noen nedturer vet jeg at kommer til å bryte meg langt ned, det har jeg fått erfart alt og det er ikke på langt nær ferdig enda.
Men akkurat nå ønsker jeg ikke bruke energi på nedturene, jeg sa at jeg trengte en dag eller en uke, og i går var uken min over, fra og med i går skal jeg se fremover frem til neste gang det smeller.
Nyte dagene, nyte gleden og nyte alt rundt meg.
Idag skal jeg skrive under kontrakten med leiligheten, idag skal jeg skrive den viktigste signaturen jeg har skrevet for meg selv noen gang.
Idag starter livet jeg selv skal skrive om.
Idag skal ting falle på plass...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Ha en flott dag :)