Min vekt historie.

Jeg våger meg endelig til å fortelle hele min slankehistorie gjennom det siste året.

Det hele startet med at jeg innså at jeg måtte gjøre noe.
Jeg var langt i fra fornøyd med meg selv, selvtilliten var lik null og jeg ble rett og slett kvalm av å se meg selv.
Jeg hadde lest en del blogger om lavkarbo og fant ut at jeg skulle sette i gang.

Lavkarbo er kort fortalt en diett/livstil som dreier seg om å spise mest proteiner og fett, og minnimalt karbohydrater, spesielt de raske som ris, potet, pasta, mel, sukker, gjærbakst ol.

Jeg startet fult på, og det var en diett som hadde positiv virkning på meg.
Jeg har aldri spist så mye grønnsaker som jeg gjorde da og jeg spiste også mer proteiner og bra fett.
Desverre vet jeg ikke hvor mye jeg gikk ned i denne perioden, fordi jeg ikke tenkte tanken på å veie meg.
Men jeg holdt på med lavkarbo fra ca Mars 2011 til september/oktober 2011, litt fra og til.

Når jeg lånte vekten til mamma med meg hjem i juli-september (husker ikke akkurat når)  viste vekten meg 84 kilo.

April 2011.

Da hadde jeg gått ned en del iløpet av de måndene jeg hadde holdt på også, så bare med å gjette vil jeg tro at jeg kan ha veid mellom 89-95 kilo et sted.

August 2011.

I November fikk jeg min første pakke med NOKA, og vekten viste 79 kilo.
Med NOKA gikk jeg stabilt ned i vekt, jeg fikk mer energi og jeg likte maten.
Jeg spiste alt fra 1-4 måltider om dagen, alt avhengig av hva jeg gjorde iløpet av dagen.

Jeg husker når Januar kom og jeg skulle veie meg, jeg følte jeg aldri ville komme under 70 kilo, jeg hadde lenge stått stille på 72 og begynte å miste motet.
Skulle jeg aldri se 60 tallet?
Men så tenkte jeg tilbake, og snudde tankegangen min rundt til at jeg faktisk hadde gått ned nesten 10 kilo på bare 2 månder.

September 2011.

Sakte men sikkert gikk jeg ned og endelig så jeg 60 tallet.
69,68,67 osv, det gikk ned.

Desember 2011.

Nyttårsaften 2011.

Men nå er det viktig at jeg innrømmer alt mens jeg først er i gang.
For selv om jeg har vært kjempe flink å gått ned masse kunne jeg kommet i mål for lenge siden.
For jeg har vært flink med å holde dietten, men jeg har også stappet masse dritt i kroppen min mellom måltidene som jeg ikke har innrømt for meg selv eller andre.
Det har vært mye øl sommeren 2011 og også senere, men sommeren var spesielt ille.
Det har vært potetgull i ukedager og det har vært utskeielser.

Jeg kunne nok vært i mål før jul hvis jeg hadde gått inn for det, men det er ikke noe jeg kan endre nå uansett.
Og jeg har klart å ta av meg MANGE kilo på litt over et år.

Mars tror jeg dette var, 2012.

Nå viser vekten min nøyaktig 63,4 kilo, jeg er snart i mål.
Men så kommer problemet mitt da, at jeg ser det ikke selv!
Jeg ser fortsatt den overvektige, mindre pene jenta som oftest når jeg ser meg i speilet, jeg plukker fortsatt ut tøy i xl eller str 42/44 når jeg skal prøve tøy.
Jeg prøver å se det, og det er perioder der jeg faktisk ser at jeg ser bra ut, jeg kan se at jeg faktisk kan kalle meg tynn.
Hvertfall det jeg deffinerer som tynn...

Disse er tatt nå for en uke eller to.

Selv syns jeg forandringen jeg har hatt iløpet av et år har vært stor, og jeg er snart der jeg ønsker å være.
Målet mitt har egentlig vært 55 kilo, men det ser jeg nå at ville blitt for lite så nå er hovedmålet mitt 58 kilo, altså bare 5 kilo til ned så er jeg der vekten min bør være med tanke på BMI og slike ting.

Men bare jeg får strammet litt opp rundt omkring så er det det viktigste for meg.
Jeg er uansett snart i mål, og kan begynne å trappe ned på NOKA og trappe opp på vanlig mat.
Nå begynner kampen mot å holde seg på den vekten jeg ønsker, og en ting er sikkert, aldri mer om jeg skal over 65 kilo igjen ved mindre jeg eventuelt blir gravid en gang.