Selv pining, tårer og tuting.

Jeg driver seriøst med selv pining i dag.
Det er lenge siden det har kommet så mange tårer og det er i bunn og grunn min egen feil som er så dum at jeg setter på den ene klisse filmen etter den andre når jeg vet at min kjære er langt borte..
Spesielt filmen P.s i love you fikk meg til å stor tute, jeg har sett den mange ganger før, men alltid sammen med andre og da griner jeg sjeldent, men i dag rant tårene.

Når jeg da etter på er så idiotisk at jeg setter på kjærlighets sanger er det gjort, at det er mulig å savne noen så forbanna mye bare fordi du vet han er langt unna..
Jeg har jo vært alene lengere enn dette før, men da har han alltid vært en busstur unna, nå VET jeg at jeg ikke ser han før på søndags kvelden og det føles uendelig lenge til.
Det er vel slik kjærlighet er? Det uendelig store savnet når personen ikke er der og den store lykken når han er der..
Uansett så bestemte jeg meg rimelig fort gjennom rennende maskara at jeg måtte slutte med dette tullet, så da ble det komedie istede, men jo da Silje klarer å tute da også hun, for kjæresteparet ser jo så lykkelige ut, en varm armkrok osv, tuting på høyt plan..
Men nå er det slutt, så nå er det snart senga på Tor Erik sin side før jeg tar turen til pappa, mamma og søskena mine i morgen (pappa først så resten), da får jeg hvertfall ikke tid til å tenke på savnet..

Nå er det kveldsmat og tur med Asti før senga kaller, håper dere alle sammen har hatt en flott dag :D