Jeg har forandret meg.

Du har forandret deg sånn etter du ble sammen med Tor Erik...

Dette er en setning jeg har fått noen ganger, vel og merke fra samme person men ja nå er jeg litt lei av å få den slengt i tryne..

Ja jeg har forandret meg etter jeg ble sammen med han, for det første er det veldig vanlig å forandre seg litt når man går inn i et forhold, for man skal tilpasse seg begge veier, møtes på halvveien osv.
Men jeg har fortsatt ikke mistet Silje, jeg har heller funnet tilbake til Silje igjen.
Den Silje jeg var når jeg var ung og trodde livet var en lek, den Silje jeg savnet i mange mange år og aldri trodde jeg skulle møte igjen.
Den Silje som tør å si i fra, som skravlet i et sett, som så lyst på livet, som elsket livet og som hadde tro på seg selv!
Jeg har forandret meg til det bedre, jeg har forandret synet på en del ting, det har jeg.

Slik som fotball som mange påpeker til meg.
Jeg har aldri likt fotball før, det var en sport for idioter i mine øyner.
Men hva har jeg egentlig gjort for å gjøre meg opp det synet?
Jo hørt på alle andre, irritert meg over min egen far som valgte fotballen over oss og ikke gjort noe for å sette meg inn i det.
I starten følte jeg at jeg ikke hadde noe valg, han er glad i fotball og da hadde jeg et av to valg, se om jeg kunne like det, eller holde meg borte når han skulle se kamp.
Jeg testet ut det første, og etter jeg fikk satt meg litt inn i det har det faktisk blitt gøy, klart det at når 3. kampen iløpet av en dag kommer på skjermen er det ikke like gøy, men det er noe vi kan gjøre sammen, det er noe vi kan ha sammen og det er noe jeg kan lære noe om!
Ikke minst er det mye hyggeligere å sitte i armkroken hans i 90 minutter (+ noen minutter overtid) enn å sitte i et annet rom.
Det er ikke Tor Erik som har "tvingt" meg til å se fotballen, han har alltid sagt at det er mitt valg, jeg har selv tatt valget om å sette meg inn i sporten før jeg bestemmer meg om jeg likte det eller ikke.

Jeg har blitt tryggere på meg selv, jeg stoler mer på meg selv, jeg tør å håpe mer og jeg ser annderledes på ting nå enn før.
Dette er heller ikke noe Tor Erik har gjort egentlig, men han har fått meg til å innse at alt er mulig bare man ønsker det sterkt nok, han har fått meg til å tro på at jeg er god nok, at jeg duger, at jeg faktisk fortjener å ha det bra.
Jeg har selv gjort jobben for å komme dit jeg er nå, men det er klart at det ikke hadde gått like fort uten en støttende partner, som stiller forsiktig krav til meg som menneske, som oppmuntrer meg, som ikke duller med meg som jeg skulle vært et barn.
Jeg har angst men angst er ikke dødelig, den eneste måten å komme over angsten på er å oppsøke den.

Jo jeg har forandret meg, til det bedre vil jeg og mange med meg si.
Jeg begynner å finne Silje for fult, jeg ser hvor mye jeg har mistet av meg selv og hvor mye jeg må finne tilbake til, jeg tør å si mer i fra nå enn før, jeg stiller krav til meg selv men også andre.
Jeg tør å stole på andre igjen, jeg tør å innrømme at jeg har behov som er viktige at dekkes, jeg har forandret meg til det bedre, til et levende menneske som begynner å få kontroll over seg selv.

Takket være at jeg har en fantastisk mann som har hjulpet meg, og ikke gitt opp, at jeg har herlige venner som stiller opp å gir meg den sympatien jeg av og til trenger, at jeg har familie som sier og gjør det rette.
Takket være de rundt meg har jeg turt å prøve, men takket være meg selv har jeg kommet dit jeg er, for det er jeg som har tatt stega og valga, det er jeg som kaster meg ut i det, jeg som våger litt og litt mer.