Kjære pappa, jeg savner deg !!!

Jeg savner den du var, det du gav meg og det du sto for når du var frisk....

Men jeg tar til takke med det du er, det du tror du har og det du mener at du kan.

Selv om jeg vet at det du tror, føler og mener ikke er riktig i dagens samfunn, fordi du tror vi lever på 1970hundre tallet, du tror han som var din advokat fortsatt lever selv om dette er godt over 40 år siden og han var en god gammel mann den gang..

Jeg har ikke hjerte til å fortelle deg at du er på villspor.. jeg jatter med å sier at jeg skal sjekke det ut, søke rundt og ta en test, men jeg sier aldri noe om at du er dum, på jordet eller ute å kjører, for det vet du ikke og det treger du ikke vite.. For du glemmer det iløpet av dagen uansett...

Jeg savner deg.... PAPPA... JEG SAVNER DEG!!!!

Jeg savner å prate med deg, danse med deg, male med deg, være stille med deg..
Jeg savner alt med deg, jeg savner den pappaen du ER/VAR, ikke det barnet jeg har å ta vare på nå...
Jeg vet ikke lengere hva jeg gjør og hva jeg skal gjøre.
Alene med en som ikke har noen andre enn meg, fordi han har dyttet bort alle andre.
Jeg ser for meg begravelse, taler, sten, sted og avis annonse..
Jeg ser for meg en tom kirke fordi pappa ikke lengere har noen enn meg og min næreste familie..
Jeg ser for meg å stå alene fordi jeg er den eneste som husker og kjenner pappa på de gode sidene..
Jeg SAVNER PAPPA....

Men igjen, jeg vil ikke sitte med alt ansvar...