Happy valentine alle sammen :) <3
Er det mange som feirer valentingdagen der ute? Hva pleier dere eventuelt å gjøre da?
Jeg og min kjære har vår 2. valentinsdag i dag, i fjor koste vi oss med deilig middag og jeg fikk en nydelig rosa blomst av han, jeg var mer en fornøyd i og med at han aldri har feiret valentin, ikke en gang når han var gift..
I år jobber jeg jo, så vi har utsatt feiringen av kjærligheten til i morgen.
Da blir det igjen god mat, god vin også har jeg en liten ting til han.
Planen i morgen er å ha pepperbiff til middag og 3 desserter, tenkte jeg skulle prøve å lage en liten pavlova, sjokoladefondant og kanskje panacotta, det var hvertfall planen, så får vi se..
Nå har jeg snart vært sammen med min bestevenn, fantastiske kjæreste, samboer, klippe og støtte i 2 år.
For hver dag som går vokser kjærligheten min til han seg høyere og graver seg dypere.
Jeg føler vi har kommet inn i en god rutine den uken vi har ungene og hvis ikke det jeg føler for ungene er morsfølelse (noe jeg vet at det ikke er altså..) så gleder og gruer jeg meg til å kjenne på morsfølelsen når jeg får egene barn.
De kjekkeste guttene jeg vet om <3
For alt nå er jeg så stolt av ungene at jeg kan sprekke, redd for at noen skal gjøre de noe vondt, redd for at de skal skade seg, syns de vokser for fort, bekymret hvis de er syke eller har vondt, blir lei meg når de er lei seg, hjertet sprenges av kjærlighet når de kommer for å kose eller sier fine ting..
Jeg hadde gjort alt for at de ungene skal ha det aller best her i verden.
Min kjære er også fantastisk, han presser meg på de områdene han vet jeg tåler å bli presset, han holder meg trygg når han vet at jeg er utrygg, han gleder meg når han vet at jeg er lei meg, han trøster, prater, beroliger og får meg til å le.
Han er innerst inne en romantiker men lar ingen andre enn meg se det, han er også en mann som ønsker at vi rundt han skal ha det bra..
Han er min beste venn på alle måter og jeg føler meg helt trygg sammen med han.
<3
Jeg kan ikke se for meg et liv uten min kjære og barna, jeg kan heller ikke forstå hvordan jeg klarte å leve før jeg traff de.
For nå er livet så innholdsrikt, så fylt av glede og bekymringer.
Livet er verdt å leve å jeg gleder meg sånn til hver eneste dag.
Mest av alt er jeg glad for at jeg valgte å kjempe for livet når jeg var nede, for det er så verdt det når jeg ser på det livet jeg har fått..
I morgen skal jeg overøse min kjære med kjærlighet, god mat og hygge.
Jeg skal fortelle han igjen og igjen, akkurat som jeg gjør hver eneste dag, hvor utrolig han er, og hvor heldig jeg er..
Jeg skulle ønske kjærligheten kunne beskrives med ord, men det er umulig <3
Min store kjærlighet <3
Er det mange som feirer valentingdagen der ute? Hva pleier dere eventuelt å gjøre da?
Jeg og min kjære har vår 2. valentinsdag i dag, i fjor koste vi oss med deilig middag og jeg fikk en nydelig rosa blomst av han, jeg var mer en fornøyd i og med at han aldri har feiret valentin, ikke en gang når han var gift..
I år jobber jeg jo, så vi har utsatt feiringen av kjærligheten til i morgen.
Da blir det igjen god mat, god vin også har jeg en liten ting til han.
Planen i morgen er å ha pepperbiff til middag og 3 desserter, tenkte jeg skulle prøve å lage en liten pavlova, sjokoladefondant og kanskje panacotta, det var hvertfall planen, så får vi se..
Nå har jeg snart vært sammen med min bestevenn, fantastiske kjæreste, samboer, klippe og støtte i 2 år.
For hver dag som går vokser kjærligheten min til han seg høyere og graver seg dypere.
Jeg føler vi har kommet inn i en god rutine den uken vi har ungene og hvis ikke det jeg føler for ungene er morsfølelse (noe jeg vet at det ikke er altså..) så gleder og gruer jeg meg til å kjenne på morsfølelsen når jeg får egene barn.
De kjekkeste guttene jeg vet om <3
For alt nå er jeg så stolt av ungene at jeg kan sprekke, redd for at noen skal gjøre de noe vondt, redd for at de skal skade seg, syns de vokser for fort, bekymret hvis de er syke eller har vondt, blir lei meg når de er lei seg, hjertet sprenges av kjærlighet når de kommer for å kose eller sier fine ting..
Jeg hadde gjort alt for at de ungene skal ha det aller best her i verden.
Min kjære er også fantastisk, han presser meg på de områdene han vet jeg tåler å bli presset, han holder meg trygg når han vet at jeg er utrygg, han gleder meg når han vet at jeg er lei meg, han trøster, prater, beroliger og får meg til å le.
Han er innerst inne en romantiker men lar ingen andre enn meg se det, han er også en mann som ønsker at vi rundt han skal ha det bra..
Han er min beste venn på alle måter og jeg føler meg helt trygg sammen med han.
<3
Jeg kan ikke se for meg et liv uten min kjære og barna, jeg kan heller ikke forstå hvordan jeg klarte å leve før jeg traff de.
For nå er livet så innholdsrikt, så fylt av glede og bekymringer.
Livet er verdt å leve å jeg gleder meg sånn til hver eneste dag.
Mest av alt er jeg glad for at jeg valgte å kjempe for livet når jeg var nede, for det er så verdt det når jeg ser på det livet jeg har fått..
I morgen skal jeg overøse min kjære med kjærlighet, god mat og hygge.
Jeg skal fortelle han igjen og igjen, akkurat som jeg gjør hver eneste dag, hvor utrolig han er, og hvor heldig jeg er..
Jeg skulle ønske kjærligheten kunne beskrives med ord, men det er umulig <3
Min store kjærlighet <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Ha en flott dag :)