Valpene fra start til slutt.

Høygravid

Første valpen er ute<3

Sliten mor <3

Alle 5.

Sliten og lykkelig jordmor<3

Jeg er så utrolig glad for at jeg hvertfall fikk med meg fødselen til valpene, at jeg fikk vært med fra starten til valpene var født og litt til.
At jeg fikk tatt i mot noen av valpene og knyttet det båndet til de.

Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid hos valpene, men siden situasjonen er slik den er har jeg bevist valgt å bruke tiden min på andre ting.
Mye pga at det er unaturlig å være i leiligheten i byen pga situasjonen og enkelte private ting rundt den, men også fordi jeg vet at jeg ville ta det tungt jo mer knyttet jeg ble til valpene.
Ja jeg skulle ønske jeg hadde vært der mer nå, men selv om det er tungt nå når de snart drar vet jeg at det ville vært tyngre hvis jeg hadde vært der hele tiden.

                                         

Jeg har masse minner med de små, og bilder.
Jeg vet at jeg nok aldri vil få valper igjen med tanke på hvordan situasjonen er nå, og det kjenner jeg at er sårt da dette var et av mine store ønsker etter å bli gift og få barn.
Men man kan ikke få alt man ønsker seg.

Valpene vil hvertfall få et godt hjem, og jeg vet at de har hatt en god start på livet.

Selv om det blir sårt å ikke se de igjen blir det hvertfall godt å kunne sove inntil jenta mi igjen for første gang siden 6. mai.
Er det noe jeg har savnet de siste mnd er det å ligge inntil Asti om nettene, det er en ting jeg uten tvil skal gjøre mye av frem over.

Søteste valpene<3
Mamma er masse glad i dere alle selv om hun har sviktet dere litt i starten.

Jeg vil gjerne være der når (hvis) de 3 første drar i morgen, men jeg vet ikke om jeg burde.
Jeg tror jeg kommer til å ta det nokså tungt og er bekymret for om de rundt meg vil forstå.
Jeg vet om en som vil forstå og vite hva som skal til, men jeg vil helst unngå å komme i den situasjonen.

Nå er det snart natta på meg, datan skal skrus av og bildene legges ned.
Jeg har ikke godt av å skulle sitte å se gjennom gamle bilder mer kjenner jeg :)