Noen som forstår hva jeg mener?

Da var jeg blitt ferdig med alle kassene jeg kan pakke ut av frem til jeg får mer oppbevaringsplass.
Ting faller på plass rundt meg, jeg ser hvor enkelte ting skal ligge slik at det passer MEG best.

Nå som jeg har vært her noen timer alene, fått pusterom fra alt og alle for en stund, kunne sette meg ned med tankene mine å ta tak i en etter en er ting blitt mye bedre.
Alt jeg trengte var å la tårene som har lusket bak øyelokka renne fritt, la tankene flyte i luften og bare la alt surre slik hodet og kroppen trengte.
Det er rart det der, hvor mye det å gråte kan gjøre ting bedre.
Hvertfall er det slik med meg, hvis jeg holder gråten tilbake over lengere tid sliter dette på både humør, hodet og kropp.
Når jeg da først får utløp for den, lar den komme akkurat slik kroppen ønsker at den skal så føles det så deilig, det er akkurat som om hodet blir klart og du ser sola igjen etter en uke med regn.
Noen som forstår hva jeg mener?


Det er ikke det at jeg ikke har hatt det bra denne uken, for dette har vært en av de beste ukene mine på mange år.
Jeg har brukt masse tid med kjæresten og ungene hans, jeg har hatt jente kveld med Cathrine, jeg har pakket ned tingene mine, flyttet i leilighet, sett litt til valpene og i det hele tatt hatt en flott uke.
Derfor er det så vanskelig for meg å forstå hvorfor jeg plutselig ble så nedfor i går, for det var egentlig da det startet, min teori er at jeg rett og slett har prøvd å gjøre om på min egen tankegang for lenge, gått fra å være føre var til å være super positiv å ta alt som det kommer.
Når jeg da fikk bekreftet i går at det er bedre å være føre var for da blir ikke skuffelsen så stor gikk jeg litt i kjelleren.
Det har også vært masse bekymringer for alt mulig i går.

Sånn sovnet jeg med valpene i begynnelsen av uken <3

Men nå er jeg tilbake, hallo jeg kan jo ikke annet når jeg sitter i MIN leilighet og får sola i øynene..
SOL inn i leiligheten min, de som kjenner meg vet hvor mye det betyr for meg..
Jeg kjenner at smilet er på plass, de positive tankene er tilbake igjen, forelskelsen bruser like mye som den har gjort den siste tiden, den slutter aldri uansett hvordan humøret mitt er..
For sannheten er at jeg stort sett har det bra, men de stundene jeg sliter litt hjelper det å skrive, ergo kan det kanskje virke som jeg bare er deppa for tiden, og det er jeg langt i fra.
Men når jeg har det helt topp glemmer jeg bloggen fordi jeg nyter hvert sekund, ser dere?

Nå skal jeg fikse litt til her før det er dusjen også senga.
Imorgen håper jeg på å møte Helene litt, hilse på "mine" vakre valper også hjem til leiligheten for å handle litt mat, må vist ha mat for å overleve ;)