samvittighet, god eller dårlig?

Samvittighet.
Et ord de fleste kjenner til og et ord de fleste har minner til, et ord som for noen får det til å stikke i magen fordi det forbindes med dårlig samvittighet, et ord som brer seg som varme for andre fordi det forbindes med god samvittighet.
Uansett hva så har nok vi alle kjent på begge deler.

Men så kommer man av og til opp i et dilemma, der du kanskje får dårlig samvittighet fordi du tenker på deg selv først og setter andre i andre rekke.
Du gjør det som er riktig for deg, men hvorfor føles det da så galt?
Du tar valget, du godtar samvittigheten men det nytter ikke holde den på avstand hele tiden.
Av og til vil den slå tilbake, kjempe for å bli hørt, plage deg og pine deg for at du holdt den borte, uansett hvor rett det valget var for deg vil du kanskje tenke at du kunne,burde og skulle gjørt eller valgt anderledes.

Slik har jeg det akkurat nå.
Jeg har tatt et valg for min del, for mitt beste, for det jeg står for.
Men uansett hvor riktig det er for meg er den dårlige samvittigheten der, ikke hele tiden men av og til.
Den slår meg i magen, hugger seg plass dypt inne i meg og får meg til å føle meg som dritt.
Den forteller hvor udugelig jeg er som ikke gjorde det jeg skulle, burde og måtte gjøre, hvor egoistisk jeg er som satt meg og mitt først.

Den kommer når det passer seg minst, når tårene ikke burde renne, når tankene ikke burde tenkes, når følelsene ikke burde føles.
Den kommer alltid da, men hvorfor burde det ikke føles,tenkes og gråtes?
Kan det ikke føles, tenkes og gråtes uansett hvis man føler for det? Skal man være nødt til å ta hennsyn til alle andre om hvordan man selv kan reagere?
Svaret er nei! Men jeg handler ikke der etter.

Når den gnager som værst er da kampen må kjempes som mest også, kampen om å overbevise seg selv om at det er et riktig valg, kampen om å vinne over den gnagende følelsen, den dårlige samvittigheten fordi man ikke gjør det som blir forventet av omverdenen.
Den indre kampen som risper deg opp, som er tung og slitsom men akk så nødvendig.
Den kampen ingen andre enn deg kan forstå eller se.
Den kampen som kjennes så utrolig deilig ut når du vinner.
For jeg vinner, på lang sikt så vinner jeg alltid, noen ganger med en gang, andre ganger tar det litt tid.
Men jeg vinner, fordi jeg tør å kjempe!!!

Livet er tøft, det kan jeg skrive under på.
Ingen er perfekte, hverken som ene person eller familie, ingen vet nøyaktig hva som foregår bak fasaden i en familie eller venne gjeng.
Livet kan ta brå vendinger som du ikke så komme, som slår deg i bakken med all kraft, og du vil alltid ha to valg når det skjer.
Legge deg ned å gi opp.
Eller bestemme deg for å leve, kjempe, sloss og gjøre det du kan for å vinne over situasjonen.
For hvis du kjemper hardt nok, hvis du går inn for valget så vil du til slutt vinne!!!