Tenerife med barna+bilder.

Vi kom hjem fra en fantastisk uke på Tenerife i går, og jeg har så masse å fortelle, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne..

Derfor vil nok turen bli delt opp i noen innlegg for å gjøre det lettere å se tilbake på..

Jeg er så full av følelser, inntrykk, minner og deilige opplevelser at det føles ut som jeg skal sprekke, jeg har aldri følt det slik før..

Dette innlegget blir om reisen med barna, med mine fantastiske bonusbarn <3

(Det ble litt venting på flyplassen så heldigvis hadde vi nettbrett og DS)

Jeg hadde mine tanker om å dra med ungene, være oppå familien hvert sekund en hel uke, for det ble min, og vår første tur der vi skulle leve så tett inntil hverandre..

Jeg var redd for at ungene skulle sette seg på bakbena, være høyt oppe og ikke høre etter i det hele tatt.
Jeg var bekymret for at jeg ikke skulle få noe tid til å prate med Tor Erik, for at vi ikke skulle få tid til å være kjærester, for at jeg ikke skulle føle jeg hadde Silje tid og for at jeg skulle bli utslitt før turen var omme..

(På flyet ned)

Så feil man kan ta...

For turen har bare vært positiv hele veien.
Ungene har hørt etter, ja vi har omtrent ikke trengt å si noe til de fordi de oppfører seg så utrolig fint.
De har lekt masse sammen, badet sammen og løpt rundt sammen, så jeg og Tor Erik har klart å snike til oss en liten halvtime her og der mens vi begge to passer på ungene ;)

Vi har kommet så nærme hverandre alle sammen og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle bekymre meg slik..

(vakre bonusgutten min )

Før jeg reiste på denne turen var jeg veldig glad i barna, jeg kunne gitt de venstrehånden min hvis de hadde hatt behov for den.
Men jeg var også glad når mandagen kom og barneuken var over slik at jeg fikk kjæresten min litt for meg selv.
For det er ikke til å stikke under en stol at det er litt godt å ha voksentid og føle seg som første prioritert i et forhold av og til..

(Rød slush var en suksess )

Jeg hadde sett for meg at jeg skulle føle det slik når denne uken var over også, men her sitter jeg med tårer i øynene når jeg ser bilder av barna og kjenner at jeg mest av alt i hele verden skulle ønske de var her hos oss fortsatt, at jeg hørte barnelatteren rundt meg, at jeg hørte <Silje> bli sagt hvert 5. minutt..
Jeg savner de noe så sinn sykt at det kjennes ut som noen har revet ut hjertet, magesekken og tarmene mine på en gang, det er et tomrom jeg aldri noen gang har følt før..

Nå kunne de fått hva som helst av meg hvis de hadde trengt det, de har alt fått hele hjertet mitt <3

(fantastiske nydelig bonusjenta mi )

Vi har kommet så tett innpå hverandre på denne turen, og ungene stoler mer på meg enn noen gang, og jeg på de..
Det at barna kommer å kaster seg på deg for å få kos, sier at de er glade i deg, søker din oppmerksomhet, din trøst når natten er litt vanskelig, dine råd på situasjoner og dine meninger er så utrolig sterkt..
Når guttungen endelig lærte å svømme satt jeg med tårer i øynene og måtte jobbe hardt for å ikke begynne å gråte av stolthet på bassengkanten..

Når han knyttet sin første sløyfe følte jeg det på samme måte.
Når han smakte må ny mat, noe jeg vet at han ikke er glad i var jeg så stolt at jeg ville hoppe av glede..

Det samme når jentungen uten problem går å bestiller noe ved "baren", eller bytter håndkler der hun må prate engelsk kjente jeg at hun begynner å bli stor, at hun er ufattelig tøff og utadvent..
Den jenta der kommer til å komme så langt i livet hvis det fortsetter slik som dette..
Hun er så utrolig tøff og tar de fleste utfordringer på strak arm, hun hopper i det med begge bena og tar sats..
Hun har en omsorgsevne som er forbløffende og som ligner veldig på meg når jeg var liten, ja på det psykiske planet er det mange av mine positive egenskaper jeg ser igjen, og mange likheter fra når jeg var på den alderen..
Hun er så utrolig smart og lærer så ufattelig fort, det er nesten skremmende på en bra måte..

(vakringene<3 )

Ikke bare er de fantastiske, de er også så utrolig nydelige, når jentungen får et kamera foran seg poserer hun villig, virkelig fotogen med andre ord.
Guttungen er vel også fotogen på en måte, men han skal gjerne finne på tøys foran kamera ;)

Men ikke bare er de fantastisk nydelige, de er noen utrolig snille barn også..
Det har ikke vært noen krangling mellom de to eller noen situasjoner vi har måtte prate veldig strengt til de.
De hører etter første (av og til andre eller tredje hehe) gangen og gjør deretter..
Dette tror jeg ligger mye i at de vet at de ikke kommer noen vei heller, for har vi sagt noe så står vi ved det, og det vet ungene veldig godt..<3

Jeg er så stolt, glad og lykkelig over den nydelige familien jeg er så heldig å være en del av..
Livet mitt er så rikt og jeg føler meg nesten komplett (det eneste som mangler er jo en liten en ;) ).

Jeg har ikke blitt sliten i det hele tatt denne turen, energien har vært høyere enn noen gang og jeg har følt meg som den beste versjonen av meg selv..

Denne turen har virkelig vært den beste uken i mitt liv <3

Til sist må jeg jo skryte litt av min fantastiske kjæreste og bestevenn, for uten han hadde ingen ting av dette vært mulig..
Han er en så utrolig flink pappa på alle mulige måter og jeg er så glad for at nettopp han skal bli far til det barnet jeg en gang får og at det barne får dele min glede med denne familien jeg alt har..
Tor Erik er min store kjærlighet, min klippe, min beste venn og han jeg skal bli gammel med..
Han er alt jeg noen gang har ønsket meg og enda litt til..

Familien min er uten tvil alt for meg <3
Og nå ser jeg frem til mandagen kommer igjen slik at ungene kommer hjem...