Hei alle sammen.
Nå er det litt over et år siden det siste innlegget jeg skrev her inne, og det har skjedd så utrolig store forandringer i livet mitt.
Jeg er fortsatt en ung stemor, men nå er jeg også en biologisk mamma.
Den 14. August fikk jeg en perfekt, frisk og rask datter som fikk navnet Annabell.
Svangerskapet gikk relativt greit, sett bortsett i fra bekkenløsning fra Mars som gjorde at jeg ble sykemeldt fra April og ut svangerskapet.
Jeg fikk også svangerskapsforgiftning på slutten og lå 3 dager på sykehuset der jeg ble satt i gang helt på slutten.
Fødselen er det beste jeg har opplevd, og på langt nær så vond som jeg hadde trodd.
Lystgassen var himmelsk og jeg kunne lett ha fødet mange ganger til hvis alle fødslene mine blir som denne var.
Datteren min er verdens beste og mamma rollen er det jeg er født til.
Jeg nyter hver eneste dag og har til nå bare hatt en dag der jeg var skikkelig sliten, bortsett fra det har jeg alltid gledet meg over dagene selv uten mye søvn og med en klagete baby.
Annabell har sovet nokså greit om nettene, våken alt fra 0-3 ganger om natten for mat men da havnet hun gjerne i sengen vår og blir liggende der, noe vi alle trives med.
Store søsknene er helt fantastiske, og jeg har fått enda sterkere følelser for de også etter dette.
Det å se den kjærligheten og gleden de har til og for Annabell er rett og slett rørende, de er så genuint opptatt av at hun skal ha det best mulig.
Begge to viser en utrolig glede og beskyttelse trang ovenfor Annabell, og det gjør at jeg er trygg på at hun vokser opp med to gode storesøsken.
Livet mitt har virkelig blomstret det siste året, og jeg har utviklet meg så utrolig mye selv.
Forholdet er bedre enn noen gang og jeg er så stolt over mannen min og hvor flink pappa han er til alle tre barna.
Jeg kjenner at jeg savner å blogge, men jeg kjenner også at jeg ikke liker tanken på å blogge for mange skjulte lesere, så jeg blir veldig takknemlig for en liten kommentar :)
Nå er det litt over et år siden det siste innlegget jeg skrev her inne, og det har skjedd så utrolig store forandringer i livet mitt.
Jeg er fortsatt en ung stemor, men nå er jeg også en biologisk mamma.
Den 14. August fikk jeg en perfekt, frisk og rask datter som fikk navnet Annabell.
Svangerskapet gikk relativt greit, sett bortsett i fra bekkenløsning fra Mars som gjorde at jeg ble sykemeldt fra April og ut svangerskapet.
Jeg fikk også svangerskapsforgiftning på slutten og lå 3 dager på sykehuset der jeg ble satt i gang helt på slutten.
Lystgassen var himmelsk og jeg kunne lett ha fødet mange ganger til hvis alle fødslene mine blir som denne var.
Datteren min er verdens beste og mamma rollen er det jeg er født til.
Jeg nyter hver eneste dag og har til nå bare hatt en dag der jeg var skikkelig sliten, bortsett fra det har jeg alltid gledet meg over dagene selv uten mye søvn og med en klagete baby.
Annabell har sovet nokså greit om nettene, våken alt fra 0-3 ganger om natten for mat men da havnet hun gjerne i sengen vår og blir liggende der, noe vi alle trives med.
Store søsknene er helt fantastiske, og jeg har fått enda sterkere følelser for de også etter dette.
Det å se den kjærligheten og gleden de har til og for Annabell er rett og slett rørende, de er så genuint opptatt av at hun skal ha det best mulig.
Begge to viser en utrolig glede og beskyttelse trang ovenfor Annabell, og det gjør at jeg er trygg på at hun vokser opp med to gode storesøsken.
Forholdet er bedre enn noen gang og jeg er så stolt over mannen min og hvor flink pappa han er til alle tre barna.
Jeg kjenner at jeg savner å blogge, men jeg kjenner også at jeg ikke liker tanken på å blogge for mange skjulte lesere, så jeg blir veldig takknemlig for en liten kommentar :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Ha en flott dag :)